Deltakelse ved bisettelse

[En_Mamma]

Kan du fortelle meg hva som er vitsen med åpen kiste?

Hadde den vært lukket, så syntes jeg en minnestund er greit nok.

Vitsen med åpen kiste for dem som ønsker det er å få tatt farvel. Sett den avdøde, kysset, strøket på håret etc.

[Gjest mor i juni]

Jeg syns du skal respektere din samboers valg om at dette er for familien, du har som du sier ikke kjent ham så lenge, og jeg vil tro du ikke kjenner familien hans noe bedre..?

Dette kan være en avgjørelse hele familien har vært med på å ta, at dette er for privat til å innlemme andre utenom de aller nærmeste.

Jeg skjønner at du blir såret, men du må nok bare respektere det. En sier at du bør revurdere forholdet til denne mannen, det synes jeg er for drøyt...

Trøst ham når dere er alene du, det kan ligge mer bak enn du vet.

:-)

[Gjest mor i juni]

Kan du fortelle meg hva som er vitsen med åpen kiste?

Hadde den vært lukket, så syntes jeg en minnestund er greit nok.

Du ville åpenbart valgt lukket kiste. Men hvorfor er ditt valg bedre enn deres?

"...hele opplegget med åpen kiste er noe stort tull. Der ligger den døde i et rom under sykehuset, mens familien snufsende kretser rundt og glaner på et kritthvitt lik. En eller annen prest, og familie sier noen ord."

Alle som er uenige med deg er idioter, liksom..? Det høres sånn ut i det du skriver.

[Gjest dimi]

Er det ikke likskue som skal være i morgen, da? Bisettelse/begravelse pleier å være 5-15 dager etter dødsfallet.

[Gjest kolbøtte]

Kanskje ikke familien hans synes det er behagelig å ha en "ukjent" der, og at det er for privat til å innlemme henne.

Dette gjelder jo flere enn bare samboeren.

Dette svaret gjaldt det Pricilla skrev om at hun ikke ville ha med sin samboer på noe sånt fordi hun ikke ville la ham se henne lei seg...

[Gjest mor i juni]

Dette svaret gjaldt det Pricilla skrev om at hun ikke ville ha med sin samboer på noe sånt fordi hun ikke ville la ham se henne lei seg...

Å, sånn ja.. :-)

[Gjest selje]

Du bør snakke åpent med ham om dette i kveld, si at du gjerne er med og støtter ham, men hvis hans familie vil føle at det er "ubekvemt" med noen til stede som er såpass nye i familien, så er det selvsagt hensynet til disse som går først.

La ham ta avgjørelsen, han kjenner sin familie best. Men la ham vite at du gjerne er med.

Hvis moren hans allerede har sagt til ham at hun føler det er riktigst at du er med i begravelsen neste uke, men ikke i morgen, så bør dere følge dette.

Det virker ekkelt at du liksom "slåss om liket".

Dine følelser blir viktigere enn dødsfallet for hans nærmeste.

Kanskje du burde ranske hjerte og nyrer litt akkurat nå?

[Dorthe]

Det er jo ikke bisettelse som skal være i morgen, det er likskue. Det er det kun de nærmeste som er med på. Det er jo for at de nærmeste skal se den avdøde for siste gang og for å sjekke at det er riktig person i kista.

Det er jo begravelsen/bisettelsen som er for alle.

[tiliti]

Da jeg var tenåring og hadde kjæreste/samboer (dvs vi var forlovet) ville knapt slekta hans ha meg i begravelsen.

Men med min nåværende som jeg har bodd sammen med i 4 år, og har barn med var jeg tilogmed med da mormoren hans døde. Jeg var også på likskue (og ble invitert med flere ganger i påvente av begravelse). Og i selve begravelsen.

Det var fint, synes jeg.

[Gjest kondolerer]

Det virker ekkelt at du liksom "slåss om liket".

Dine følelser blir viktigere enn dødsfallet for hans nærmeste.

Kanskje du burde ranske hjerte og nyrer litt akkurat nå?

Var svaret ditt til meg?

[asterix]

Jeg ville blitt veldig forundret og følt meg satt utenfor.

Da jeg og mannen min hadde kjent hverandre i ca 2 år døde faren hans, og jeg var selvfølgelig med både ved likskuet og begravelsen. Og ved urnenedsettelsen var det faktisk jeg som bar urnen ut til graven og satte den nedi.

[shandy]

Vitsen med åpen kiste for dem som ønsker det er å få tatt farvel. Sett den avdøde, kysset, strøket på håret etc.

"Vitsen med åpen kiste for dem som ønsker det er å få tatt farvel. Sett den avdøde, kysset, strøket på håret etc."

Ja, og det respekterer jeg selvsagt, OG det var slettes ikke meningen å fornærme innskriver eller noe andre her.

Jeg skrev bare hva jeg mente om akkurat den biten.

[Gjest trist_stund]

Tusen takk for alle svarene. Ser at det er mange ulike meninger her, og det er vel ikke så rart, for ingen av oss er like.

Når det gjelder kommentaren om at jeg "slåss om liket", så syns jeg den var litt drøy.

Jeg var bare ute etter hva andre syns var "normalt" eller vanlig i slike sammenhenger.

Og det er ingen kamp med liket slik det ble fremstilt av Selje. Det hele går på forholdet mellom min samboer og meg og hvordan jeg hadde oppfattet at vi hadde det.

Jeg trodde at vi kunne dele både sorger og gleder, og jeg har lenge følt meg som en del av deres familie. Jeg har vært med ut og besøkt morfaren flere ganger. Han ville alltid ha en klem av meg og holdt meg fast. Sist gang jeg så han og han var "klar" (ikke neddopet av sterkt smertestillende) og vi skulle dra derfra, så tok jeg han i hånda. Han holdt meg fast og ville ikke slippe. Så jeg har liksom fått det inntrykket av at jeg har vært en del av familien, spesielt siden samboer'n min hele tiden forteller meg hvor godt absolutt alle i familien hans liker meg (det hadde visst aldri skjedd før) og moren hans som maser om at vi bør gifte oss og få barn. Derfor syns jeg det var litt sårt på en måte da det viste seg at jeg bare er en "ukjent" allikevel.

Nå har jeg en ny problemstilling hvis jeg kan kalle det det.

Begravelsen skal være til uka, og samboern min vil at både jeg og dattern min skal være med.

Kall meg gjerne overbeskyttende eller rar, men jeg er litt skeptisk til dette.

Døden er selvsagt en del av livet og det er kanskje greit å få vite hva som skjer, men hun er bare 4 1/2 år. Hun har bare vært på besøk hos besteforeldrene hans 2 ganger tidligere, og da ville hun ikke si hei til morfaren hans en gang, fordi hun var redd for han sa hun. Sikkert pga at han var veldig høy. Og så er hun generelt litt skeptisk til menn.

Syns dere det er riktig å ta henne med i begravelsen ? En eller annen gang vil hun jo måtte jo i begravelse, det er jo ikke til å unngå, men er det ikke litt tidlig når hun ikke en gang hadde noe forhold til avdøde ? Skal hun bare være med fordi det er sunt for henne å få vite om døden ?

[Gjest Pricilla]

Dette svaret gjaldt det Pricilla skrev om at hun ikke ville ha med sin samboer på noe sånt fordi hun ikke ville la ham se henne lei seg...

var ikke det jeg skrev da men...

har selvfølgelig sett meg lei meg - vi har bodd sammen i fem år! Men hadde ikke synes det hadde vært noe vits i å ha han ¨med i bisettelse, da ville jeg tatt farvel alene, og ikke hatt han å tenke på også. Selv om jeg har samboer betyr det ikke at jeg ikke trenger tid alene også. Hvis noen i familien min dør, vil jeg fordøye tanken og ta farvel alene uten forstyrrelser... sånn er jeg, og det gjelder ikke bare han, men alle.

[Gjest Pricilla]

Jeg ville satt et stort spørsmålstegn ved om han er den rette for deg om du ikke vil la ham se deg bryte sammen.

Hvorfor vil du skjule noen sider av deg selv for ham? Hjelper det ikke at han holder rundt deg når du er trist?

Skjønner meg ikke på folk som liksom er sammen, men ikke skal kunne dele noe sånt jeg da.

Skjuler ikke sider ved meg, det hadde jeg umulig klart i fem år. ikke det jeg skrev heller...

[Gjest husker ikke]

var ikke det jeg skrev da men...

har selvfølgelig sett meg lei meg - vi har bodd sammen i fem år! Men hadde ikke synes det hadde vært noe vits i å ha han ¨med i bisettelse, da ville jeg tatt farvel alene, og ikke hatt han å tenke på også. Selv om jeg har samboer betyr det ikke at jeg ikke trenger tid alene også. Hvis noen i familien min dør, vil jeg fordøye tanken og ta farvel alene uten forstyrrelser... sånn er jeg, og det gjelder ikke bare han, men alle.

Du pleier altså skyve han unna når du har det tungt? Er det ikke bedre å få litt støtte? Om enn bare bli holdt rundt?

Er jo derfor vi har kjærester bla annet da, for å ha noen i alle situasjoner som er der for oss. Leit å høre at han ikke er støttende for deg.

[Gjest papirtiger]

Du pleier altså skyve han unna når du har det tungt? Er det ikke bedre å få litt støtte? Om enn bare bli holdt rundt?

Er jo derfor vi har kjærester bla annet da, for å ha noen i alle situasjoner som er der for oss. Leit å høre at han ikke er støttende for deg.

Men herregud menneske, du sitter ikke med fasiten på hva som er riktig for alle. Forskjellige forhold, forskjellige behov.

Når noen dør, så er det naturlig at man viser hensyn til de nærmeste. Det betyr også å respektere deres ønsker.

[Gjest husker ikke]

Men herregud menneske, du sitter ikke med fasiten på hva som er riktig for alle. Forskjellige forhold, forskjellige behov.

Når noen dør, så er det naturlig at man viser hensyn til de nærmeste. Det betyr også å respektere deres ønsker.

Det må jo være noe spesielt å ikke ville ha partneren i nærheten når noen dør da, men så har vel heller aldri Pricilla gitt inntrykk av at forholdet deres er særlig bra...

[Gjest papirtiger]

Det må jo være noe spesielt å ikke ville ha partneren i nærheten når noen dør da, men så har vel heller aldri Pricilla gitt inntrykk av at forholdet deres er særlig bra...

Uff, du er patetisk. Føler du deg bedre av dette? Er det tilfredsstillende å tro at du er bedre enn en helt ukjent person?