Hvordan og når fortelle barna?

[Assisi]

Hei! Mannen min og jeg skal skilles. Vi har to barn, jente på 3 og gutt på snart 5.

De vet at vi skal flytte til Oslo, det skulle vi likevel. Men de vet ikke at når vi flytter (i juli) flytter mor og far hver for seg. Vi blir nærme naboer. Vi er gode venner, skal bl.a på ferie med barna i august sammen. Men vi er altså ikke kjærester lenger. Jeg lurer på ; når skal vi fortelle barna om dette? vi bor nå på bygda, og ønsker ikke å gjøre dette til tema - om vi kan unngå det. Derfor er det ikke offisielt ennå, og vi håper å kunne fortelle barna dette når ting skjer i praksis, nå bor vi jo under samme tak som før.

Den helgen vi flytter skal barna på hyttetur med besteforeldrene. Når de så kommer til Oslo, skal de jo til meg. Er det for sent å fortelle dem det når endringen alt har skjedd? Er det for tidlig nå? Hvordan går vi frem på en best mulig måte? Jeg ønsker å involvere dem i flyttingen, men vil ikke at de skal ta sorger på forskudd. Vente med å fortelle til de ser hvor fint vi får det, selv hver for oss. Hvordan forteller og uttrykker vi dette for de små?

[skorpionfisken]

Barn tar slike beskjeder helt naturlig dersom dere forteller det på en naturlig måte, og forteller det gjerne videre til alle som orker å høre på også, det er vel det dere vil unngå? Jeg synes ikke dere skal hemmeligholde det for omgivelsene, det er tross alt ikke noen skandale, og dere er hverken de første eller siste det skjer med.

Jeg ville ikke ventet til dere bare er flyttet. Her bor vi, og forresten pappa bor ikke her men der borte. Barna trenger ikke bli uroet heller dersom dere framstiller det som helt normalt at mammaer og pappaer bestemmer seg for ikke å bo sammen lenger. Kjenner barna noen med skilte foreldre som dere kan refere til?

Hva med å forklare at nå har vi funnet en plass sånn og sånn og bo. Der har de det og det, og rommet dere skal bo på er sånn og sånn. Der skal mamma og dere bo. Har dere bilder av den nye plassen å bo så er det det beste. Barn er veldig visuelle.

Så kan dere si at pappa skal også flytte til Oslo vet dere, men han skal bo på en plass litt bortenfor, Der er det sånn og sånn og det blir fint. Dere skal besøke pappa masse der han bor og sove hos ham men mamma skal ikke bo der.

Så kommer jo spørsmålene fra barna på hvorfor ikke pappa skal bo sammen med oss, og så videre, og da er det bare å ta det derfra. Mamma og pappa skal ikke være kjærester lenger men vi er begge to veldig glade i dere.

[laban]

Hvis dere uansett skal flytte fra dette stedet, er det kanskje ikke så veldig farlig om nyheten kommer ut.

Jeg har ikke erfaring, men synes barna bør få vite det av dere begge. Derfor bør det fortelles mens dere bor sammen. Barna kommer sikkert med spørsmål - ikke nødvendigvis der og da, men i tiden etter at de har fått vite det - og de spørsmålene bør dere begge to få anledning til å høre, og til å svare på. Da blir det lettere å forstå at dette er noe dere er enige om og at dere fortsatt - på et vis - hører sammen alle fire.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg tror aldri det er galt å fortelle sannheten til barn, også små barn. Men man bør tilpasse måten etter barnas alder.

Her høres det ut til at dere to foreldre har diskutert og er enige om de praktiske løsningene alt nå. Da er mye gjort.

Det viktigste for barna, at dere er enige om barna og ikke krangler om dem.

Jeg tror ikke det skader barn mer om dere involverer dem alt nå i deres planer. Det kan tvert i mot bidra til at barna får ta ut sine reaksjoner på dere foreldre mens dere enda bor sammen alle 4. Når dere så flytter til Oslo har også barna fått vært gjennom noe av sorgprosessen og er klare for en ny start.

Jeg vil fraråde dere å utsette informasjonen om bruddet til flyttedagen.

Vær sammen om å informere barna, og sikre at dere hele veien understreker at dere alltid vil være foreldre sammen om barna og at dere er glad i dem.

Lykke til!