Foreldre som ødelegger for sine barn ?

[Vakthavende]

Lurer på hva andre syntes om dette .

Vi har ei jente på 10 år, la oss si Ine som har blitt litt uvenner med ei jente hun går på skole med, kaller henne her Lisa.

Tror ikke det hadde skjedd, var det ikke for foreldrene.

Foreldrene er overbeskyttende og kjefter på andre unger så fort det er noe, og ikke er noe. De dikterer unger til å være sammen med Lisa og så lenge hun har noen å leke med, er det ikke så farlig om de andre "venninnene" har det.

Og et eksempel er når Ine, Lisa og 2 andre venninner, Tine og Line skulle til Tine etter skolen. De spurte Lisa om hun skulle være med, men det ville ikke Lisa. De andre hadde allerede avtalt dette, så de begynnte å gå, mens Lisa gikk andre veien. Rett etterpå kom Lisa kjørende med moren sin som kjeftet Ine og de 2 andre jentene huden full fordi ikke Lisa fikk leke med de, mens Lis satt i bilen og rekte tunge til de.

Et annet er at Ine og en annen venninne skulle lage selskap i gymsalen på skolen og invitere de andre jentene på skolen, også Lisa. Men siden det var et bursdagsselskap til ei annen i klassen nesten samtidig, så utsatte de selskapet fra den datoen de først hadde tenkt.

Da fikk Ine kjeft av faren til Lisa fordi di ikke ba Lisa. De hadde ikke bedt noen, og hadde planer om å invitere Lisa også, men dette trodde ikke Faren til Lisa på, så Ine dro hjem og var lei seg. For hun tar seg nær av det når noen kjefter. Det endte med at de droppet å ha skoleselskapet.

Lisa kom heller ikke i bursdagsselskap til Ine p.g.a. en liten krangel, mens Ine ikke hadde samvittighet til å bli hjemme fra Lisa sin bursdag. Hun hadde visst spurt veldigt pent om ikke Ine også kunne komme.

Ine og Lisa har vært venninner stort sett siden de var 6 år. Men b.l.a. fordi foreldrene stadig kjefter og er urettferdig overfor de andre barna, er det fler som nå ikke ønsker å være sammen med denne jenta.

Hun har visst også blitt ganske ufordragelig, for foreldrene kjefter og sørger for at de andre barna må leke med henne likevel. Dette har Lisa også gitt uttrykk for når hun har vært ekkel.

B.l.a. har hun spyttet diverse ting på Ine, og andre, f.eks. tomat, visklær m.m. og bare ledd av det og syntes det har vært morsomt og ikke stoppet når f.eks. Ine har bedt henne slutte.

Og Når Ine har vært med Lisa hjem har hun plutselig fått beskjed om å gå fordi enten Lisa bare har sagt det, eller fordi Lisa har hatt med seg , kanskje Line, og så ringt og spurt om det er greit at Ine er der også, og så har foreldrene sagt at Ine ikke har fått lov og være der.

Ei av venninnene til Ine hadde begynnt å gråte fordi hun hadde fått beskjed om at hun måtte leke med Lisa.

Vi prøver jo å lære barna å ikke mobbe eller holde noen utenfor, men vi har nå en tid sagt at ine kan gjøre som hun vil overfor Lisa, men at Lisa kanskje forandrer seg og blir greiere etterhvert, så hun skal ikke erte henne eller noe heller.

Nå er ikke Ine av typen som erter heller. Hun er ganske beskjeden, men har fått mange venner og sammen med andre jenter går det bra om de er 3-4 stykker også.

Av ei annen jente på skolen, Tine har vi også fått høre at foreldrene til Lisa og Lis asitter og prater stygt om Ine, så denne venninnen hørte det. B.l.a. ved middagsbordet

Tror Ine har blitt syndebukk fordi hun har blitt bestevenninne med Line, ei jente som Lisa og foreldrene helst hadde sett at var Lisa sin bestevenninne. Men Line har heller ikke noe særlig til overs for Lisa, fordi hun har blitt så ufordragelig, og hun også risikerer å få kjeft fra Lisa sine foreldre.

Det var forresten Line som gråt fordi hun måtte leke med Lis, selv om Lisa hadde vært ufordragelig dagen før.

Line spurte en dag om å sykle sammen med Ine til skolen, men p.g.a. at Lisa hadde vært ekkel mot henne, ville hun ikke sykle med Lis. Da Lisa ringte Ine og spurte om å sykle med de, sa Ine nei, for hun skulle sykle med Line.

Da gikk det ikke lange tiden, så ringt foreldrene oss, og sa det ikke var bra at Lis ble holdt utenfor. På det tidspunktet visste jeg ikke hva som hadde skjedd, så jeg fikk ikke sagt så mye. Ine fikk også kjeft for dette av foreldrene til Lisa.

Vi har også hørt om problemet med Lisa også fra noen av de andre foreldrene, og fra fler av jentene på skolen. Lisa er påvei til å bli holdt utenfor om ikke foreldrene og hun skjerper seg, men tror kanskje foreldrene ikke vil ta det særlig bra om vi sier de er skyld i mye av dette ?

Er av den mening at av og til blir barn uvenner, men så lenge det ikke er mobbing, så er det ikke grunn til å gripe inn. De blir som regel venner igjen ganske fort. Men dette er et større problem. Føler også at Ine til tider har blitt mobbet av Lisa.

Begynner å bli rimelig lei av at Lisas foreldre blander seg borti allt og kjefter på de andre ungene, selv om det oftest er Lisa som har skapt problemene.

Og ungene syntes selvfølgelig det er kjempeurettferdig.

Hva syntes dere vi bør gjøre med dette?

Hadde vært takknemlig for svar

[Gjest mor-til-gutt]

Jeg tror det er kjempeviktig at vi foreldre ikke blander oss inn, men lar barna selv ordne opp.

Min sønn kommer stadig med sånne "historier" fra skolegården, men jeg syns det blir feil at jeg og faren skal mene sånn og sånn. Barn er utrolig flinke til å skvære opp, og går det ikke så tror jeg alikevel det aller viktigste er at de selv velger venner.

Når foreldre kjefter slik du skriver her, syns jeg det er enda større grunn til å holde seg på god avstand. Dette sier mye om disse foreldrene, de ødelegger mye for datteren sin når hun ikke får snakke for seg selv og ordne opp. Hun er nok fryktelig bortskjemt og blir det bare i enda større grad med innblanding av sin mor og far.

Dette blir det dårlig resultat av, det kan jeg si sikkert. Hun evner til slutt ikke å ordne noe selv, og hvordan vil det da gå henne som ungdom/voksen?

Jeg velger som mor å lære min sønn til å være snill og rettferdig og utfra det ordne opp med sine venner selv. Går det dårlig noen dager får han heller slappe av og kose seg hjemme.

Her fungerer det fint på den måten.

[sjakktrekk]

Ble sliten av å lese innlegget og hvordan er det da for dere som opplever dette? At voksne folk ikke kan skjønne hvor mye de ødelegger for ungen sin...

Jeg tror alle de andre foreldrene må ta et oppgjør med foreldrene til Lisa... Virker som det er de som er de store stygge ulvene i dette... Og så er det synd på Lisa oppi det hele...som har blitt så ufordragelig fordi hun vet at alt blir som hun vil uansett hvordan hun oppfører seg.

Greit nok at man skal støtte og stå på for barna sine, men det får nå være grenser...

[skorpionfisken]

Jeg synes foreldrene til de andre jentene skulle samle seg hos en av dem, og så invitere Lisas foreldre hjem på kaffe.

Der skulle dere servere hele historien, be dem skjerpe seg og si at dere ikke finner dere i at de kjefter på deres barn. Er det ting som de synes er urettferdig i forbindelse med deres barn så får de kontakte dere voksne, så får dere vurdre når det er behov for å ta ting opp med barna deres.

[Gjest uten signatur]

Slike foreldre lukter gjerne lunta,og vil sikkert ikke møte opp på kaffe.

Det jeg ville gjort var å forfatte et brev undertegnet alle dere andre foreldrepar. Ikke spesifiser problemene i brevet, men bare si noe som at dere gjerne vil ha en felles prat hvor de dere sender brevet til er tilstede, for å diskutere de andre barnas felles problemer med deres datter. Så kan dere jo si noe om at det er med håp om at saken skal løses til alles tilfredsstillelse.

Mye sannsynlig vil de ikke møte til samtale, men da har de iallefall skjønt at det pågår noe, og vil kanskje tenke seg om litt iallefall. Så blir det kanskje rom for dialog når det har gått en stund. Og det at de ser at dere adnre står samlet gjør nok også at de skjønner at de bør tenke seg om.

Fortsetter problemene, får dere kanskje se rett til dem at de har fått sjansen til å løse det ved samarbeid, og vil de ikke det, så kommer de andre til å kutte ut både Lisa og foreldrene. Og at det burde de overveie sterkt, siden det er Lisa som blir taperen.

Det er også en ide å ta det opp med helsesøster på skolen. Hun kan kanskje snakke med foreldrene til Lisa på deres vegne hvis dere ikke når fram. Helsesøster kunne få lese innlegget ditt her, samt få kopi av brevet til foreldrene.

Lykke til!

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Slike foreldre lukter gjerne lunta,og vil sikkert ikke møte opp på kaffe.

Det jeg ville gjort var å forfatte et brev undertegnet alle dere andre foreldrepar. Ikke spesifiser problemene i brevet, men bare si noe som at dere gjerne vil ha en felles prat hvor de dere sender brevet til er tilstede, for å diskutere de andre barnas felles problemer med deres datter. Så kan dere jo si noe om at det er med håp om at saken skal løses til alles tilfredsstillelse.

Mye sannsynlig vil de ikke møte til samtale, men da har de iallefall skjønt at det pågår noe, og vil kanskje tenke seg om litt iallefall. Så blir det kanskje rom for dialog når det har gått en stund. Og det at de ser at dere adnre står samlet gjør nok også at de skjønner at de bør tenke seg om.

Fortsetter problemene, får dere kanskje se rett til dem at de har fått sjansen til å løse det ved samarbeid, og vil de ikke det, så kommer de andre til å kutte ut både Lisa og foreldrene. Og at det burde de overveie sterkt, siden det er Lisa som blir taperen.

Det er også en ide å ta det opp med helsesøster på skolen. Hun kan kanskje snakke med foreldrene til Lisa på deres vegne hvis dere ikke når fram. Helsesøster kunne få lese innlegget ditt her, samt få kopi av brevet til foreldrene.

Lykke til!

"...det at de ser at dere adnre står samlet ..." -- akkurat dette går igejn i flere innlegg. Jeg tror det vil være ekstremt provoserende å bli møtt av en slik front. Vil neppe komme noe godt utav det.

Hva med en mykere tilnærming: Prøv å få et møte der alle stiller på lik linje. Ikke alle foreldrepar mot ett. Så får det heller bli konfrontasjon der og da, vhis det ikke løser seg bedre.

Lykke til!! Det er jo kjempeviktig å ordne dette for alle barnas skyld ikke minst.

[Vakthavende]

Jeg tror det er kjempeviktig at vi foreldre ikke blander oss inn, men lar barna selv ordne opp.

Min sønn kommer stadig med sånne "historier" fra skolegården, men jeg syns det blir feil at jeg og faren skal mene sånn og sånn. Barn er utrolig flinke til å skvære opp, og går det ikke så tror jeg alikevel det aller viktigste er at de selv velger venner.

Når foreldre kjefter slik du skriver her, syns jeg det er enda større grunn til å holde seg på god avstand. Dette sier mye om disse foreldrene, de ødelegger mye for datteren sin når hun ikke får snakke for seg selv og ordne opp. Hun er nok fryktelig bortskjemt og blir det bare i enda større grad med innblanding av sin mor og far.

Dette blir det dårlig resultat av, det kan jeg si sikkert. Hun evner til slutt ikke å ordne noe selv, og hvordan vil det da gå henne som ungdom/voksen?

Jeg velger som mor å lære min sønn til å være snill og rettferdig og utfra det ordne opp med sine venner selv. Går det dårlig noen dager får han heller slappe av og kose seg hjemme.

Her fungerer det fint på den måten.

Ja, her sier du noe av det jeg vil frem til. Ungene er flinke til å ordne opp selv.

Går det så langt at en blir holdt utenfor hele tiden, og mobbet, er det klart man skal ta opp problemet. Men små krangler og uvennskap klarer de fint å ordne opp i selv etter ganske kort tid, men dette har utartet seg for mye.

Det har blitt sånn at foreldrene til Lisa blander seg bort i det minste.

Vår datter har også i enkelt tilfeller blitt utsatt for det jeg vil kalle mobbing og holdt litt utenfor av enkelte. Men ikke vil hun at vi blander oss inn på det, og ikke gjør vi det heller, for det har aldri vart over noen tid. Og det har som jeg sa blitt små enkelt tilfeller, og det er lenge siden nå.

Med Lisa er det visst i ferd med å utarte seg. Jeg snakket litt med Ine om dette i dag, og Lisa har visst blitt ertet endel for å være mammadalt. Når hun da responerer med at jeg skal si det til mamma, og blir sint, så fyrer det jo bare oppunder, slik at det nå ser ut til å bli mer mobbing.

Lisa er også rask med å slå eller dytte de andre barna om hun blir ertet littegranne, mens hun vel er blant de som hvertfall tidligere, ertet og mobbet mest.

Og som Ine sa, at nå er det ingen på skolen som liker Lisa, ikke guttene heller sa hun. Og jentene har snakket seg i mellom og flere har sagt at de er redde for å leke med Lisa, for da kan de risikere å få kjeft fra foreldrene hennes.¨

Det er jo synd på Lisa som har blitt oppdratt slik at hun ikke går sosialt sammen med de andre jentene, for de er egentlig en sammensveiset gjeng hvor alle frem til nå, har lekt med alle.

De har kunnet være 3-4 og fler sammen og lekt helt greit. Utenom Lisa, så er det skjeldent de blir uvenner, så det er her ikke de andre jentene, men foreldrene til Lisa som er hovedproblemet.

Får prøve å få snakket med noen av de andre foreldrene, og høre hva de mener. Problemet er at det er ikke så mange av foreldrene vi har så mye kontakt med.

[Vakthavende]

Ble sliten av å lese innlegget og hvordan er det da for dere som opplever dette? At voksne folk ikke kan skjønne hvor mye de ødelegger for ungen sin...

Jeg tror alle de andre foreldrene må ta et oppgjør med foreldrene til Lisa... Virker som det er de som er de store stygge ulvene i dette... Og så er det synd på Lisa oppi det hele...som har blitt så ufordragelig fordi hun vet at alt blir som hun vil uansett hvordan hun oppfører seg.

Greit nok at man skal støtte og stå på for barna sine, men det får nå være grenser...

Ja kan være enig i dette, vi får prøve og få snakket med noen av de andre berørte foreldrene.

Vi snakket om det for noen år siden også, at Lisas foreldre blandet seg for mye, og at det ikke ville være sundt for Lisa når hun ble litt eldre, men vi trodde jo de ville stoppe etterhvert.

Nå viser det seg at det ikke skjedde, og at det blir slik for Lisa som vi fryktet. Stopper det ikke nå, så vil det jo bli enda mye værre når de kommer i tenårene.

[Vakthavende]

Jeg synes foreldrene til de andre jentene skulle samle seg hos en av dem, og så invitere Lisas foreldre hjem på kaffe.

Der skulle dere servere hele historien, be dem skjerpe seg og si at dere ikke finner dere i at de kjefter på deres barn. Er det ting som de synes er urettferdig i forbindelse med deres barn så får de kontakte dere voksne, så får dere vurdre når det er behov for å ta ting opp med barna deres.

Vi får som sagt prøve å finne ut av noe. Problemet er av og til at man har det for travelt, i tillegg til at jeg har ugunstig arbeidstid, slik at det i denne situasjonen har blitt litt vanskelig.

Det er jo lettest å ta det, når en situasjon har oppstått også.

[Vakthavende]

Slike foreldre lukter gjerne lunta,og vil sikkert ikke møte opp på kaffe.

Det jeg ville gjort var å forfatte et brev undertegnet alle dere andre foreldrepar. Ikke spesifiser problemene i brevet, men bare si noe som at dere gjerne vil ha en felles prat hvor de dere sender brevet til er tilstede, for å diskutere de andre barnas felles problemer med deres datter. Så kan dere jo si noe om at det er med håp om at saken skal løses til alles tilfredsstillelse.

Mye sannsynlig vil de ikke møte til samtale, men da har de iallefall skjønt at det pågår noe, og vil kanskje tenke seg om litt iallefall. Så blir det kanskje rom for dialog når det har gått en stund. Og det at de ser at dere adnre står samlet gjør nok også at de skjønner at de bør tenke seg om.

Fortsetter problemene, får dere kanskje se rett til dem at de har fått sjansen til å løse det ved samarbeid, og vil de ikke det, så kommer de andre til å kutte ut både Lisa og foreldrene. Og at det burde de overveie sterkt, siden det er Lisa som blir taperen.

Det er også en ide å ta det opp med helsesøster på skolen. Hun kan kanskje snakke med foreldrene til Lisa på deres vegne hvis dere ikke når fram. Helsesøster kunne få lese innlegget ditt her, samt få kopi av brevet til foreldrene.

Lykke til!

Du har rett i mye her.

Det er nok ikke sikkert de ville møte opp, men jeg får nesten litt dårlig samvittighet av det,om alle foreldrene skal stå og anklage et foreldre par, da får de litt problemer med å takle det saklig, sånn jeg kjenner dem.

Tror de da ville føle at alle foreldrene var mot dem, og føle seg krenket, og ikke se rettferdigheten i dette.

Men får vi overbragt det på en grei måte, var neste alternativ også en god ide.

Noen ganger må man bare sette hardt mot hardt.

Og, det med helsesøster har jeg ikke tenkt på. Kanskje en god ide og ta det fra den vinklingen. Da kunne man kasnkje få flere råd om hvordan man bør gå frem, så alle parter kan bli fornøyd.

Takk for forslag.

Det ser hvertfall ut til at det er på vei til å utarte seg så mye, at Lisa, som også sliter skolemessig, fort kan bli venneløs. Og det er ikke særlig bra for noen barn.

[Vakthavende]

"...det at de ser at dere adnre står samlet ..." -- akkurat dette går igejn i flere innlegg. Jeg tror det vil være ekstremt provoserende å bli møtt av en slik front. Vil neppe komme noe godt utav det.

Hva med en mykere tilnærming: Prøv å få et møte der alle stiller på lik linje. Ikke alle foreldrepar mot ett. Så får det heller bli konfrontasjon der og da, vhis det ikke løser seg bedre.

Lykke til!! Det er jo kjempeviktig å ordne dette for alle barnas skyld ikke minst.

Tror du har et poeng der Engel.

Men nå må de voksene i denne familien snart lære og skjønne hva de gjør, og forklare barna sine at de ikke kan oppføre seg sånn som d e hittil har latt de oppføre seg.

Ine fortalte meg i dag at lillebroren i 2 klasse hadde spyttet på syklene til Ine og ei annen jente i klassen, Vera. Dette var det ei annen jente som hadde sett, og da hun sa det til Lisa, svarte Lisa at det var dumt han hadde gjort det på syklen til Vera, men ikke at han gjorde det på Ines.

Så det ser ut som familien der blir ganske lik og ufordragelig.

Ine hadde konfrontert Lisa med hva hun hadde sagt også, og spurt om hun mente det, men da hadde Lisa nektet for at hun hadde sagt det.

Mye problemer over ingenting, men det går utover barna, så det er ikke sundt. Særlig ikke for Lisa, som er i ferd med å bli ganske utstøtt p.g.a. en oppførsel som foreldrene har lagt opp til, og småsøsknene kommer etter i samme stil !

[Gjest uten signatur]

Du har rett i mye her.

Det er nok ikke sikkert de ville møte opp, men jeg får nesten litt dårlig samvittighet av det,om alle foreldrene skal stå og anklage et foreldre par, da får de litt problemer med å takle det saklig, sånn jeg kjenner dem.

Tror de da ville føle at alle foreldrene var mot dem, og føle seg krenket, og ikke se rettferdigheten i dette.

Men får vi overbragt det på en grei måte, var neste alternativ også en god ide.

Noen ganger må man bare sette hardt mot hardt.

Og, det med helsesøster har jeg ikke tenkt på. Kanskje en god ide og ta det fra den vinklingen. Da kunne man kasnkje få flere råd om hvordan man bør gå frem, så alle parter kan bli fornøyd.

Takk for forslag.

Det ser hvertfall ut til at det er på vei til å utarte seg så mye, at Lisa, som også sliter skolemessig, fort kan bli venneløs. Og det er ikke særlig bra for noen barn.

Jeg modererte meg litt i et forslag til det brevet i et nytt innlegg, men jeg la det visst i feil tråd.

Men jeg syntes nok at det kanskje ville være bedre å si noe om at dere ønsket å diskutere problemene barna har, og ikke nevne Lisa som et problembarn. Det vil vel komme fram i løpet av møtet allikevel. Så noen andre også bemerket dette.