Nettsjekking?!

[Gjest nysgjerrig på dette :)]

hei.

Har ikke prøvd meg noe særlig på slik nettsjekking for jeg innbiller meg at det er mange rare folk der!

Hvor på nettet går man? Jeg har vært innom spraydate og eros bare for å nevne noe. Men syns det virker så "slapt og kjedeligt" der.

Noen folk som har noen råd og tips å komme med? så får jeg testet dette også

[Gjest uhhyy]

www.dagbladet.no

[mrxx]

Mange rare?? Det er like mange rare folk på nettet som det er ute i verden ellers. Hvorfor skulle de som sjekker på nettet være mer rare enn andre?

[Gjest joihuhvfy]

Nettsjekking anbefales på det varmeste.

Men du må ha god tid, og regne med å måtte kysse et par ti frosker. (Og sikkert endel som syns du er en frosk også.)

Jeg møtte mange via forskjellige steder på nettet, har hatt profiler inne mange steder. Når jeg har vært på et sted en stund og blitt lei, har jeg slettet profilen og startet på nytt et annet sted.

Jeg har møtt som sagt en del menn. Ingen "raringer" som du definerer, for jeg har alltid snakket med folk pr telefon før jeg har møtt dem.

Hvis jeg får en dårlig følelse har jeg latt vær å møte dem.

Jeg er også skeptisk til menn som ikke gir bort telfonnummeret sitt, og ringer fra hemmlig nummer. Om de har noe å skjule eller bare er feige skal jeg ikke spekulere på, men gir de ikke bort nummeret kuttet i hvert fall jeg ut.

Tvilen kommer meg selv til gode rett og slett.

Siste mann jeg møtte sms jeg endel med, og gledet meg til å se han. Hadde sett bilde, og han så grei nok ut, og vi skulle møtes på Sognsvann.

Jeg falt ikke akkurat pladask når jeg så han første gang, men han virket veldig snill og hyggelig. Ærlig og redelig. Det første han gjorde var å fjerne profilen sin på nettet.

Og neste gang vi traff hverandre, sa det pang. Det er nå et år siden, og her sitter jeg nå. Samboer med værdens snilleste deiligste mann.

Jeg er kjempeheldig.

Så nettsjekking kan anbefales enten du er ute etter en flørt eller noe mer.

[Gjest stoiker]

Mange rare?? Det er like mange rare folk på nettet som det er ute i verden ellers. Hvorfor skulle de som sjekker på nettet være mer rare enn andre?

Nåja - hvorfor skulle de være noe rarere - ...?

En ting er jo at her er vi anonyme. Så man kan "forsøke seg" med æren i behold. Ingen vet om du eller jeg er den idioten som forsøker å virkeliggjøre sine hemmeligste våte drømmer! Og våte drømmer er det mange av. De ramler inn enten man ber om dem eller ikke!

Og så har vi jo dem som er blitt terrorisert og til og med drept av dem de har nettflørtet med, da. Så det er klart - noen av de rare er nettopp å finne på internett!

Men når det er sagt - jeg har selv vært på internett og truffet flere hyggelige mennesker her! Jeg har også gode venninner som er mye på nett, og som jeg vil si er ok kvinner! Så i hvert fall noen av oss her inne, er ok! *ler*

Bruker man sunn fornuft, er internett et flott sted for flørt og for å lære å flørte! Og for kommunikasjon og for å lære å kommunisere. Selv føler jeg internett kan være en mulighet for meg til å nærme meg menn igjen- uten å risikere altfor mye. Når man har barn, har man ikke tid eller mot til å "rote" med mange menn - da er det mye hyggeligere å bruke tiden på internett først, før man eventuelt møtes fordi noen faller i smak!

Noen av oss har kanskje høstet erfaringer vi prøver å riste av oss. Å kunne prate med menn på internett og oppdage at ikke alle menn er like, er en slik "terapi". Og noen av oss er kanskje så sjenerte at internett er det stedet der vi tør åpne oss mer og si ting uten å være like redde for reaksjonene fra den andre. Kanskje kan vi bli overrasket og slik få mot til å være mer åpen mot andre i det "virkelige" liv, også.

Og ikke minst - internett er et sted som egner seg godt til våte drømmer man ikke ønsker å leve ut med noen - drømme sammen kan man jo, likevel. Og slikt kan gjøre hverdagene ganske brukbare, det også.

Lykke til! Og som sagt - det er mange frosker som vil kysses både her og der - så ikke få sjokk! For innimellom er det prinser, også.

[Gjest jente_27år]

Jeg traff min samboer på Soulmates på MSN i mars 2003. I november 2003 flyttet vi sammen og jeg har aldri vært så lykkelig før som jeg er nå.

Anser meg selv som veldig heldig, for jeg vet at det er en del "raringer" der ute.

Men den som intet våger, intet vinner....

Vi har det faktisk veldig morsomt med tanke på hvordan vi traff hverandre og at jeg faktisk betalte 150,- for å kjøpe såkalte kontaktmerker for å få sendt han en mail.

Vi spøker med at han er kjøpt og betalt for og at det ikke er noen bytterett.