Hva gjør jeg hvis han frir?

[Gjest Vil ikke gifte meg]

Jeg og min samboer elsker hverandre høyt. Vi har det utrolig bra på alle områder og jeg tror at vi vil bli gamle sammen. Det ligger på en måte i luften at vi skal gifte oss, selv om vi begge snakker om fordelene med å bare være samboere. Han har antydet at "han gjerne vil ha ring på meg" og andre ting i den retning.

En rekke utenforliggende årsaker gjør at jeg ser det som umulig å gifte meg med ham, stikkord er blandt annet gjeld, kreditorer og mine barns arv. Ting som ikke har innvirkning på vår kjærlighet til hverandre eller dagliglivet vårt, men som kan innvirke på hva som skjer hvis jeg dør før ham.

Jeg går altså rundt og er livredd for at han skal fri. Han er typen til å gjøre det på en eller annen måte i full offentlighet. Hva i all verden gjør jeg da?

Hvordan si nei, men fortsatt beholde ham som samboer?

Noen som har opplevd at den ene vil gifte seg og ikke den andre, og som likevel har det fint sammen etterpå?

[Gjest kontrakta]

Man skriver bare en kontrakt på hvordan ting skal være i forhold til eiendom, arv, barn etc. Så kan man gite seg så mye man vil. Litt sånn Hollywoodsk vet du. Luft det med ham. Kjekt å ha kontrakter på slikt selv om man bare bor sammen og foresten.

[Babette]

Hvis du er bombesikker på at du ikke vil gifte deg, bør du sørge for at han ikke frir. Dvs. ta opp denne diskusjonen på forhånd og forklare hva du mener uten å såre ham.

For det vil jo helt klart bli en nedtur for forholdet hvis han rigger seg til med full pakke og frir - og du sier nei.

[Gjest hos oss]

Kan du ikke snakke med ham om dette i en rolig /hyggelig stund. Si at du pga dine barn / økonomi osv ikke vil gifte deg. Si dette nå, så slipper du å måtte si nei ved et evt frieri.

Åpne for et alternativ som kan tilfredsstille hans behov for en markering, som at dere kan utveksle "kjærlighetsringer" eller at du kan gå med en ring han har valgt til deg osv. Alså symboler som kan bety mye av det samme, men som ikke er et juridisk giftemål med alt det innebærer.

[Gjest vil ikke gifte meg (tror jeg).]

Man skriver bare en kontrakt på hvordan ting skal være i forhold til eiendom, arv, barn etc. Så kan man gite seg så mye man vil. Litt sånn Hollywoodsk vet du. Luft det med ham. Kjekt å ha kontrakter på slikt selv om man bare bor sammen og foresten.

Er det noen som vet om hvis vi gifter oss og har særeie. Kan jeg da i testamente si hva han skal arve etter meg om jeg dør først, og hva jeg ikke vil at han skal arve, og i testamentet kreve at arven holdes utenom kreditorer?

For hvis vi gifter oss har han arverett på 25% av det jeg etterlater meg.

Når det gjelder livsforsikringer. Kan jeg kreve at barna mine godskrives framfor ham, også om vi er gift?

Tror nesten det er lettere å være samboere, og heller bruke den frie tredjedelen til å godskrive ham med det jeg mener han bør arve.

[Gjest klem til deg]

Er det noen som vet om hvis vi gifter oss og har særeie. Kan jeg da i testamente si hva han skal arve etter meg om jeg dør først, og hva jeg ikke vil at han skal arve, og i testamentet kreve at arven holdes utenom kreditorer?

For hvis vi gifter oss har han arverett på 25% av det jeg etterlater meg.

Når det gjelder livsforsikringer. Kan jeg kreve at barna mine godskrives framfor ham, også om vi er gift?

Tror nesten det er lettere å være samboere, og heller bruke den frie tredjedelen til å godskrive ham med det jeg mener han bør arve.

Jeg tror du har rett, at det er lettere for dere å ikke være gift. Har han pågående kreditorer, vil en særeieavtale uansett bli prøvt å plukket fra hverandre hvis de så en mulighet til å få tak i pengene.

Likte tipset du fikk av en annen her, at du kan bære hans ring eller gjøre noe annet romantisk, slik at dere føler dere som et etablert par, selv om dere ikke er formelt gift.

Og så kan dere skrive et gjensidig testamente (og samboerkontrakt), som ivaretar det som dere synes er viktig i så henseende. Be gjerne en advokat om hjelp til dette.

[Gjest ikke signatur]

Si noe nå, at du ikke ønsker å gifte deg men elsker ham. At du ikke synes dere trenger å gifte dere.

[Gjest Tulaluralura]

Det forundrer meg stadig vekk at folk ikke prater med hverandre om slike ting!

Hva med å si til han: "Jeg vil gjerne snakke litt med deg om vårt samliv. Jeg elsker deg og ønsker å tilbringe livet mitt sammen med deg. Du er mannen i mitt liv. Jeg vil gjerne at vi begge skal vite hvor vi står. Vi har jo mange ganger snakket om hvor bra vi har det som samboere, og jeg vil gjerne at du skal vite at jeg elsker å være din samboer. Jeg kommer ikke til å ville gifte meg. Det har ikke noe med mine følelser ovenfor deg å gjøre, men på grunn av praktiske hensyn, blant annet i forhold til mine barn.

Hva tenker du om dette?"

Eller noe i den dur...

[favn]

Hvis du står ham så nær at dette er kjærlighet, er det vel bare å snakke om saken.

[Gjest kontrakta]

Er det noen som vet om hvis vi gifter oss og har særeie. Kan jeg da i testamente si hva han skal arve etter meg om jeg dør først, og hva jeg ikke vil at han skal arve, og i testamentet kreve at arven holdes utenom kreditorer?

For hvis vi gifter oss har han arverett på 25% av det jeg etterlater meg.

Når det gjelder livsforsikringer. Kan jeg kreve at barna mine godskrives framfor ham, også om vi er gift?

Tror nesten det er lettere å være samboere, og heller bruke den frie tredjedelen til å godskrive ham med det jeg mener han bør arve.

Ja det kan du. På alle spørsmål. En kontrakt er et juridisk gyldig dokument som begge parter må godkjenne og underskrive i vitners nærvær og som man bruker advokat for å sette sammen. Dersom det er viktig for deg med orden på praktiske ting, og viktig for ham å være gift. Så er dette en glimrende løsning for begge parter. Om han overhodet ikke er interessert og vil ha felleseie og alt det der vanlige, så sier du ganske enkelt nei til å gifte deg.

[Gjest hvorfor gifte seg?]

Jeg har sagt ifra til samboeren min at jeg ikke vil gifte meg. Bedre at han vet det enn at han skal planlegge no stort også bli skuffa.

Jeg elsker ham, som samboer!

[Gjest papirtiger]

Det forundrer meg stadig vekk at folk ikke prater med hverandre om slike ting!

Hva med å si til han: "Jeg vil gjerne snakke litt med deg om vårt samliv. Jeg elsker deg og ønsker å tilbringe livet mitt sammen med deg. Du er mannen i mitt liv. Jeg vil gjerne at vi begge skal vite hvor vi står. Vi har jo mange ganger snakket om hvor bra vi har det som samboere, og jeg vil gjerne at du skal vite at jeg elsker å være din samboer. Jeg kommer ikke til å ville gifte meg. Det har ikke noe med mine følelser ovenfor deg å gjøre, men på grunn av praktiske hensyn, blant annet i forhold til mine barn.

Hva tenker du om dette?"

Eller noe i den dur...

Helt enig. Kommunikasjon er alfa og omega.

[Gjest malun]

De tingene du nevner, kan alle ordnes dersom dere sørger for å ha papirene i orden vha en skikkelig ektepakt.

Sikker på at det ikke er andre grunner til at du ikke vil gifte deg?

[Gjest Kan ikke gifte meg?]

De tingene du nevner, kan alle ordnes dersom dere sørger for å ha papirene i orden vha en skikkelig ektepakt.

Sikker på at det ikke er andre grunner til at du ikke vil gifte deg?

Jeg venta på den. Hvis jeg skriver hvorfor jeg ikke vil gifte meg så er det derfor. Slike spørsmål om andre grunner er bare tøv. Hadde hans situasjon vært normal hadde jeg gjerne hatt et kjempebryllup, med hvit kjole, kirke, hele familien, venner og fest og hele pakka. Før jeg traff ham tenkte jeg at slik er framtiden min.

Man kan ikke skrive kontrakt som går på tvers av loven. Ifølge arveloven så arver ektefelle 25% av den andre og barna resten! Hvis jeg ikke vil at han skal arve 25% fordi det da blir penger i tillegg til ting, men kanskje en annen prosent som er lavere så kan jeg ikke gjøre det så lenge jeg er gift.

Hva med penger. VET dere at om jeg skriver i et testamente at pengene han arver ikke skal tilfalle kreditorer, vil det bli respektert av namsmannen? Jeg ser ikke poenget i at kreditorene skal arve penger som mine barn kunne hatt nytte av.

Kan jeg bestemme i et testamente at deler av det han skulle hatt, må han fraskrive seg til fordel for sine barn. Kan han gjøre det uten at kreditorene reagerer?

Det at noen av dere skriver at vi kan skrive kontrakter om alt er bare tøv. Man kan ikke skrive kontrakt som går på tvers av loven. Jeg kan for eksempel ikke skrive kontrakt om at jeg skal redusere mine barns arv til fordel for ham heller.

[laban]

Jeg venta på den. Hvis jeg skriver hvorfor jeg ikke vil gifte meg så er det derfor. Slike spørsmål om andre grunner er bare tøv. Hadde hans situasjon vært normal hadde jeg gjerne hatt et kjempebryllup, med hvit kjole, kirke, hele familien, venner og fest og hele pakka. Før jeg traff ham tenkte jeg at slik er framtiden min.

Man kan ikke skrive kontrakt som går på tvers av loven. Ifølge arveloven så arver ektefelle 25% av den andre og barna resten! Hvis jeg ikke vil at han skal arve 25% fordi det da blir penger i tillegg til ting, men kanskje en annen prosent som er lavere så kan jeg ikke gjøre det så lenge jeg er gift.

Hva med penger. VET dere at om jeg skriver i et testamente at pengene han arver ikke skal tilfalle kreditorer, vil det bli respektert av namsmannen? Jeg ser ikke poenget i at kreditorene skal arve penger som mine barn kunne hatt nytte av.

Kan jeg bestemme i et testamente at deler av det han skulle hatt, må han fraskrive seg til fordel for sine barn. Kan han gjøre det uten at kreditorene reagerer?

Det at noen av dere skriver at vi kan skrive kontrakter om alt er bare tøv. Man kan ikke skrive kontrakt som går på tvers av loven. Jeg kan for eksempel ikke skrive kontrakt om at jeg skal redusere mine barns arv til fordel for ham heller.

Vedr. kreditorer, gjeld og arv:

Hvis det er stor gjeld i boet du etterlater deg, avgjør barna selv om de vil overta / arve det eller ikke. Man er absolutt ikke forpliktet til å arve gjeld - men man kan ikke velge å overta verdiene uten å gjøre opp gjelden. En annen sak er at kreditorer (f.eks. en bank) ofte ikke har noen interesse av å overta småtterier, de tar bare boligen og andre større verdier som er lette å selge.

(Gjelds)forsikring kan gjøre at kreditorene får sitt uten at alt må selges først?

Ellers har du rett i at du ikke kan kontraktsfeste ting som ikke er lovlige. Men dere kan kanskje bli enige om hva han skal gjøre i forhold til barna dine, dersom du skulle falle bort tidlig? Man har lov til å gi bort egne ting / eiendommer til hvem man vil.

[Gjest malun]

Jeg venta på den. Hvis jeg skriver hvorfor jeg ikke vil gifte meg så er det derfor. Slike spørsmål om andre grunner er bare tøv. Hadde hans situasjon vært normal hadde jeg gjerne hatt et kjempebryllup, med hvit kjole, kirke, hele familien, venner og fest og hele pakka. Før jeg traff ham tenkte jeg at slik er framtiden min.

Man kan ikke skrive kontrakt som går på tvers av loven. Ifølge arveloven så arver ektefelle 25% av den andre og barna resten! Hvis jeg ikke vil at han skal arve 25% fordi det da blir penger i tillegg til ting, men kanskje en annen prosent som er lavere så kan jeg ikke gjøre det så lenge jeg er gift.

Hva med penger. VET dere at om jeg skriver i et testamente at pengene han arver ikke skal tilfalle kreditorer, vil det bli respektert av namsmannen? Jeg ser ikke poenget i at kreditorene skal arve penger som mine barn kunne hatt nytte av.

Kan jeg bestemme i et testamente at deler av det han skulle hatt, må han fraskrive seg til fordel for sine barn. Kan han gjøre det uten at kreditorene reagerer?

Det at noen av dere skriver at vi kan skrive kontrakter om alt er bare tøv. Man kan ikke skrive kontrakt som går på tvers av loven. Jeg kan for eksempel ikke skrive kontrakt om at jeg skal redusere mine barns arv til fordel for ham heller.

Jeg VET at dersom dere skriver en gyldig ektepakt, slipper du den problemstillingen.

Men du insisterer, jo, så da er det vel ikke noen vits i å fortsette denne diskusjonen.

[Gjest Sniff]

Du skriver "Man kan ikke skrive kontrakt som går på tvers av loven. Ifølge arveloven så arver ektefelle 25% av den andre og barna resten!" Er du sikker? Mener du at du har sjekket det? Jeg trodde da sannelig at man kunne avtale noe annet,- f.eks. at ektefellen ikke arver noe,- så lenge man er enige om det? Men jeg har ikke noe å henvise til, altså, men ...

[skorpionfisken]

Jeg VET at dersom dere skriver en gyldig ektepakt, slipper du den problemstillingen.

Men du insisterer, jo, så da er det vel ikke noen vits i å fortsette denne diskusjonen.

Klipt fra Arveloven:

§ 6. Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

§ 7. Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død. Vilkåret om at ektemaken må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje, dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville være urimeleg vanskeleg å varsle han. Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda kan likevel ikkje avgrensast.

Man kan ikke avtale seg ved ektepakt eller testament ut fra at ektemannen skal ha 4G av arven etter sin kone, uansett hvor stor arven totalt er. 4G er nå kr 227.444,-.

Min svigermor mistet sin farsarv på det at de hadde skrevet mesteparten over på hans kone, og det lille som var etter ham utgjorde mindre enn 4G og tilfalt hans kone.

[Gjest Sniff]

Klipt fra Arveloven:

§ 6. Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

§ 7. Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død. Vilkåret om at ektemaken må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje, dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville være urimeleg vanskeleg å varsle han. Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda kan likevel ikkje avgrensast.

Man kan ikke avtale seg ved ektepakt eller testament ut fra at ektemannen skal ha 4G av arven etter sin kone, uansett hvor stor arven totalt er. 4G er nå kr 227.444,-.

Min svigermor mistet sin farsarv på det at de hadde skrevet mesteparten over på hans kone, og det lille som var etter ham utgjorde mindre enn 4G og tilfalt hans kone.

Jeg leser det slik at man ikke kan hindre sin ektefelle i å få 25% - hvis h*n krever å få den arven, men man må da vel kunne sette opp en kontrakt om at den gjenlevende frasir seg den retten, når man er enig om det??? Er det noen jurister her?

[Gjest malun]

Jeg leser det slik at man ikke kan hindre sin ektefelle i å få 25% - hvis h*n krever å få den arven, men man må da vel kunne sette opp en kontrakt om at den gjenlevende frasir seg den retten, når man er enig om det??? Er det noen jurister her?

Nemlig, fordi man kan når som helst frasi seg retten til arv - og så lenge en ektepakt om dette er gjensidig, vil den også være gyldig!