Hund og katt går ikke sammen!

[Gjest kattoghund]

Jeg har en 5 år gammel egenrådig katt ,og har annskaffet meg en liten hundevalp.

Hørte

jo om alle andre der dette hadde gått så bra,og at det bare var snakk om tid før de vente seg til hverandre.

Problemet er at nå etter tre uker ikke er snakk om forbedring fra kattens side.

Den er svært hysterisk og redd,og viser dette på sin agressive måte.

Til nå har jeg holdt dem adskilt i huset,og ikke presset dem.

Når hunden er ute er katten inne o.s.v

Da fungerer det jo bra, men for et ekstra arbeid dette er.

En gang de begge var ute,løp katten til angrep på hunden,og gikk etter øynenen på hunden.

Dette gjør meg vettskremt.

Jeg er så redd for at den skal klore hunden i øynene.

Hunden er ikke redd ,men søker etter katten for å leke.

Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre,og vurderer i verste fall hvis det ikke blir bedring,å omplassere katten.

Har svært lite lyst,men dette kan ikke fortsette i alle år.

Alt for mye stress for alle parter.

Jeg lurte likevel på om andre har lignende erfaringer eller råd til hvordan jeg kan få katt og hund til å gå sammen.

[Gjest bare en]

Her har vi en eldre katt og vi fikk oss hund. Disse to går ikke sammen i det hele tatt. Katten skyr hunden som pesten. Mens min yngre katt takler hunden helt fint. De leker sammen som bare det.

Jeg tror det hele har med alderen på katten.

[skorpionfisken]

Vet ikke helt. Kanskje det har med alderen på katta å gjøre?

Vi hadde en to år gammel katt da vi fikk en hvalp. Kan ikke huske at det var noen problemer etter at den første skepsisen hadde lagt seg. 8 år etterpå, da hunden var 8 år og katta 10 år fikk vi en hund til, som hvalp. Katta som sov sammen med gammelhunden, gjerne oppå den tålte ikke den nye. De gikk aldri overens. Hunden likte katta den og ville leke, men katta skydde hunden som pesten.

Hunden måtte selges etter to år. Nå er katta borte (påkjørt), og gammelhunden fikk ny katt i huset. De var skeptiske til hverandre noen dager, men sover nå sammen som om de alltid har vert sammen.

Så gammel hund får gjerne ny katt, men gammel katt vil ikke ha ny hund.

Men du må ikke holde dem adskilt, da vil de jo aldri venne seg til hverandre.

[Gjest stakkars katt]

Kan ikke gi deg råd, men du vil visst heller kvitte deg med katten du har hatt i 5? år, fordi den er blitt aggressiv. Stakkars katt, det er ikke alle som tåler andre dyr inne på sitt territorium.

Synd at katten er blitt slik en "syndebukk" i dine øyne, det er faktisk du som har satt den i den pressede situasjonen.

Men det er vel lettere å kvitte seg med en katter som man tross alt kan få gratis, enn en hund til 5-6-7-8000 kr.

Måtte bare få det ut..

[BettyBlue]

Stakkars pus da, som du har hatt i 5 år? Mindre verdt enn hunden tydeligvis....?

Men det kan hende at det går seg til etterhvert. Bare synd at det er valp som tror det er bare å buse på katten. En voksen hund hadde nok vært mer forsiktig, og respektert katten mer.

Jeg vil tro at det er lettere å omplassere/selge en hundevalp enn en 5 år gammel katt.

[Angela1365380318]

Vi stengte hunden og katten inn sammen (hunden var gammel og katten ung) de ble bestevenner.

En gang reddet tilogmed katten hunden sitt liv!

Så døde hunden, og etter en stund kjøpte vi ny hund. De ble aldri venner enda vi prøvde å stnge de inne sammen, slik at de måtte overleve sammen, tilslutt rømte katten.

[Gjest katte og hunde eier]

Så katten er mindre verdt en hunden. Det er ikke katten sin skyld det som skjer. Det er jo DU som har tatt en hund inn i katten sitt hjem. Hunde burde omplaseres hvis de ikke går sammen. Så får du heller få deg hund igjen om en ti års tid.

[Gjest Grape soda]

Du burde ha sjekka ut om katta di tolererer hunder du kjøpte hund.. Om jeg er enig med resten her.. Stakkars katt!

[astridny]

Det er mye lettere å få en kattUNGE til å bli venner med en hund,enn å få en voksen katt til å bli venn med en hvalp.

[Gjest xxx1]

Synes også det er veldig egoistisk og lettvint å bare anskaffe seg dyr for så å omplassere dem når det kommer nye dyr. Dette burde du tenkt på før du anskaffet deg hund.

[laguna1365380434]

Ja du er jo en strålende matmor og kompis for katten din:-o

Stakkars pus, som har bodd hos deg i fem år skal altså få foten fordi du har skaffet deg en valp!

Tror du skal få problemer med å omplassere en så gammel katt, så om det er den som må flytte så er vel avlivning den realistiske løsningen.

Huff så dårlig gjort! Jeg synes dyr som jeg er så heldig å få kjenne fortjener bedre, i hvertfall. Pus hos meg er fortsatt kompis, selvom han er halvgammel og sær, og han skal da ikke byttes ut med "nyheter" på kjæledyrsfronten. Det er helt sikkert!

Hva når bikkja blir gammel og sær? Sprøyte?

Fysj!

[Gjest ikke gi opp enda]

Masse skinnhellig piss og lite med råd. Ja ja. Sånn er det på DOL.

Enkelte katter er slik når det kommer småunger i huset og. Da kan jeg love deg at rekka nedover her hadde fjerna katta uten et snev av samvittighet.

Katta har ikke grenser og oppfatter seg i rang med deg. Samt at den tolker signalene bikkja sender som angrep.

1. Du må lære katta at å angripe bikkja betyr en skjebne verre enn døden fra DEG. For DU er sjef. Bruk sprutekanne med sitronvann. Ikke hyggelig mens det står på, men effektivt. Katta må og få ha sin matskål/vannskål/pledd etc i fred for bikkja. Gjerne litt høyt oppe sånn at den føler seg trygg og har overblikket.

2. Bikkja må lære en gang for alle at katta IKKE er lekekompis. Ny runde med oppdragelse og et tydelig NEI hver gang den prøver seg.

Det vil ta tid, og masse jobb. Og de blir neppe venner. Men de kan lære å bo i samme hus uten å sloss.

Litt kvalitetstid med pus uten at bikkja ser det innimellom er bra for en som må et hakk ned i rang. Bruk litt ekstra god mat en periode for å venne den til ny spiseplass for eksempel.

Og ta en prat med veterinæren om det også. Mulig de har neon gode/bedre råd å komme med.

[BettyBlue]

Masse skinnhellig piss og lite med råd. Ja ja. Sånn er det på DOL.

Enkelte katter er slik når det kommer småunger i huset og. Da kan jeg love deg at rekka nedover her hadde fjerna katta uten et snev av samvittighet.

Katta har ikke grenser og oppfatter seg i rang med deg. Samt at den tolker signalene bikkja sender som angrep.

1. Du må lære katta at å angripe bikkja betyr en skjebne verre enn døden fra DEG. For DU er sjef. Bruk sprutekanne med sitronvann. Ikke hyggelig mens det står på, men effektivt. Katta må og få ha sin matskål/vannskål/pledd etc i fred for bikkja. Gjerne litt høyt oppe sånn at den føler seg trygg og har overblikket.

2. Bikkja må lære en gang for alle at katta IKKE er lekekompis. Ny runde med oppdragelse og et tydelig NEI hver gang den prøver seg.

Det vil ta tid, og masse jobb. Og de blir neppe venner. Men de kan lære å bo i samme hus uten å sloss.

Litt kvalitetstid med pus uten at bikkja ser det innimellom er bra for en som må et hakk ned i rang. Bruk litt ekstra god mat en periode for å venne den til ny spiseplass for eksempel.

Og ta en prat med veterinæren om det også. Mulig de har neon gode/bedre råd å komme med.

'Skinnhellig piss' fra alle som følte medlidenhet for katten?

Og du ville sprutet sitronvann i en livredd katts ansikt/øyne???

Ærlig talt, da er du ikke riktig vel bevart.

Det er mye viktigere å trygge katten, _sammen_ med hunden! Gi kos og godbiter. Si rolig *nei* om katten vil angripe. _Ikke_ skrem den, det fører til mer angst, forvirring og forsvar.

[Gjest ikke gi opp enda]

'Skinnhellig piss' fra alle som følte medlidenhet for katten?

Og du ville sprutet sitronvann i en livredd katts ansikt/øyne???

Ærlig talt, da er du ikke riktig vel bevart.

Det er mye viktigere å trygge katten, _sammen_ med hunden! Gi kos og godbiter. Si rolig *nei* om katten vil angripe. _Ikke_ skrem den, det fører til mer angst, forvirring og forsvar.

Hvor skrev jeg ansikt/øyne? Katter er generellt livredd vann, enten de får det på seg eller TROR de kommer til å bli våt. Tror du virkelig at det nytter å godsnakke med en livredd sint katt? Lykke til sier bare jeg.

Alternativet er å fjerne katta. Så hva velger man? omplassering (hvilket kan være vanskelig nok med den typen katt) eller litt sitron i nesa?

[laguna1365380434]

Masse skinnhellig piss og lite med råd. Ja ja. Sånn er det på DOL.

Enkelte katter er slik når det kommer småunger i huset og. Da kan jeg love deg at rekka nedover her hadde fjerna katta uten et snev av samvittighet.

Katta har ikke grenser og oppfatter seg i rang med deg. Samt at den tolker signalene bikkja sender som angrep.

1. Du må lære katta at å angripe bikkja betyr en skjebne verre enn døden fra DEG. For DU er sjef. Bruk sprutekanne med sitronvann. Ikke hyggelig mens det står på, men effektivt. Katta må og få ha sin matskål/vannskål/pledd etc i fred for bikkja. Gjerne litt høyt oppe sånn at den føler seg trygg og har overblikket.

2. Bikkja må lære en gang for alle at katta IKKE er lekekompis. Ny runde med oppdragelse og et tydelig NEI hver gang den prøver seg.

Det vil ta tid, og masse jobb. Og de blir neppe venner. Men de kan lære å bo i samme hus uten å sloss.

Litt kvalitetstid med pus uten at bikkja ser det innimellom er bra for en som må et hakk ned i rang. Bruk litt ekstra god mat en periode for å venne den til ny spiseplass for eksempel.

Og ta en prat med veterinæren om det også. Mulig de har neon gode/bedre råd å komme med.

Er det skinnhellig å medfølelse med katten?! Hvorfor har man egentlig kjæledyr?

Det er vel for å ha kompiser? Og kompiser er man da vel glad i og man viser dem nødvendig medfølelse?

Å sprute sitronvann i øynene på noen er forøvrig noe av det verste jeg har hørt.

Klart det går an å si fra om at en synes det er ufyselig å kvitte seg med dyr av så lettvinte årsaker. Når en skaffer seg dyr, skaffer man seg et levende, følende vesen som er 100% avhengig av ens goodwill og hjertelag. Det synes jeg en bør ta alvorlig!

[laguna1365380434]

Hvor skrev jeg ansikt/øyne? Katter er generellt livredd vann, enten de får det på seg eller TROR de kommer til å bli våt. Tror du virkelig at det nytter å godsnakke med en livredd sint katt? Lykke til sier bare jeg.

Alternativet er å fjerne katta. Så hva velger man? omplassering (hvilket kan være vanskelig nok med den typen katt) eller litt sitron i nesa?

Man kvitter seg med impulskjøpt hund, som det tross alt er lettere å få flyttet uten at det innebærer avlivning, og viser kjæledyret over fem år litt fortjent lojalitet og hensyn!

[Gjest ikke gi opp enda]

Man kvitter seg med impulskjøpt hund, som det tross alt er lettere å få flyttet uten at det innebærer avlivning, og viser kjæledyret over fem år litt fortjent lojalitet og hensyn!

Hva vet du om at kjøpet var impuls?

Hva vet du om hva personen har prøvd av lokking og dulling uten at noe annet enn total krig skjer?

Har du forsøkt å få kontakt med en rabiat katt?

Samme hva du sier her så vil personen kvitte seg med katta dersom dette ikke funker. Så hva med å komme med noen praktiske råd for å løse situasjonen, istedet for å prate masse vissvas om medlidenhet og dulling. Katter har mindre status enn bikkjer. Sånn er det bare. Og at du mener noe annet kommer ikke til å endre fakta. Katta åker hvis ikke problemet blir løst.

Dette blir akkurat som Jesper Juel, flott og rosa i boka, bortkasta i virkeligheta.

[BettyBlue]

Hvor skrev jeg ansikt/øyne? Katter er generellt livredd vann, enten de får det på seg eller TROR de kommer til å bli våt. Tror du virkelig at det nytter å godsnakke med en livredd sint katt? Lykke til sier bare jeg.

Alternativet er å fjerne katta. Så hva velger man? omplassering (hvilket kan være vanskelig nok med den typen katt) eller litt sitron i nesa?

Hva er vitsen med å bruke sitronvann hvis du ikke vil irritere kattens slimhinner? Da kunne du likegjerne skrevet bare vann.

Jeg vet at katter ikke liker vann - men å SKREMME en katt som er redd fra før, er å prøve i feil ende.

Du har åpenbart ingen erfaring med å snakke med dyr, og hvilke nytte det kan ha å bruke stemmen sin på forskjellige måter.

Jeg tror at om man skal følge ditt tips, om å sprute sitronvann på katten når den vil forsvare seg for en ellevill hund i sitt eget hjem, - da vil katten rømme for godt.

Jeg håper IKKE at h*n som har problemet vil følge ditt råd, slik at valget blir som du skriver sitron i nesa *eller* å kvitte seg med katta.

[BettyBlue]

Søk hjelp på www.dyrenett.no

og gå på forum for KATT, så DISKUSJON og ATFERD. Her er det mange erfarne katteeiere som helt sikkert kan gi noen tips til deg.

[laguna1365380434]

Hva vet du om at kjøpet var impuls?

Hva vet du om hva personen har prøvd av lokking og dulling uten at noe annet enn total krig skjer?

Har du forsøkt å få kontakt med en rabiat katt?

Samme hva du sier her så vil personen kvitte seg med katta dersom dette ikke funker. Så hva med å komme med noen praktiske råd for å løse situasjonen, istedet for å prate masse vissvas om medlidenhet og dulling. Katter har mindre status enn bikkjer. Sånn er det bare. Og at du mener noe annet kommer ikke til å endre fakta. Katta åker hvis ikke problemet blir løst.

Dette blir akkurat som Jesper Juel, flott og rosa i boka, bortkasta i virkeligheta.

Det høres da jaggu ut som at kjøpet var relativt impulsivt, da de aller fleste har vett på å sjekke om det faktisk går an å kombinere eksisterende situasjon og hund.

Om personen har prøvd lokking og dulling interesser meg midt i rævva, da det ikke er dette som peker ut insenderen som en utrolig ego matmor. Det er det faktumet at hun altså velger å hive katta på dør! Den har vært hos henne i FEM ÅR! Etter fem år synes jeg du burde ha evne til å vise kjæledyrene dine hensyn og kjærlighet!

Klarer du det ikke, da er det siste du burde å anskaffe fler!

Jeg regner dessuten med at problemene med katten oppsto når hunden flyttet inn,annet er ikke nevnt.

Og selvsagt er det et kjempeproblem at hunder verdsettes høyere en katter, dette kommer av at hunder koster penger. Folk som ikke greier å se forbi dyrs materielle verdi burde dog pokker ikke ha dyr i det hele tatt. De burde derimot meldes oftere til dyrevernet (og sprutes gjentatte ganger i ansiktet med sitronvann?)

Skjønt folk blir det neppe av dere lell.

Hva skal nå egentlig folk som deg med dyr da? Stille dem ut? Vise dem for naboen?

Kompismateriale høres du i hvertfall ikje ut til å være! SELVSAGT duller man med og er glad i dyrene sine, hvis ikke er vel hele hensikten borte, om ikke for eieren så i alle fall for dyret?