Et siste forsøk, er det verdt det?

[Assisi]

Hei, jeg skrev inn til deg for en liten stund siden. Er separert, og mannen min og jeg flytter hvert til vårt 1/7. Barna blir primørt hos meg, de er 3 og snart 5 år. Foreløpig vet de ingenting.

MEN: vi har snakket om å gi det et forsøk til. Bryte med alt og reise bort i 6-9 mnd. Vi har allerede solgt huset. Jeg er glad i mannen min, men har ikke væørt kjæreste med ham på et par år, sånn ordentlig. Men mange faktorer har spilt inn, og ødelagt for oss. pendling, jobb, småbarn, lite nettverk/barnevakt, stort hus med vedlikeholdsbehov etc. Nå har vi sjansen, det er et år til eldste begynner på skole, og økonomisk kan vi fikse det fint. Kanskje gjøre noe prosjektarbeid/kurs sammen på et sted på andre siden av jorden, stresse ned, bruke tid på hverandre og barna. Tror du det kan hjelpe? Kan vi finne tilbake til noe som var? Er det verdt forsøket, eller er det bare en utsettelse av noe ubehagelig? Jeg tror heller ikke det blir noe problem å få ulønnet permisjon.Jeg er så usikker, vi må gjøre noe helt nytt for å bygge oss opp igjen, tror det er et halmstrå, men ønsker å prøve for barnas skyld. Er det mulig for meg å få romantiske følelser for en som jeg nesten har betraktet som en bror de siste årene?

[favn]

Alt er mulig hvis dere vil. Altså: Dere må VILLE ha hverandre for resten av livet.

Hvis dere ikke vil, men bare tenker 'kanskje vi kan prøve å...', er det for tynt.

Lykke til!

[Gjest ikke nick just nu]

JA! Jeg ville ha prøvd!!

Det er fullt mulig å finne tilbake til følelsene man en gang hadde. Jeg trodde alt var dødt en periode, men nå har det vært fint lenge, og jeg føler meg faktisk kjempeforelsket i mannen min! *S*

[Gjest Baldrian]

Begge må ønske å prøve for deres egen skyld, ikke bare for barnas.

Hvis begge ønsker det helhjertet, tror jeg det er mulig.

[skorpionfisken]

Det er i allefall verdt forsøket. Og om dere etter et sånt stunt i utlandet finner ut at dere likevel bare er gode venner, så har dere i allefall gode felles minner med barna om en fantastisk tur.

[Gjest tomazevski]

Nei, det er ikke mulig, selv om man vil aldri så mye.

Dette har jeg erfart, og prøvd.

[Gjest BoyzVoice]

Begge må ønske å prøve for deres egen skyld, ikke bare for barnas.

Hvis begge ønsker det helhjertet, tror jeg det er mulig.

Tøys. Man kan ikke tvinge seg selv til å tenne på en person.

[skygge]

Hei Assisi,

Jeg ville ha satset litt.

Tror at det går an å finne tilbake til hverandre selvom "gnisten" er borte.

Hverdags plikter og travel hverdag med barn kan slite på mange parforhold.

Men en må vel gå inn i forsøket helhjertet. Ikke tenke:ja nå prøver vi, men hva om dit, hva om dat. Hele tiden fokusere på om du føler noe her eller der.

Men tenke:Nå skal vi kose oss og virkelig prøve å nyte tiden sammen uten å over analysere for mye.

Jeg har sjølv valgt å bryte ut av et forhold med faren til min elste datter. Angrer ikke i dag, men det er fordi at jeg med hånd på hjertet kan si: at jeg virkelig prøvde mit beste for å få ting til å fungere.

Men er kjærligheten borte, og man ikke kan tenke seg å være i samme rom som personen en dag til, ja så er det ikke noe igjen å bjerge. Hvis du skjønner.

Du får ha lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

Kansje er nye omgivelser akkurat det dere trenger for å få fyrverkeriet i gang igjen ?...

Hilsen fra

[xomega]

Nei, det er ikke mulig, selv om man vil aldri så mye.

Dette har jeg erfart, og prøvd.

...alle er da ikke like.

Jeg syns dere skal prøve. Selv om noen har erfart og ikke klart det, er jeg helt sikker på at det er noen der ute som har erfart og KLART!!!

Så lykke til Assisi!!

[serendipity]

I utg.punktet så tror jeg det er mulig. Men nåpr du skriver at du gjerne vil for barnas skyld så blir jeg litt usikker. Håper virkelig dere klarer det, og massevis av lykke til :-)!!!

[Gjest tomazevski]

...alle er da ikke like.

Jeg syns dere skal prøve. Selv om noen har erfart og ikke klart det, er jeg helt sikker på at det er noen der ute som har erfart og KLART!!!

Så lykke til Assisi!!

Hvordan skrur man på den seksuelle tenningen til en person??

Jeg liker ikke sånn dikke-dikke-dall-dill, når 9 av 10 har erfart at et dødt forhold ikke snur, samme hvor mye man anstrenger seg.

Hvorfor lure folk til å tro på en utopi?

[Gjest ikke nick just nu]

Tøys. Man kan ikke tvinge seg selv til å tenne på en person.

Nei det kan man ikke, men den vitkigste erogene sonen vi har er faktisk hjernen, og dersom det HAR vært tenning en gang, er det fullt mulig at den kan komme tilbake hvis forholdene ligger til rette for det.

I en slitsom periode kan man få lystbortfall som der og da ikke føles midlertidig, men kanksje var det nettopp det? Man vet jo ikke før man har prøvd?

Og dersom begge her er innstilt på å sette av en periode til å gjøre noe helt annet, er det kanskje akkurat det som skal til for å få forholdet på skinner igjen.

Og viser det seg når perioden er omme at det likevel ikke gikk, ja så kan man med god samvittighet si at man har gjort sitt beste.

Det at de i det hele tatt vurderer å gjøre noe slikt kan jo i seg selv gjøre at man om noen år kan angre på at man ikke i det minste forsøkte. Såpass skylder man igrunn både seg selv og barna! :-)

Jeg snakker av erfaring når det gjelder bortfall av både sexuell lyst og av følelse av kjærlighet. Jeg lurte på om jeg noen gang kunne elske igjen - ikke bare ham men også eventuelle andre.

Men etter en tid så begynte det å ta seg opp igjen, etter jobbing med forholdet + diverse ting som skjedde. Og nå er jeg tilbake der jeg var - at jeg kjenner at denne mannen er jeg meget gald i og vil dele resten av mitt liv med ham.

Jeg er derfor svært glad for at jeg ikke ga opp den gangen. Men samtidig vil jeg understreke at jeg ikke med dette påstår at andre har gitt op for lett!! For all del!

Men i det konkrete tilfellet som det snakkes om her ser det jo ut til at de har en vilje til å prøve, og også til å pørve noe relativt drastisk. Jeg synes det ville være veldig synd om de ikke skulle gripe denne sjansen, selv om andre kan ha hatt uheldige erfaringer!

[Gjest ikke nick just nu]

Hvordan skrur man på den seksuelle tenningen til en person??

Jeg liker ikke sånn dikke-dikke-dall-dill, når 9 av 10 har erfart at et dødt forhold ikke snur, samme hvor mye man anstrenger seg.

Hvorfor lure folk til å tro på en utopi?

Selv om det er en utopi for noen, trenger det ikke være slik for andre!

En eller annen gang tilbake i tiden var det noe ved den andre som gjorde at man ble forelsket. Dersom det ikke har skjedd "utilgivelige" ting på veien, men at det tilsynelatende har dødd bort i en slitsom tid, så kan det jo være mulig å bringe frem igje det som i sin tid satte følelsene i sving.

Det ser jo her ut til at begge to er innstilt på å sette av en periode til å gjøre noe helt annet. Kanskje det er akkurat det som skal til for å få forholdet på skinner igjen??

Kanskje vil de lettere angre på at de ikke gjorde det de kunne, enn at de gjorde et hederlig forsøk men at det ikke gikk?

Du snakker sikkert av erfaring når du kaller det en utopi, men jeg snakker faktisk også av erfaring.

Jeg lurte på om jeg noen gang kunne elske igjen. Men vi har faktiks klart å få både forholdet og følelsene tilbake på skinner. Jeg vet nå at denne mannen er jeg meget glad i og at jeg vil dele resten av mitt liv med ham.

Jeg er derfor svært glad for at jeg ikke ga opp den gangen. Men samtidig vil jeg understreke at jeg ikke med dette påstår at andre har gitt op for lett!! For all del!

Men i det konkrete tilfellet som det snakkes om her ser det jo ut til at de har en vilje til å prøve, og også til å prøve noe relativt drastisk. Jeg synes det ville være veldig synd om de ikke skulle gripe denne sjansen, selv om andre kan ha hatt uheldige erfaringer!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er aldri for sent å påvirke sitt samliv, men det er bare en viktig forutsetning, og det er at begge er motivert for å forsøke å reparere forholdet.

Er han like klar for å forsøke som deg? I så fall sier jeg JA, på spørsmålet ditt om det er verdt det. Det er verdt et forsøk. For det høres ut som om dere har mange ting felles fortsatt og gode bånd. Og dere vet hva som tok gnisten ut av forholdet. Men romantikken mangler.

Jeg pleier å si til par med samme problem som dere har, at det da nesten handler om å bli gift på nytt. Dere må begynne å date hverandre igjen, og planlegge dagene slik at dere faktisk får mer tid sammen bare dere to, uten forstyrrelser fra barna e.a.

Du foreslår å flytte til "verdens ende" for helt å skifte spor. Jeg har liten erfaring med par som drar på rundreis 1 år for å gjenforenes i kjærligheten. Men jeg har stor tro på par som vil jobbe aktivt med gjenoppliving av samlivet. Da er det mye håp.

Hvis dere begge fristes av å hoppe på et så radikalt opplegg, som til utlandet med hele familien, så gjør det. Men det går nok an å få samme effekt ved å gjøre mindre ytre forandringer, f.eks. ved at dere flytter til mer lettstelt, og kanskje rimeligere bolig. Og rydder timeplanen for unødvendige gjøremål. Og har et stort prosjekt: å bli kjærester igjen!

Lykke til!