er jeg den eneste?

[Gjest stor gutt]

Jeg ble sammen med jenta mi litt i forteste laget, kanskje. Det var vel litt panikk inni bildet, at jeg så fryktelig ønsket meg en kjæreste. Men det var også veldig mye en følelse av at vi to passer sammen. Og jo, vi to passer fortreffelig sammen.

Det er bare det at jeg aldri har blitt svimmel og mo i knærne. Jeg rakk ikke å forelske meg før vi ble sammen! Nå har vi vært sammen i noen år, og en eventuell forelskelse ville jo tatt slutt uansett innen dette tidspunktet.

Jeg lurer bare på om jeg er den eneste i verden som har opplevd dette. For det føles slik, og det er til tider frustrerende. Det er som om "noe mangler" i "historien vår".

[skorpionfisken]

Jeg ble også kastet inn i det. Traff ham, pang og allerede den kvelden snakka vi om å være kjærester. Ikke mange månedene etterpå bodde vi også sammen. Hva skulle vi gjort da? Sagt at du, jeg er dødsforelsket i deg, men jeg vil ikke bli kjæreste med deg nå fordi jeg vil gå rundt å være avstandsforelsket i deg en stund først, hold avstand, så kanskje vi kan bli sammen om noen måneder? Klaffer det første kvelden får man ta det derfra, ikke bakke ut og risikere at vedkommende forsvinner ut av fingrene på deg fordi man virket for lite interessert.

Savner overhodet ikke å gå runt å være forelsket i evigheter før vi ble sammen. Den slags hører billigromanene til ikke virkeligheten.

Hvor mange går ikke rundt og er avstandsforelsket og tør ikke ta kontakt med den utkårede, og opplever at den fantastiske blir rappet rett for nesen på dem av en som var litt mer pågående og viste interessen sin åpenlyst?

Du hadde flaks og fikk den du ville ha, og dere har det flott sammen. Hvorfor da sutre over at måten dere ble sammen på ikke er i overenstemmelse med hva de uralistiske søtsupperomanene kan fotelle oss?

[Gjest mor i juni]

Nei, det var sånn med oss også. Vi traff hverandre, og en uke etter var vi et par. Uten at noen av oss var sånn stormende forelsket, vi trivdes bare veldig godt sammen, samme humor og måte å tenke på.. Så vi tente visst først og fremst mest på hverandres personlighet. Og det er jo ikke noe dumt utgangspunkt :-) (Men han er fryktelig kjekk likevel da!)

På en måte kan man vel tenke slik at forelskelsen mangler i forholdene våre, men på den annen side så hjelper det å ikke være så hodestups forelsket også - da ser man rett og slett klarere. Jeg er faktisk litt glad for at jeg "slapp" det, for da klarte jeg å roe helt ned sammen med han, og være helt meg selv.

Nå har vi være sammen i snart 7 år, og jeg er kjempeforelsket i perioder. :-)

[Gjest pappegøyye]

Hvorfor må du på død ha vært forelsket FØR dere ble sammen? Du ble det vel etterhvert?

Forelskelsen går jo på en måte over til dypere kjærlighet etterhvert da uansett, men de fleste er jo uansett forelsket i begynnelsen av forholdet uavhengig av NÅR de ble sammen.

Sier du at du aldri har vært forelsket i henne?

Eller hva mener du?

[maiken76]

Hva er problemet ditt egentlig?

Er da mye bedre å være forelsket og faktisk sammen med den personen, enn å gå å være "avstansdforelsket" liksom?

Man trenger da ikke vente med å bli sammen om det føles rett, er man forelsket så vil man jo bare være sammen da.

[Babette]

Jeg skjønner hva du mener: Dere ble sammen fordi du ønsket deg en kjæreste og fordi dere passet så godt sammen. Du var ikke forelsket da og er det ikke nå.

Ja, jeg kan skjønne at du savner å være mo i knærne, veksle mellom dypeste fortvilelse når hun ikke ringer og himmel når hun ringer. Det er deilig å være forelsket, og det trenger ikke å gå over.

Men det er mange par som har det godt sammen selvom de ikkke opplever den store forelskelsen. Spørsmålet du bør stille deg, er om du vil ha det bedre alene enn sammen med henne. Det går dessverre ikke an å spole tilbake nå. Livet blir sjelden slik vi planlegger det, det gjelder også for kjærligheten.

[Gjest stor gutt]

Hvorfor må du på død ha vært forelsket FØR dere ble sammen? Du ble det vel etterhvert?

Forelskelsen går jo på en måte over til dypere kjærlighet etterhvert da uansett, men de fleste er jo uansett forelsket i begynnelsen av forholdet uavhengig av NÅR de ble sammen.

Sier du at du aldri har vært forelsket i henne?

Eller hva mener du?

"Hvorfor må du på død ha vært forelsket FØR dere ble sammen? Du ble det vel etterhvert?"

Nei, det forstyrrende momentet her er at da jeg egentlig skulle bli forelsket, ble jeg redd for i det hele tatt å slippe noen innpå meg. Så istedenfor å bli "beruset" ble jeg regelrett redd. (Visse typer oppvekst kan ha mange rare konsekvenser.) Nå har jo redselen gått over, men det har også muligheten til å "forelske seg etterhvert"...

[Gjest tiritus]

Jeg ble også kastet inn i det. Traff ham, pang og allerede den kvelden snakka vi om å være kjærester. Ikke mange månedene etterpå bodde vi også sammen. Hva skulle vi gjort da? Sagt at du, jeg er dødsforelsket i deg, men jeg vil ikke bli kjæreste med deg nå fordi jeg vil gå rundt å være avstandsforelsket i deg en stund først, hold avstand, så kanskje vi kan bli sammen om noen måneder? Klaffer det første kvelden får man ta det derfra, ikke bakke ut og risikere at vedkommende forsvinner ut av fingrene på deg fordi man virket for lite interessert.

Savner overhodet ikke å gå runt å være forelsket i evigheter før vi ble sammen. Den slags hører billigromanene til ikke virkeligheten.

Hvor mange går ikke rundt og er avstandsforelsket og tør ikke ta kontakt med den utkårede, og opplever at den fantastiske blir rappet rett for nesen på dem av en som var litt mer pågående og viste interessen sin åpenlyst?

Du hadde flaks og fikk den du ville ha, og dere har det flott sammen. Hvorfor da sutre over at måten dere ble sammen på ikke er i overenstemmelse med hva de uralistiske søtsupperomanene kan fotelle oss?

Så bra at jeg ikke er den eneste som føler det sånn!endelig var det noen som hadde det akkurat sånn som meg!

Da kjærsten min og jeg ble sammen hadde jeg nok ikke "rukket" å bli forelsket ennå, fordi vi ble sammen for fort.men jeg følte jo at vi nesten var skapt for hverandre for det, derfor var jeg veldig usikker på forholdet vårt i begynnelsen,fordi jeg følte at jeg "burde" jo være forelsket!gutten var(og er fortsatt) den kjekkeste og peneste jeg har sett, og jeg likte ham kjempegodt!så hvorfor ble jeg da ikke forelsket??!

Men vi har jo vært sammen i nesten fire år nå, og det går jo fortsatt bra selv om jeg ikke var forelsket i begynnelsen.føler av og til at jeg er forelsket i han nå, men det går opp og ned som med alle forhold...men jeg er veldig glad i han, kanskje det er den "dypere kjærligheten..."?!

[Gjest stor gutt]

Så bra at jeg ikke er den eneste som føler det sånn!endelig var det noen som hadde det akkurat sånn som meg!

Da kjærsten min og jeg ble sammen hadde jeg nok ikke "rukket" å bli forelsket ennå, fordi vi ble sammen for fort.men jeg følte jo at vi nesten var skapt for hverandre for det, derfor var jeg veldig usikker på forholdet vårt i begynnelsen,fordi jeg følte at jeg "burde" jo være forelsket!gutten var(og er fortsatt) den kjekkeste og peneste jeg har sett, og jeg likte ham kjempegodt!så hvorfor ble jeg da ikke forelsket??!

Men vi har jo vært sammen i nesten fire år nå, og det går jo fortsatt bra selv om jeg ikke var forelsket i begynnelsen.føler av og til at jeg er forelsket i han nå, men det går opp og ned som med alle forhold...men jeg er veldig glad i han, kanskje det er den "dypere kjærligheten..."?!

Har det ganske vanskelig nå, for jeg har blitt ganske så sjarmert av en annen jente som gjør meg både svimmel og det hele. Men samtidig har jeg ikke lyst til å bryte med kjæresten min, for jeg er glad i henne. Men når jeg ikke har denne knaggen "jeg har jo vært forelsket i dama mi også", så føles ting vanskelig for meg fordi jeg nettopp savner å huske en slik følelse...

[mil1365380270]

Har det ganske vanskelig nå, for jeg har blitt ganske så sjarmert av en annen jente som gjør meg både svimmel og det hele. Men samtidig har jeg ikke lyst til å bryte med kjæresten min, for jeg er glad i henne. Men når jeg ikke har denne knaggen "jeg har jo vært forelsket i dama mi også", så føles ting vanskelig for meg fordi jeg nettopp savner å huske en slik følelse...

Har to teorier om hvorfor du er forelsket nå:

Du lurer på om kjæresten din virkelig er den rette for deg.

eller...

Du har så lyst til å være forelsket, og er redd for hva du kan ha gått glipp av, at du rett og slett har funnet en å forelske deg i.

[Gjest stor gutt]

Har to teorier om hvorfor du er forelsket nå:

Du lurer på om kjæresten din virkelig er den rette for deg.

eller...

Du har så lyst til å være forelsket, og er redd for hva du kan ha gått glipp av, at du rett og slett har funnet en å forelske deg i.

I den grad jeg er usikker på om nåværende er den rette for meg, må det være fordi forelskelsen har vært så fraværende, Og det var den jo fordi vi ble så fort sammen at jeg ble redd der jeg skulle vært forelsket. Snodige saker, det der.

Og ja, jeg er redd for hva jeg har gått glipp av. Og jeg har en mistanke om at jeg har gått glipp av noe herlig. Samtidig er jeg jo forferdelig glad i nåværende, og føler at vi er som skapt for hverandre.

Jeg blir forvirret, jeg.

[mil1365380270]

I den grad jeg er usikker på om nåværende er den rette for meg, må det være fordi forelskelsen har vært så fraværende, Og det var den jo fordi vi ble så fort sammen at jeg ble redd der jeg skulle vært forelsket. Snodige saker, det der.

Og ja, jeg er redd for hva jeg har gått glipp av. Og jeg har en mistanke om at jeg har gått glipp av noe herlig. Samtidig er jeg jo forferdelig glad i nåværende, og føler at vi er som skapt for hverandre.

Jeg blir forvirret, jeg.

Hvis du føler dere er skapt for hverandre, burde du virkelig satse på henne.

Forelskelse er en spesiell tilstand, der man fullstendig mister hodet!!! Glemmer å spise, glemmer venner, og ikke minst; glemmer å tenke. Og det er ikke alltid så lurt.

Tror det er flere forelskelser som ender i ulykke, enn i lykke. Hvis dere får barn, vil du sikkert oppleve noe av den samme rusen, den er bare mye mere konstruktiv, hvis du skjønner hva jeg mener?! Og mye mer langvarig...

[Gjest stor gutt]

Hvis du føler dere er skapt for hverandre, burde du virkelig satse på henne.

Forelskelse er en spesiell tilstand, der man fullstendig mister hodet!!! Glemmer å spise, glemmer venner, og ikke minst; glemmer å tenke. Og det er ikke alltid så lurt.

Tror det er flere forelskelser som ender i ulykke, enn i lykke. Hvis dere får barn, vil du sikkert oppleve noe av den samme rusen, den er bare mye mere konstruktiv, hvis du skjønner hva jeg mener?! Og mye mer langvarig...

Takk for forståelsesfulle ord, det gjør godt å lese dem. Og særlig for oppmuntringen om å satse på henne som jeg jo er glad i og som jeg har vært sammen med i snart tre år nå.

Noe jeg tross alt er glad for, er at vi ble sammen fordi vi selv uten forelskelse følte at det måtte bare bli oss. Men det er klart, jeg skulle ønske vi hadde tatt oss et par dager bedre tid... Og folk kan si til meg nå at dette er fortid, at jeg skal tenke på nåtiden og framtiden. Men det er frustrerende når følelsen kommer av at det er noe som mangler i historien vår.

Likevel, ja jeg vil satse på henne som jeg er sammen med. Vi snakker om det som jeg opplever, og det er tungt for oss begge, men vi snakker om det, og vi vil ikke gi opp.

[mil1365380270]

Takk for forståelsesfulle ord, det gjør godt å lese dem. Og særlig for oppmuntringen om å satse på henne som jeg jo er glad i og som jeg har vært sammen med i snart tre år nå.

Noe jeg tross alt er glad for, er at vi ble sammen fordi vi selv uten forelskelse følte at det måtte bare bli oss. Men det er klart, jeg skulle ønske vi hadde tatt oss et par dager bedre tid... Og folk kan si til meg nå at dette er fortid, at jeg skal tenke på nåtiden og framtiden. Men det er frustrerende når følelsen kommer av at det er noe som mangler i historien vår.

Likevel, ja jeg vil satse på henne som jeg er sammen med. Vi snakker om det som jeg opplever, og det er tungt for oss begge, men vi snakker om det, og vi vil ikke gi opp.

Hvis dere snakker om det i tillegg (har ikke lest alt i tråden), har dere et eksepsjonelt godt forhold! Dersom du om 10 år faller for fristelsen, og forelsker deg i en annen, tipper jeg du vil angre grusomt. Det dere har er spesielt! :-)

[tjohei]

I den grad jeg er usikker på om nåværende er den rette for meg, må det være fordi forelskelsen har vært så fraværende, Og det var den jo fordi vi ble så fort sammen at jeg ble redd der jeg skulle vært forelsket. Snodige saker, det der.

Og ja, jeg er redd for hva jeg har gått glipp av. Og jeg har en mistanke om at jeg har gått glipp av noe herlig. Samtidig er jeg jo forferdelig glad i nåværende, og føler at vi er som skapt for hverandre.

Jeg blir forvirret, jeg.

Merkelig å bli sammen med noen man ikke er forelsket i spør du meg. Det er jo hovedgrunnen til at man blir sammen!