Jeg klarte ikke å stoppe å være utro!

[kjempedust]

Det er umulig å svare på forhånd hvordan man ville ha reagert. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle reagere med såpass fatning som jeg gjorde. Jeg var selvsagt kjempelei meg, og gråt masse, men jeg fikk ikke raserianfall. Det hadde jeg kanskje trodd på forhånd.

Så det er umulig å si om jeg ville ha tilgitt flere forhold. Eller ett langt gjentagende forhold.

Jeg ser jo at jeg har adskillig mindre å tilgi enn mange som har vært utsatt for langvarig lureri med elskerinne på si etc. Han var dum, litt for full, og lot en dame som var hypp på ham åpne smekken og forsyne seg selv. (Har skrevet om det før her inne, hvis noen drad kjensel på det).

Men selv om dette var et mindre svik enn å ha et regelrett forhold på si, så er det likefullt et svik. Og selv om han føler at denne dama lurte han i en felle, så er det kun han og han alene som må stå til ansvar overfor meg.

Men en ting som vi har valgt å gjøre, er å ikke snakke om dette med noen andre. Derfor øser jeg ut med så mange ord her inne!

Det var veldig fristende å legge ut til venninner om dette etterpå, for man har absolutt et behov for å prate. Men her var mannen min den gode støtten - han var "venninnen". Og nå er jeg veldig glad for det.

Hvis vi hadde gått fra hverandre stiller det seg annerledes, men ettersom vi velger å fortsette livet sammen, tror jeg at det bare ville vært ødeleggende å bringe andre inn i dette.

takk for nok et godt innspill.

Men det er det som er rart. Jeg er ikke typen som kunne hatt et kjærlighetsforhold på si. men er tydeligvis dum nok til å drite meg ut i fylla hver eneste gang!!!!!

gikk dere i terapi eller noe????

[mrxx]

har innsett det, men kan jeg leve med dt jeg har gjort??

går det ann å leve videre uten å si det jeg har gjort???

Jeg tror du vil klare å leve med det. Tiden leger alle sår heter det og det vil bli lettere å leve med dette etter hvert som tiden går. Men du må regne med at du kan slite med det perioder.

Jeg synes det er dumt å fortelle det til henne fordi det antagelig vil skape for mye mistro og krangel rundt det. I tillegg får du det lettere selv, mens partneren din får det verre. Er det riktig?

Bruk heller kreftene på det positive for henne og at hun blir tatt godt vare på av deg og får ett godt liv sammen med deg.

[mil1365380270]

er vel ikke noe logikk i noe av det jeg har gjort egentlig!

Det er vel også derfor det er så vondt!!

Har tenkt på barn, boble som sprekker etc...tror jeg har tenkt på alt!! Er så fortvilet og redd for å aldrig bli tilgitt!! HVordan har jeg rotet meg bort i alt sånt tull??!!

er det en ide med pyskolog??

andre ideer??

Livet er langt, og alle dummer seg ut med noe, en eller flere ganger. Man skal gjennom mange prøvelser, og det vil alltid være sånn at den ene gjør noe den andre må vurdere om den kan leve med.

Tror de som klarer å elske hverandre som de idiotene de er, godta at det er umulig å aldri bli skuffet, er de parene som har minst sjanse for å bli lei av hverandre.

Men det er liten sjanse for at jenta de ser det sånn, med det første :-( Du legger hele hennes verden i grus, men du viser henne også respekt som menneske, og du viser at du er ved en korsvei - du legger alle kortene på bordet.

Kanskje kan hun aldri tilgi deg, kanskje klarer hun aldri helt å stole på noen mer. Sånn kan det absolutt gå...

Hvis du velger å stå frem, råder jeg deg til å bestille time hos en samlivsterapeut på forhånd. Da viser du henne at du mener 100% alvor, og går det rette veien, kommer dere til å trenge en.

Glad jeg ikke er deg nå, jeg ønsker deg all styrke i det valget du skal ta. Uansett hva du velger, håper jeg det ordner seg for dere.

[kjempedust]

Jeg tror du vil klare å leve med det. Tiden leger alle sår heter det og det vil bli lettere å leve med dette etter hvert som tiden går. Men du må regne med at du kan slite med det perioder.

Jeg synes det er dumt å fortelle det til henne fordi det antagelig vil skape for mye mistro og krangel rundt det. I tillegg får du det lettere selv, mens partneren din får det verre. Er det riktig?

Bruk heller kreftene på det positive for henne og at hun blir tatt godt vare på av deg og får ett godt liv sammen med deg.

Hei MRxx.

takk for svar. JEg også tror det er best å holde kjeft om dette, må nok være forberedet på tunge perioder ja, men sånn er livet....skal tydeligvis ikke være lett hele tiden kan det se ut som! Men har bestemt meg for å prøve å holde tett...er jo ingen annen utvei som jeg ser det....

[Gjest Là, c'est trop!]

Det er umulig å svare på forhånd hvordan man ville ha reagert. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle reagere med såpass fatning som jeg gjorde. Jeg var selvsagt kjempelei meg, og gråt masse, men jeg fikk ikke raserianfall. Det hadde jeg kanskje trodd på forhånd.

Så det er umulig å si om jeg ville ha tilgitt flere forhold. Eller ett langt gjentagende forhold.

Jeg ser jo at jeg har adskillig mindre å tilgi enn mange som har vært utsatt for langvarig lureri med elskerinne på si etc. Han var dum, litt for full, og lot en dame som var hypp på ham åpne smekken og forsyne seg selv. (Har skrevet om det før her inne, hvis noen drad kjensel på det).

Men selv om dette var et mindre svik enn å ha et regelrett forhold på si, så er det likefullt et svik. Og selv om han føler at denne dama lurte han i en felle, så er det kun han og han alene som må stå til ansvar overfor meg.

Men en ting som vi har valgt å gjøre, er å ikke snakke om dette med noen andre. Derfor øser jeg ut med så mange ord her inne!

Det var veldig fristende å legge ut til venninner om dette etterpå, for man har absolutt et behov for å prate. Men her var mannen min den gode støtten - han var "venninnen". Og nå er jeg veldig glad for det.

Hvis vi hadde gått fra hverandre stiller det seg annerledes, men ettersom vi velger å fortsette livet sammen, tror jeg at det bare ville vært ødeleggende å bringe andre inn i dette.

"og lot en dame som var hypp på ham åpne smekken og forsyne seg selv."

Ja,stakkars liten gutt,han sto bare der og var forsvarsløs, hun var jo så utrolig grådig!

Herregud, hvor naiv kan man bli... Kan du ikke bare innse at han var bare utrolig kåt og ville bli sugd! Fint at du tilgir, men du trenger vel ikke nødvendigvis bli blåøyd for det!!!

[Gjest tjohooo]

Hvis du er så "skikkelig" til vanlig, hvorfor lot du ikke være å ta den øllen som førte til at du tok flere, "skiftet personlighet" og etter hvert var utro igjen?

[Anaïs]

hei...

tusen takk for ditt svar.

Jeg leter ikke etter feil etc hos henne...

ingen mennesker er perfekte, det er jeg veldig klar over og akspeterer alle de feilene jeg vet om hos henne.

trodde jeg hadde kommet over fortiden min, men fikk en kalddusj etter jeg fridde til henne, hvor minnene kom tilbake plutselig! Akkurat som jeg våknet og innsett alle mine feiltrinn og ikke minst sider ved meg selv som jg ikke forstår!!

Det blir litt dumt å si det til henne nå, i og med at det er så langt tilbake i tid...eller??

Ja, veldig dumt aa si det til henne, synes naa jeg. Det som er gjort er gjort, og du er blitt bevisst paa hvordan du maa leve for aa unngaa dette i fremtiden.

Du har masse aa gi henne og du er sikkert i stand til aa gjoere henne lykkelig.

Jeg ville tro at maaten aa rette opp det du har gjort paa er nettopp aa gi henne alt du kan, vaere hennes stoette og beste venn, gi henne lidenskap og god sex, og pleie romantikken i forholdet.

Hvis du oppnaar dette og i tillegg, selvfoelgelig, aldri er utro mer, ja, da er du (i mine oeyne iallefall) en langt bedre kjaereste enn den som aldri har vaert utro men som ikke har mer lidenskap aa gi sin partner.

[Åsemor]

Du får slutte å drikke da.

[Gjest blablablablabla]

"og lot en dame som var hypp på ham åpne smekken og forsyne seg selv."

Ja,stakkars liten gutt,han sto bare der og var forsvarsløs, hun var jo så utrolig grådig!

Herregud, hvor naiv kan man bli... Kan du ikke bare innse at han var bare utrolig kåt og ville bli sugd! Fint at du tilgir, men du trenger vel ikke nødvendigvis bli blåøyd for det!!!

*he he* Det måtte jo komme.....

Jeg er fullstendig klar over at han var kåt og ville bli sugd, og jeg er ikke naiv....

Men samtidig så synes jeg at saken er _litt_ bedre fordi han ble utsatt for en pågående dame enn at han var pågående selv.

Og ja, jeg tror på ham når han forteller at det var slik det var. Det er kanskje også naivt, men en nødvendig naivitet for å kunne tilgi.

Og ikke for det - dette med pågåenhet - det spørs hvordan du velger å tolke det jeg skriver, da. Han ga sikkert signalaer tilbake der og da, og sto sikkert ikke som en som var besvimt og tok i mot. Men med pågåenhet sikter jeg mer til det som innledet det hele - det som var forut for det hele. Hadde han aktivt lagt an på en dame som ikke først hadde lagt seg ut etter ham f.eks.

Men uansett hvor mye eller lite pågående han var så har han jo vært utro. Og det at han ikke skjøv henne bort når hans først var i den situasjonen at smekken var nede mens alkoholnivået i blodet var høyt, det skjønner jeg jo godt. Alle er vi jo bare mennesker og seksualdriften er sterk...

Men det at han ikke unngikk alle de ørten anledningene FØR dette til å trekke seg unna, til å unnlate å bli med videre etc, DET skjønner jeg ikke!

Alle er vi kåte på andre enn partneren i blant, spørsmålet er bare hva vi gjør og hvordan vi innretter oss for å unngå at det blir noe mer enn bare tanken....

Og det å begrense/kutte ut alkoholinntaket er alltid en fin start...

[kjempedust]

Ja, veldig dumt aa si det til henne, synes naa jeg. Det som er gjort er gjort, og du er blitt bevisst paa hvordan du maa leve for aa unngaa dette i fremtiden.

Du har masse aa gi henne og du er sikkert i stand til aa gjoere henne lykkelig.

Jeg ville tro at maaten aa rette opp det du har gjort paa er nettopp aa gi henne alt du kan, vaere hennes stoette og beste venn, gi henne lidenskap og god sex, og pleie romantikken i forholdet.

Hvis du oppnaar dette og i tillegg, selvfoelgelig, aldri er utro mer, ja, da er du (i mine oeyne iallefall) en langt bedre kjaereste enn den som aldri har vaert utro men som ikke har mer lidenskap aa gi sin partner.

Hei,

takk for fint innspill...det er vel lit sånn jeg tenker også...

vil jo beholde henne vet du!

Er jo så langt tilbake i tid nå, så er veldig dumt å si det ett år etter siste gang det hendte eller??

Er så godt å se at det mange som støtter meg i å holde det or meg selv, tenke fremover og ikke la fortiden styre meg...

eller hva??

[Kakel]

Det er en MEGET enkel løsning. Du tåler ikke å drikke - derfor slutter du å drikke om du vil fortsette med din kjære. Tenk om du plutselig gjør verre ting enn å "ha deg" - neste gang - kanskje du kan komme til å slå ned noen - som dør? - Har du tenkt den tanken? - det har hendt me folk før det.

[Gjest fortell!]

hei.

respekterer dine synspunkter, men har du vært i samme situasjon selv??

LEtt å fortelle andre hva som er rett og galt, noe annet er jo å være der selv!

Ville du likt å få greie på det selv kanskje??

Er det en mulighet for at hun kan få høre om utroskapen din fra andre?

[Gjest tjohooo]

Ja, veldig dumt aa si det til henne, synes naa jeg. Det som er gjort er gjort, og du er blitt bevisst paa hvordan du maa leve for aa unngaa dette i fremtiden.

Du har masse aa gi henne og du er sikkert i stand til aa gjoere henne lykkelig.

Jeg ville tro at maaten aa rette opp det du har gjort paa er nettopp aa gi henne alt du kan, vaere hennes stoette og beste venn, gi henne lidenskap og god sex, og pleie romantikken i forholdet.

Hvis du oppnaar dette og i tillegg, selvfoelgelig, aldri er utro mer, ja, da er du (i mine oeyne iallefall) en langt bedre kjaereste enn den som aldri har vaert utro men som ikke har mer lidenskap aa gi sin partner.

Kanskje dere to bare skulle bli sammen? Så kunne alle vi andre levd sammen med mennesker som respekterer oss og er trofaste.

[Gjest tjohooo]

Er det en mulighet for at hun kan få høre om utroskapen din fra andre?

Åh, slutt nå å vær så beregnende og utspekulert!

Det er ikke DET som skal avgjøre om man skal si noe eller ikke.

[Gjest mor i juni]

På en måte tenker jeg at du har tydeligvis fått din straff, siden du angrer sinnssykt, og skal slutte å drikke(?).

På den annen side mener jeg at hun fortjener å få vite hvordan du har behandlet henne. Du har gjentatte ganger vært både utro, uærlig og respektløs, og du fortjener egetnlig ikke å komme unna med dette, samme hvor mye _du_ angrer.

Vanskelig å si. Men siden du spør konkluderer jeg mot det siste.

[Gjest fortelle!]

Åh, slutt nå å vær så beregnende og utspekulert!

Det er ikke DET som skal avgjøre om man skal si noe eller ikke.

Er lov å stille ett og ett spørsmål, for så å komme til en konklusjon vel?

Trenger ikke si alt jeg vil si med en gang, uten en dialog?

Forøvrig mener jeg at han, som nicket mitt sier, skal;

[tjohei]

har innsett det, men kan jeg leve med dt jeg har gjort??

går det ann å leve videre uten å si det jeg har gjort???

Det man ikke vet, har man ikke vondt av heter det jo. Om du greier å leve med samvittigheten er en annen sak.

[Gjest tjohooo]

Er lov å stille ett og ett spørsmål, for så å komme til en konklusjon vel?

Trenger ikke si alt jeg vil si med en gang, uten en dialog?

Forøvrig mener jeg at han, som nicket mitt sier, skal;

Heh, ja det var den dialogen jeg synes jeg så for meg