kan noen gi en forklaring som er forståelig?

[Gjest hva er det jeg ikke oppfatter i tide?]

Hei!

Jeg er en voksen jente, nærmere 50 enn 40. Har langt ekteskap bak meg, men også to forhold etter dette. Det er disse forhold som er sakens anledning.

Vi ble godt kjent (i begge forholdene), fikk etter hvert seksuelt forhold som fungerte godt, var variert og spennende. Slik var det også begge gangene. I første forhold ble det snakk om fremtid, ekteskap. Og andre forhold ble også snakk om fremtid i fellesskap.

Og begge ganger flytting idet vi ikke bodde i samme område. Mentalt var vi veldig nære, og ene sa at det var som " å komme hjem igjen" i møtet med meg. Andre sa at jeg var svar på alle hans drømmer. Selv var jeg oppriktig forelsket og følte kjærlighet vokse frem. Også begge gangene.

Så kommer det som er ufattelig for meg. Begge disse to ggr som det ble slutt, var det mennene som gjorde forholdet slutt.

På følgende identisk måte; vi elsket tidlig på morgenen, vandret tur hand i hand, var lykkelige, kysset og var litt fjortis. Så, to dager etter jeg er reist hjem, ingen lyd, bare en beskjed om at det er best det er slutt. Ene gangen var forholdet halvtannet år, andre gangen 6-7 mnd.

Ingen beskjed i hele tatt, bare stillhet. Da jeg ringte i det siste forholdet, ble ikke tlf tatt, og jeg ble naturlig nok urolig. Jeg skrev imidlertid lang mail rundt min store uforstående forundring.

Fikk aldri vite årsaken til disse plutselig brudd. Ikke noen av gangene. Jeg oppsøkte for første gang en psykolog for å finne svar nå siste gang, men denne sa at det trolig var menn ute av balanse. ( til tross for næringslivs"topper")

Jeg er en voksen , oppegående dame i full jobb med masse ansvar og med mange andre samfunnsoppgaver som er forbundet med tillit.

Første forhold var nok for nære begges ekteskapsbrudd, jeg var både redd for flytte press og for store endringer, så kan være enig i at vi møttes for tidlig.

I ettertid har jeg virkelig blitt enda sterkere jente som reflekterer mye over ansvar for eget liv, men dette henger som en uoppklart " greie" likevel .

Slik sterk møtte jeg nr 2, men det endte likedan. Det endte til forveksling så likt. Ene øyeblikk sex og lykke, neste er det slutt. Hva

foregår i hodene da?

Noen har krafset i "ekte saker" hos meg, og det føles ikke bra, selv ikke i dag, ett år etter.

Jeg er en person som har mange tillitsfulle verv, er "offentlig "i så måte, og den pskyolog jeg oppsøkte ( og som kjenner meg via andre ting innen jobben min) sa riktignok at det var jeg som var den sterke i forholdet.

Men det gjør noe med meg, det som har hendt, og jeg er livredd for å vise følelser lenger, for å komme i fritt fall igjen følelsesmessig.

Jeg orker ikke flere forhold som ender slik. Jeg vil gjerne vite hvordan det er mulig å være så falsk, eller "være så to ting "på en gang. Jeg vil aldri kunne føle meg trygg, sikker på at det ikke skjer nok en gang. Det er der det store dilemmaet er.

Ingen av de har tatt kontakt med meg heller for å prøve forklare noe. Og i alle fall tar jeg ikke jeg kontakt tilbake.

Vi skulle liksom skilles som gode venner siste forhold ( kom frem via simple meldinger) da vi møttes og leverte noen eiendeler, men så har ikke skjedd.

Jeg trodde nok at ved å møtes denne gang så ville ting utarte seg anderledes , som rundt eventuelle forklaringer, i minste en siste rest av vennskap, men så skjedde ikke.

Første gang var jeg så såret at jeg sendte eiendeler pr post, punktum. Han prøvde ta kontakt etterpå, bare vennlig og nokså nøytraltone, men jeg var kald tilbake, en ekte ærlig sak der og da. Jeg var for såret og sviktet.

Hvordan kunne stole på noen noensinne igjen?

[Gjest socom]

Kan desverre ikke gi noen god forklaring på hva som har skjedd, men fikk bare lyst å skrive noen ord til deg.

Tydeligvis er begge disse mennene svært umodne og feige. Hadde egentlig et lite håp om at slike ting ble bedre med alderen, men ser ikke sånn ut i ditt tilfelle.

Jeg velger å fortsette å ha en liten tro på hankjønnet, og "håper" du bare har vært maks uheldig. Ellers er dette desverre situasjoner man hører om ofte. Ikke for å starte noen debatt her, men hva er det egentlig menn tenker med?

Du må hvertfall ikke tro dette er din feil, og jeg ønsker deg lykke til videre. Og ikke mist troen på kjærlighet og den riktige for deg, for han finnes helt sikkert!!!!

[Gjest abudabi]

Forlang en forklaring. Men ikke vær så sterk at de ikke tør å gi deg en i frykt for å bli overkjørt.

[Gjest stoiker]

Hei!

Ja, hva er det vi ikke oppfatter i tide - jeg sliter med det samme. Etter en opplevelse av utroskap over tid, mistet jeg helt tilliten til egen dømmekraft i nære forhold! Jeg tror vel ikke jeg har gjenfunnet den, heller!

Derimot kom jeg fram til noe som hjelper meg litt - bare litt: Da min - dengang - mann var utro, gikk det skikkelig opp for meg at i kjærlighet har vi to muligheter - elske fordi vi er elsket - eller elske fordi vi elsker.

Mange rådet meg den gang til å slutte å eske min mann. Det var fristende å si at jeg ikke lenger ville ha ham, ikke elsket ham lenger osv. osv. Men det gikk opp for meg at det ikke var sannheten!

Sannheten var at jeg elsket denne mannen og ville ha ham - _selv om _ han ikke ville ha meg! Jeg fant fram til en kilde i meg selv jeg kunne øse kjærlighet fra - jeg elsket ham fordi jeg elsket! Jeg er et elskende menneske! Jeg elsket ham med alle hans feil og mangler, jeg holdt av dette mennesket og nøt hans nærhet! Jeg ville ha ham, på tross av at han nå var blitt uoppnåelig! Jeg elsket denne mannen - men han sa nei!

Underveis, slik det hele utviklet seg, skjønte jeg at han ikke ville ha meg. Han elsket meg nok ikke, heller. Jeg måtte stille meg selv spørsmålet i hvilken grad jeg ønsket å fortsette å leve med en mann som heller ville ha en annen kvinne, ha henne som sin fortrolige.

Jeg kom fram til at jeg elsket ham, ønsket meg ham, men ikke ville leve med ham når han ikke ville ha meg til annet enn elskerinne når den andre var borte. Så jeg gikk!

Jeg elsket ham, men jeg gikk fra ham. Fordi jeg opplevet at å bli, når jeg ikke var elsket og ønsket, fratok meg evnen til å forbli et elskende menneske.

Nå er jeg fortsatt - og kanskje enda mer - et elskende menneske! Men hvorvidt jeg våger nærme meg en mann igjen...det er jo så mye praktisk som må ordnes når man er i vår alder. Man har barn, jobb, venner og andre forpliktelser. Det er ikke bare å flytte sammen og starte fra starten!

Så jeg vet ikke hva det blir til. Veldig trist å ane at jeg kanskje aldri igjen kommer til å komme så nær en mann, et annet menneske, at jeg opplever det som godt og eksklusivt. Men jeg er fortsatt et elskende og skapende menneske, livet er ikke over!

Og nettopp i den vissheten ligger en ørliten kime til håp om å få elske en mann og bli elske igjen...

Lykke til - du også!

[Gjest grobian]

Naturen er slik innrettet, at menn fort går lei av samme kvinnen. I de fleste tilfeller, så fortsetter mennene samlivet som et pliktløp, og tar ansvar for barn osv. Men de mennene som er blitt mer modne, trenger ikke ta de samme hensyn, og følger sin magefølelse.

[Gjest hva er det jeg ikke oppfatter i tide?]

Naturen er slik innrettet, at menn fort går lei av samme kvinnen. I de fleste tilfeller, så fortsetter mennene samlivet som et pliktløp, og tar ansvar for barn osv. Men de mennene som er blitt mer modne, trenger ikke ta de samme hensyn, og følger sin magefølelse.

Sier høflig takk for ditt svar. Men forklaringen slekter mot egoisme og liten modenhet mener nå jeg. Slike menn tror jeg, vil selv en dag bli forlatt.. uten noen forklaring.

Hva da? Når de ikke finner svar på hvorfor og har det vondt. Blir de voksne noen gang? Jeg tror de får lov å fortsette og leke lenge, men dør ensomme med visshet om at de ikke verdsatte de ekte følelsene, men sløste de vekk..

[Gjest hva er det jeg ikke oppfatter i tide?]

Hei!

Ja, hva er det vi ikke oppfatter i tide - jeg sliter med det samme. Etter en opplevelse av utroskap over tid, mistet jeg helt tilliten til egen dømmekraft i nære forhold! Jeg tror vel ikke jeg har gjenfunnet den, heller!

Derimot kom jeg fram til noe som hjelper meg litt - bare litt: Da min - dengang - mann var utro, gikk det skikkelig opp for meg at i kjærlighet har vi to muligheter - elske fordi vi er elsket - eller elske fordi vi elsker.

Mange rådet meg den gang til å slutte å eske min mann. Det var fristende å si at jeg ikke lenger ville ha ham, ikke elsket ham lenger osv. osv. Men det gikk opp for meg at det ikke var sannheten!

Sannheten var at jeg elsket denne mannen og ville ha ham - _selv om _ han ikke ville ha meg! Jeg fant fram til en kilde i meg selv jeg kunne øse kjærlighet fra - jeg elsket ham fordi jeg elsket! Jeg er et elskende menneske! Jeg elsket ham med alle hans feil og mangler, jeg holdt av dette mennesket og nøt hans nærhet! Jeg ville ha ham, på tross av at han nå var blitt uoppnåelig! Jeg elsket denne mannen - men han sa nei!

Underveis, slik det hele utviklet seg, skjønte jeg at han ikke ville ha meg. Han elsket meg nok ikke, heller. Jeg måtte stille meg selv spørsmålet i hvilken grad jeg ønsket å fortsette å leve med en mann som heller ville ha en annen kvinne, ha henne som sin fortrolige.

Jeg kom fram til at jeg elsket ham, ønsket meg ham, men ikke ville leve med ham når han ikke ville ha meg til annet enn elskerinne når den andre var borte. Så jeg gikk!

Jeg elsket ham, men jeg gikk fra ham. Fordi jeg opplevet at å bli, når jeg ikke var elsket og ønsket, fratok meg evnen til å forbli et elskende menneske.

Nå er jeg fortsatt - og kanskje enda mer - et elskende menneske! Men hvorvidt jeg våger nærme meg en mann igjen...det er jo så mye praktisk som må ordnes når man er i vår alder. Man har barn, jobb, venner og andre forpliktelser. Det er ikke bare å flytte sammen og starte fra starten!

Så jeg vet ikke hva det blir til. Veldig trist å ane at jeg kanskje aldri igjen kommer til å komme så nær en mann, et annet menneske, at jeg opplever det som godt og eksklusivt. Men jeg er fortsatt et elskende og skapende menneske, livet er ikke over!

Og nettopp i den vissheten ligger en ørliten kime til håp om å få elske en mann og bli elske igjen...

Lykke til - du også!

takk for ditt svar!

Jeg ser du er en dypttenkenede person, jeg er på samme frekvens der. Jeg er enig med deg om det å finne sin kilde, men også vedlikeholde den, og ikke sløse, noe som fører til at man ikke tiltrekker seg det samme.

Ønsker deg lykke til også. Å gi opp , er ensbetydende med at de får renter på sitt svik, og det er de vel ikke verdt en gang.

Men slutter ikke undres over det som foregår i hodet.

[Gjest hva er det jeg ikke oppfatter i tide?]

Forlang en forklaring. Men ikke vær så sterk at de ikke tør å gi deg en i frykt for å bli overkjørt.

Antakelig er det en måte å få visshet på, men jeg kommer aldri til å gjøre det,- min stolthet er for stor til akkurat DET.

[Gjest hva er det jeg ikke oppfatter i tide?]

Kan desverre ikke gi noen god forklaring på hva som har skjedd, men fikk bare lyst å skrive noen ord til deg.

Tydeligvis er begge disse mennene svært umodne og feige. Hadde egentlig et lite håp om at slike ting ble bedre med alderen, men ser ikke sånn ut i ditt tilfelle.

Jeg velger å fortsette å ha en liten tro på hankjønnet, og "håper" du bare har vært maks uheldig. Ellers er dette desverre situasjoner man hører om ofte. Ikke for å starte noen debatt her, men hva er det egentlig menn tenker med?

Du må hvertfall ikke tro dette er din feil, og jeg ønsker deg lykke til videre. Og ikke mist troen på kjærlighet og den riktige for deg, for han finnes helt sikkert!!!!

Takk for ditt råd, og svar.

Jeg har selv vært åpen og ærlig, ekte. Så min samvittighet er ren i minste. Jeg ønsker ikke selv fremstå som uærlig, falsk, umoden, egoistisk, så, derfor velger jeg annerledes væremåte. Jeg trodde kanskje jeg kjente mennene så godt, at vi var på samme frekvens der, men der tok jeg virkelig så til de grader feil.

De får som de fortjener, det er belønningen. Jeg venter også på min fortjeneste, i form av noe ekte, fint, naturlig og varig.

Lykke til, ikke la min story være mal for det voksne liv. Jeg lærer av mine feil, og er forberedt for fremtiden, den ekte.

[damedame]

Du kan stole på noen andre igjen av den enkle grunn at du ikke skal generalisere. Dine erfaringer med et par, tre ikke-fullmodne menn, betyr ikke at alle menn er som dem.

Plasser disse erfaringene i ryggsekken kaldt "erfaringer med kjedelig ende", og gå videre på livets vei.

[Gjest grobian]

Sier høflig takk for ditt svar. Men forklaringen slekter mot egoisme og liten modenhet mener nå jeg. Slike menn tror jeg, vil selv en dag bli forlatt.. uten noen forklaring.

Hva da? Når de ikke finner svar på hvorfor og har det vondt. Blir de voksne noen gang? Jeg tror de får lov å fortsette og leke lenge, men dør ensomme med visshet om at de ikke verdsatte de ekte følelsene, men sløste de vekk..

Du kan sikkert ha alle mulige teorier om hvor ille det vil gå med menn som følger sin magefølelse, hvis det hjelper deg litt.

Ærlighet, bør ikke alltid være det samme som man er umoden og egoistisk.

[Gjest hva er det jeg ikke oppfatter i tide?]

Du kan sikkert ha alle mulige teorier om hvor ille det vil gå med menn som følger sin magefølelse, hvis det hjelper deg litt.

Ærlighet, bør ikke alltid være det samme som man er umoden og egoistisk.

Men at de er modne, ansvasbevisste voksne menn, -no.

Men la de tro det, sannheten kommer for en dag, slik vil det alltid være.

De får de kvinner de fortjener,- med tilbehør. Gjerne adresse Thailand.

Noe har jeg oppfattet, -det vesentligste.

[Gjest tårvald]

Men at de er modne, ansvasbevisste voksne menn, -no.

Men la de tro det, sannheten kommer for en dag, slik vil det alltid være.

De får de kvinner de fortjener,- med tilbehør. Gjerne adresse Thailand.

Noe har jeg oppfattet, -det vesentligste.

Den særdeles lille prosenten av menn som må dra til Thailand for å få seg dame, hører neppe inn i diskusjonen her. Det er som oftest "taper-menn" som havner der.

De mennene som unge jenter faller for, er ofte sterke og attraktive menn, som modne kvinner gjerne ønsker "å ha for seg selv".

[Gjest grobian]

Men at de er modne, ansvasbevisste voksne menn, -no.

Men la de tro det, sannheten kommer for en dag, slik vil det alltid være.

De får de kvinner de fortjener,- med tilbehør. Gjerne adresse Thailand.

Noe har jeg oppfattet, -det vesentligste.

Svært mange menn, er oftest ansvarbevisste, og mer "utholdende", i et forhold hvor det er små barn inne i bildet. Fram til barna er bortimot voksne.Det heter ansvarbevisshet, det madam...

Men i de forhold de etablerer som nr 2, når de er blitt godt voksne, har de frihet til å styre unna forhold der tenningen svekkes. Da har som regel bare et annet voksent(forhåpentligvis) menneske å forholde seg til.

[Gjest Wita]

Den særdeles lille prosenten av menn som må dra til Thailand for å få seg dame, hører neppe inn i diskusjonen her. Det er som oftest "taper-menn" som havner der.

De mennene som unge jenter faller for, er ofte sterke og attraktive menn, som modne kvinner gjerne ønsker "å ha for seg selv".

Prøver du å flette inn denne diskusjonen her også.Hva har dette med saken å gjøre?

Ett eller annet som har gått deg fullstendig på hjernen.

En skikkelig Tårvald du.

[Gjest tårvald]

Prøver du å flette inn denne diskusjonen her også.Hva har dette med saken å gjøre?

Ett eller annet som har gått deg fullstendig på hjernen.

En skikkelig Tårvald du.

Må du eksponere ditt sinne så til de grader over dette fenomenet?

Jeg ser for meg at tastaturet ditt snart kræsjer pgs fråde....*ler rått*

[Gjest Wita]

Må du eksponere ditt sinne så til de grader over dette fenomenet?

Jeg ser for meg at tastaturet ditt snart kræsjer pgs fråde....*ler rått*

Jeg har det bare vanvittig morro jeg.

Hvorfor så aggressiv da?

[Gjest tårvald]

Jeg har det bare vanvittig morro jeg.

Hvorfor så aggressiv da?

Svar: Jeg aner ikke hvorfor din måte å ha det moro(med èn r) på, får slike småaggressive utslag. Slapp av, jente! Dette går bra, skal du se...;-)

[Gjest Wita]

Svar: Jeg aner ikke hvorfor din måte å ha det moro(med èn r) på, får slike småaggressive utslag. Slapp av, jente! Dette går bra, skal du se...;-)

Tror vi stopper her.

Dette begynner å gå litt over stokk og stein.

[Gjest tårvald]

Tror vi stopper her.

Dette begynner å gå litt over stokk og stein.

Den standarden satte du allerede fra ditt første innlegg til meg.

Ha en fin dag!;-)