Samvær og fritidssysler - hva gjør dere?

[Gjest overveldet]

Dere som har erfaring, hva er vanlig praksis etter samlivsbrudd? Slik er saken vår:

4 barn i alderen 7 til 14. Barna bor hos meg. De er hos far annenhver helg, fra fredag en eller annen gang etter 17 til søndag ca. 20. Bortsett fra det, er de alltid velkommen til far - men han "presser ingen hvis de ikke vil!" Dermed blir det så ymse med samvær utover disse helgene. Selv om jeg oppfordrer dem til å besøke ham, vil de heller være hjemme, sier de.

Av og til stikker et av barna innom hos ham, eller de treffer ham tilfeldig når de er ute. Dette regner far - og hans samboer - som samvær, og at far stiller nok opp for ungene sine. Det er jo tross alt jeg som vil ha dem boende mest hos meg, sier de.

Så problemet: De to-tre minste må ha følge til diverse fritidsaktiviter, som ligger så langt unna at de må ta minst en buss dit. Men de har fritidsaktiviter på hver sin kant - samtidig! (Og jeg har ikke bil, far har).

Foreldrene til de andre barna på fritidsaktivitetene, (turn og fotball) følger barna sine. Både de som bor i vårt nabolag og de som bor nærmere. Derfor opplever jeg det som skremmende å sende mine avgårde helt alene. Er det trygt? I tillegg føler jeg at det sender signaler om at jeg ikke er så interessert i det de gjør. Barna selv sier også klart fra om at de vil jeg skal bli med.

Selvsagt kunne jeg gjøre avtaler med kreti og pleti i nabolaget og sørge for at de kommer til og fra sammen med noen andre. Men dette kvier jeg meg for, fordi da må jo jeg - når det blir min tur - ta med meg nesten en hel flokk unger på buss og bane til og fra? I tillegg til at vi må droppe fritidssysselen for den ene den kvelden.

Jeg har spurt far om ikke han kan være med og hjelpe ungene til sine aktiviteter, når det blir slike kollisjoner.

Selvsagt kunne jeg ha brukt de to største til å følge, også - men den ene har adhd på en måte som gjør at jeg ikke sender ham trygt avgårde med og til mindre barn. Den andre er aktiv på sin fritidssyssel samme dag, i et sunt ungdomsmiljø jeg gjerne vil han skal fortsette i.

Hva gjør skilte foreldre når slike situasjoner oppstår? Far vil altså ikke, han og samboer foreslår at da får heller ungene gå til fritidssysler annethvert år eller vente til de blir store nok! Jeg blir overveldet over en slik reaksjon, fordi jeg gjerne vil gi ungene mulighet nå, når de har lyst og interesse selv! I alle fall har vi ikke spilt fotball hele året fordi det bare er mulig å følge til en syssel. Det hadde kanskje ikke gjort noe, dersom han som ikke får spilt bare var sånn måtelig interessert i fotball, men han er meget interessertog flink. Det er han også i turn, heldigvis, derfor har han slått følge med søsteren sin dit siste halve året.

Er det urimelig av meg å mene at far kan kjøre den ene mens jeg følger den andre, alt dette er på tirsdager? Forventer jeg for meget når jeg synes han bør stille opp på nettopp denne måten, særlig siden han ikke har dem noen fast dag i uka ellers?

Hvordan løser dere andre slike ting?

[Clue1365380406]

Nei, du forlanger ikke for mye!

Far bør innse at han faktisk fortsatt er far til barna, og at de kommer først.

Det ser ut til at hans nye samboer mener hun har noe hun skulle ha sagt om det der, men hun gikk med vitende og vilje inn i et forhold til en mann med fire barn, og burde vite at det fører noe med seg.

Selvsagt bør far hjelpe til med bringing! Det at dre er skilt skal da ikke gå ut over ungene! Stå på ditt!

[Gjest tarjegfeil]

Min situasjon er slik at vi har delt omsorg. Barna er en uke hos hver.. Dette er en ordning som vi alle finner utmerket..

Skulle det oppstå problemer angående kjøring etc. hjelper vi til så godt som mulig.

Min nye samboers situasjon er som følger:

Moren har barna. Han har samvær annenhver helg fra torsdag til mandag.. Han ville gjerne hatt barna mer enn dette da han elsker dem like høyt som sin mor.. Men hun står på sitt. Barna skal være hos henne og han får bare annenhver helg sammen med dem.. Men samtidig så stiller han opp når de skal kjøres hit og dit. Skal hun bort på noe er det stort sett de helgene hun skal ha dem. Ergo er barna hos oss..

Min samboer begynner å bli forbannet på dette. Hun skal på død og liv ha dem,og mere offisielt samvær for hans del er uaktuelt.. Men samtidig skal han stille opp til en hver tid.. Men dette skal ikke regnes som samvær..

Hennes grunn er nok uten tvil pengene hun vil gå glipp av hvis samværet blir offisielt mer enn annenhver helg..

Synes nesten dette minte meg litt om dette. Men sett fra morens øyne.. "Faren som aldri stiller opp"..

[Gjest overveldet]

Min situasjon er slik at vi har delt omsorg. Barna er en uke hos hver.. Dette er en ordning som vi alle finner utmerket..

Skulle det oppstå problemer angående kjøring etc. hjelper vi til så godt som mulig.

Min nye samboers situasjon er som følger:

Moren har barna. Han har samvær annenhver helg fra torsdag til mandag.. Han ville gjerne hatt barna mer enn dette da han elsker dem like høyt som sin mor.. Men hun står på sitt. Barna skal være hos henne og han får bare annenhver helg sammen med dem.. Men samtidig så stiller han opp når de skal kjøres hit og dit. Skal hun bort på noe er det stort sett de helgene hun skal ha dem. Ergo er barna hos oss..

Min samboer begynner å bli forbannet på dette. Hun skal på død og liv ha dem,og mere offisielt samvær for hans del er uaktuelt.. Men samtidig skal han stille opp til en hver tid.. Men dette skal ikke regnes som samvær..

Hennes grunn er nok uten tvil pengene hun vil gå glipp av hvis samværet blir offisielt mer enn annenhver helg..

Synes nesten dette minte meg litt om dette. Men sett fra morens øyne.. "Faren som aldri stiller opp"..

Tar du feil?

Som du er inne på, det kommer an på øynene som ser.

Nå er det jo en grunn til at man skiller seg, da. Samarbeidsproblemer, for eksempel. Min eks ønsker barna 50/50 for å slippe alt samarbeid med meg, og for å ikke "betale meg" noe som helst. Det er slik han ser det - bidraget er til meg. Han er og har alltid vært uenig i min - og barnas - disponering av penger. Vi gjør ting som han vil - eller han går i vranglås.

Så ja - sett med hans øyne er det jeg som er den vrange som vil ha penger og derfor ikke gir ham det han vil.

Sett med mine øyne er det den eneste måten å få far med på å betale de helt nødvendige kronene som gjør det mulig for oss (mor) å bli boende i samme nabolag (men på mange færre kvadratmetre), gå på samme skole og i det hele tatt ha handlefrihet. Alternativet er at han sitter med bukta og begge endene.

Jeg sliter mye med slike tanker som du legger fram. Er det kanskje jeg som gjør dette bare "for pengenes skyld"? Det kan jo unektelig virke slik.

Men så er det altså egentlig omvendt. Far ønsker å bruke pengene til å "ta meg" fordi jeg gikk fra ham. Han bryr seg ikke om at barna kommer i klemme, det skulle jeg ha tenkt på før jeg satte hardt mot hardt, mener han.

Det finnes også tilfeller der far - eller mor - ønsker 50/50, men omstendighetene gjør at til tross for fristelsen å ha "fri" annenhver uke er der, velger man annerledes. Sikkert ikke slik i deres tilfelle, men sannsynligvis slik i vårt.

[Gjest tarjegfeil]

Tar du feil?

Som du er inne på, det kommer an på øynene som ser.

Nå er det jo en grunn til at man skiller seg, da. Samarbeidsproblemer, for eksempel. Min eks ønsker barna 50/50 for å slippe alt samarbeid med meg, og for å ikke "betale meg" noe som helst. Det er slik han ser det - bidraget er til meg. Han er og har alltid vært uenig i min - og barnas - disponering av penger. Vi gjør ting som han vil - eller han går i vranglås.

Så ja - sett med hans øyne er det jeg som er den vrange som vil ha penger og derfor ikke gir ham det han vil.

Sett med mine øyne er det den eneste måten å få far med på å betale de helt nødvendige kronene som gjør det mulig for oss (mor) å bli boende i samme nabolag (men på mange færre kvadratmetre), gå på samme skole og i det hele tatt ha handlefrihet. Alternativet er at han sitter med bukta og begge endene.

Jeg sliter mye med slike tanker som du legger fram. Er det kanskje jeg som gjør dette bare "for pengenes skyld"? Det kan jo unektelig virke slik.

Men så er det altså egentlig omvendt. Far ønsker å bruke pengene til å "ta meg" fordi jeg gikk fra ham. Han bryr seg ikke om at barna kommer i klemme, det skulle jeg ha tenkt på før jeg satte hardt mot hardt, mener han.

Det finnes også tilfeller der far - eller mor - ønsker 50/50, men omstendighetene gjør at til tross for fristelsen å ha "fri" annenhver uke er der, velger man annerledes. Sikkert ikke slik i deres tilfelle, men sannsynligvis slik i vårt.

Selvfølgelig er det mange grunner til at folk velger som de gjør..

Når det gjelder penger er også min x sånn sett umulig. Bruker samme argument som din om det er noe nytt som skal kjøpes, medlemsavgifter o.l.som skal betales. "Det skulle du ha tenkt på før du flytta.."

Ville bare ha frem at grunnen til at han virker tverr, kan like godt være at han gjerne vil ha mere samvær med barna, men det får han ikke, men samtidig mener du at han skal stille opp til kjøring hit og dit..

Ikke enkelt det der.. Håper du finner en løsning.. Har selv med andre barn når jeg kjører hit og dit fordi moren ikke har bil.. Det gjør da som oftest ingen ting. De fleste gangene skal jeg allikevel rett hjem etter trening etc. Men klart noen ganger passer det ikke.

En liten ting til.. Jeg ble ikke enig med min x om delt samvær for å få en "friuke" som jeg føler du antyder..

OK skal innrømme at det kan være godt med litt avlastning. Bare å kunne kle på seg og gå seg en tur uten først å ordne barnevakt er luksus..

Men synes det blir helt feil hvis noen tror at de som har delt omsorg ikke tenker på barnas beste, men på fridagene de kan få..

[Gjest overveldet]

Selvfølgelig er det mange grunner til at folk velger som de gjør..

Når det gjelder penger er også min x sånn sett umulig. Bruker samme argument som din om det er noe nytt som skal kjøpes, medlemsavgifter o.l.som skal betales. "Det skulle du ha tenkt på før du flytta.."

Ville bare ha frem at grunnen til at han virker tverr, kan like godt være at han gjerne vil ha mere samvær med barna, men det får han ikke, men samtidig mener du at han skal stille opp til kjøring hit og dit..

Ikke enkelt det der.. Håper du finner en løsning.. Har selv med andre barn når jeg kjører hit og dit fordi moren ikke har bil.. Det gjør da som oftest ingen ting. De fleste gangene skal jeg allikevel rett hjem etter trening etc. Men klart noen ganger passer det ikke.

En liten ting til.. Jeg ble ikke enig med min x om delt samvær for å få en "friuke" som jeg føler du antyder..

OK skal innrømme at det kan være godt med litt avlastning. Bare å kunne kle på seg og gå seg en tur uten først å ordne barnevakt er luksus..

Men synes det blir helt feil hvis noen tror at de som har delt omsorg ikke tenker på barnas beste, men på fridagene de kan få..

Neida - antydet ikke at du har 50/50 for å få fri - men _jeg_ er så utslitt nå at jeg selv opplever en uke fri som _fri!_ Tenke seg til å kunne disponere tida fritt!

Det jeg nyter mest når ungene er hos ham, er å kunne legge fra meg nøkelene uten at de forsvinner, sette klær i klorvann uten at noen velter bøtta når de vil ta en dusj, ta oppvasken fordi den er så liten, så kjøkkenet plutselig ser ryddig ut osv. osv. For ikke å snakke om at jeg studerer og egentlig, for egen del, ville hatt stor nytte av å kunne studere uforstyrret annenhver uke, i hvert fall!

Grunnen til at jeg tar opp tema her, er jo at jeg ikke kan fri meg fra å ønske at det var mulig å få til et samarbeid etter en skilsmisse! Det er jo mitt ideal, da. At ungene ikke skal bli så skadelidende. Og så oppdager jeg at jeg ikke får dette til slik jeg ønsker, for ungene mine, og må ha deres hjelp for å analysere. Finne ut om det er _jeg_ som må endre på noe for at de skal ha det bedre.

Det er faktisk ennå ikke gått helt opp for meg hvor vrang han er og kan være, han jeg fikk disse barna med. Jeg får meg liksom ikke til å tro det. At et ellers godt menneske kan handle som han gjør. At det kan bli så ille som det er nå.

Derfor ville jeg vite om det er _jeg_ som er den egentlig urimelige her.

Så kom sønnen min innom og fortalte hvordan faren i helga hadde ventet til det var 5 minutter igjen til å løpe til Klubben som skulle til Tusenfryd før han ga ham lommepenger! Det er slik jeg ikke vil de skal ha det - måtte mase om penger, gå med vondt i magen av å ikke vite før i siste øyeblikk om de får noe eller ikke. Nå kan jeg si dem ja eller nei i god tid og det er mulig for dem å planlegge.

Derfor må jeg ha den økonomiske friheten som bidraget, utbetalt til fast og avtalt tid via Trygdekassa, er. Han er det ikke mulig å lage avtaler med. Han sier snart det ene, snart det andre, og dagsformen spiller også inn.

I tillegg sier ungene selv også at det er hos meg de vil bo mest, fordi det er mer forutsigbart, da.