Har barnet deres en diagnose?

[Gjest bekymringer]

Hei!

Er det vanligere at adoptivbarn har ulike diagnoser som feks. ADHD eller hyperaktivitet og lærevansker enn norskfødte barn. Hvordan er det med deres barn? Er det forskjell fra ulike land? Kjenner noen som har to adoptivbarn, begge med ADHD og er nå litt bekymret, lurer på om dette er relativt vanlig?

[Gjest hilsen en adoptant og psykolog]

Ja det er en noe høyere frekvens av ADHD blant adoptivarn, uten at man vet helt hvorfor. Mange blir nok også feildiagnostisert med ADHD når de egentlig har RAD - Reactive Attachment Disorder (Tilknytningsforstyrrelse) fordi symptomene likner hverandre. Feks har jeg lest at man regner med at om lag 20 % av adopterte barn fra Kina har RAD (jeg vet ikke hvordan tallene er for andre land).

Dette betyr altså også at majoriteten av adopterte barn IKKE har disse symptomene. Jeg vil tilføye at fordi om et barn får en av disse diagnosene (eller andre) så blir ikke livet håpløst av den grunn! Det er mye hjelp å få, det er også mye som kan gjøres for å skape en god utvikling. Og ikke minst: også disse barna trenger foreldre mest av alt!

Det er ingen grunn til å advare mot adopsjon pga disse tallene. Men man bør ikke lage seg et rosenrødt bilde av adopsjon (ikke av egenfødte barn heller for den saks skyld!). Og de som planlegger å adoptere kan med fordel lese seg til kunnskap om disse utfordringene, slik at man er mer forberedt på å takle barnet på en god måte.

[Gjest Hunan-mor]

Ja det er en noe høyere frekvens av ADHD blant adoptivarn, uten at man vet helt hvorfor. Mange blir nok også feildiagnostisert med ADHD når de egentlig har RAD - Reactive Attachment Disorder (Tilknytningsforstyrrelse) fordi symptomene likner hverandre. Feks har jeg lest at man regner med at om lag 20 % av adopterte barn fra Kina har RAD (jeg vet ikke hvordan tallene er for andre land).

Dette betyr altså også at majoriteten av adopterte barn IKKE har disse symptomene. Jeg vil tilføye at fordi om et barn får en av disse diagnosene (eller andre) så blir ikke livet håpløst av den grunn! Det er mye hjelp å få, det er også mye som kan gjøres for å skape en god utvikling. Og ikke minst: også disse barna trenger foreldre mest av alt!

Det er ingen grunn til å advare mot adopsjon pga disse tallene. Men man bør ikke lage seg et rosenrødt bilde av adopsjon (ikke av egenfødte barn heller for den saks skyld!). Og de som planlegger å adoptere kan med fordel lese seg til kunnskap om disse utfordringene, slik at man er mer forberedt på å takle barnet på en god måte.

Jeg har ikke opplevd dette selv (ennå i hvertfall), men vil gjerne vite mer. Hvor stammer disse tallene fra? Er det forskning? Legg gjerne ut lenker eller referanser.

[Gjest bulgogi]

Jeg har ikke opplevd dette selv (ennå i hvertfall), men vil gjerne vite mer. Hvor stammer disse tallene fra? Er det forskning? Legg gjerne ut lenker eller referanser.

Her er en rapport:

http://www.program.forskningsradet.no/vfo/nyhet/nyhet141.php3

Skal prøve og finne flere.

[Gjest bulgogi]

Her er en rapport:

http://www.program.forskningsradet.no/vfo/nyhet/nyhet141.php3

Skal prøve og finne flere.

http://www.program.forskningsradet.no/vfo/nyhet/nyhet441.php3

[Gjest Hunan-mor]

http://www.program.forskningsradet.no/vfo/nyhet/nyhet441.php3

Takker så mye for linkene. Men jeg finner ikke noe her om de 20 prosentene med relasjonsforstyrrelser. Noen som kan hjelpe? Kanskje psykologen som nevnte dette?

[AAA]

Ja det er en noe høyere frekvens av ADHD blant adoptivarn, uten at man vet helt hvorfor. Mange blir nok også feildiagnostisert med ADHD når de egentlig har RAD - Reactive Attachment Disorder (Tilknytningsforstyrrelse) fordi symptomene likner hverandre. Feks har jeg lest at man regner med at om lag 20 % av adopterte barn fra Kina har RAD (jeg vet ikke hvordan tallene er for andre land).

Dette betyr altså også at majoriteten av adopterte barn IKKE har disse symptomene. Jeg vil tilføye at fordi om et barn får en av disse diagnosene (eller andre) så blir ikke livet håpløst av den grunn! Det er mye hjelp å få, det er også mye som kan gjøres for å skape en god utvikling. Og ikke minst: også disse barna trenger foreldre mest av alt!

Det er ingen grunn til å advare mot adopsjon pga disse tallene. Men man bør ikke lage seg et rosenrødt bilde av adopsjon (ikke av egenfødte barn heller for den saks skyld!). Og de som planlegger å adoptere kan med fordel lese seg til kunnskap om disse utfordringene, slik at man er mer forberedt på å takle barnet på en god måte.

Hei!

Kan du fortelle hvor du har hørt at opptil 20% av barna fra Kina har RAD?

For jeg har nemlig hørt det helt motsatte, at oppsiktvekkende få av barna fra Kina har RAD, i forhold til enkelte andre land. Men jeg har ikke noen sikre kilder, det er bare det jeg har lest meg til på all Kinainformasjonen som finnes på nettet.

Når det er sagt, jeg er ikke interessert i å lage noe "mitt land er bedre enn ditt land" diskusjon her. ) Men det du sier var helt nytt for meg, har ikke sett det noe sted i alle de årene jeg har slukt alt jeg har kommet over om Kinaadopsjon. Så jeg kunne veldig gjerne tenke meg link til forskningen du henviser til.

MVH

[Gjest Skeptiker til "synsere.."]

Ja det er en noe høyere frekvens av ADHD blant adoptivarn, uten at man vet helt hvorfor. Mange blir nok også feildiagnostisert med ADHD når de egentlig har RAD - Reactive Attachment Disorder (Tilknytningsforstyrrelse) fordi symptomene likner hverandre. Feks har jeg lest at man regner med at om lag 20 % av adopterte barn fra Kina har RAD (jeg vet ikke hvordan tallene er for andre land).

Dette betyr altså også at majoriteten av adopterte barn IKKE har disse symptomene. Jeg vil tilføye at fordi om et barn får en av disse diagnosene (eller andre) så blir ikke livet håpløst av den grunn! Det er mye hjelp å få, det er også mye som kan gjøres for å skape en god utvikling. Og ikke minst: også disse barna trenger foreldre mest av alt!

Det er ingen grunn til å advare mot adopsjon pga disse tallene. Men man bør ikke lage seg et rosenrødt bilde av adopsjon (ikke av egenfødte barn heller for den saks skyld!). Og de som planlegger å adoptere kan med fordel lese seg til kunnskap om disse utfordringene, slik at man er mer forberedt på å takle barnet på en god måte.

Hei adoptant og psykolog

Bruker disse sidene ved jevne mellomrom. Syns det er mye bra, men synes av og til at foraet blir arena for "rikssynsing om adopsjon".

Jeg har hatt stor nytte å lese om erfaringer og tips fra adoptivforeldre i ulike deler a adopsjonsprosessen. Det er mye nyttig informasjon her, vel verdt å ta med seg.

Likevel vil jeg anmode om at fagfolk som uttaler seg henviser til kilder (for at vi skalha mulighet for å sjekke sannhetsgehalt i innleggene). Skjønn kan naturlig brukes, da er det likefullt viktig at det henvises til at dette er oppfatninger og ikke empiri.

Det er mange myter,fordommer og fele oppfatninger vedr. adopsjon. Vi burde derved være forsiktige med å uttale oss informativt uten henvisning. Så er det nå også slik at studier og studier er to forskjellige saker. Ikke alle studier gjenspeiler alle forhold vedr. saken. En kan stå i fare for å omtale barna våre for "løker", som enkelte forskere i Norge baserer sine studier på. Slike "faglige fakta" like jeg dårlig, like lite som jeg liker at personer uttaler seg uten å oppgi kildene det refereres til.

Med hilsen adoptivmamma og

[Gjest hilsen en adoptant og psykolog]

Takker så mye for linkene. Men jeg finner ikke noe her om de 20 prosentene med relasjonsforstyrrelser. Noen som kan hjelpe? Kanskje psykologen som nevnte dette?

Se mitt svar på dette på en nyere link høyere opp.