Barnets nye familie

[Cumbria]

Hei!

Jeg er skilt og har en datter under skolealder. Xmann har ny familie, der hun har flere barn fra før. Dette er vanskelig, fordi jeg føler at jeg taper i "konkurransen" i den grad man kan kalle det for en konkurranse. Barnet er hos far annenhver helg, og når hun kommer derfra er hun helt umulig, og hun maser bare om når hun skal til far igjen. Jeg er alene, bor i leilighet og har ikke verdens beste økonomi. Far og ny familie har hus, hage, trampoline osv. osv. Det er dessuten far som har råd til de kule aktivitetene. Jeg er "bare" en trist mamma som vasker klær og holder orden på det daglige. OG føler som sagt at jeg ikke strekker til i forhold til den andre familien. Noen andre som føler det sånn, og/eller som kan gi meg noen trøstens ord med på veien?

[KaVa]

Kjære deg. Jeg tror ikke du skal føle deg tilsidesatt på grunn av slike materielle ting. Det er du som er der og legger henne hver kveld, som blåser på blåflekkene, som stryker henne over håret når hun er lei seg. Det er du som er der for henne hele tiden.

Hun har forhåpentligvis også denne nærheten til pappan sin, når hun er hos han, men du har henne mestparten av tiden, og er dermed der for henne mestparten av tiden.

Det er ikke så rart at hun vil tilbake til pappan sin innimellom - hun er helt sikkert kjempeglad i han også - og dersom hun også trives med hans nye familie, er det det aller beste for barnet. Hun må ha lov å savne pappan sin og stesøskene sine - men det betyr IKKE at hun ikke savner deg når hun er der, og det betyr IKKE at hun ikke er glad i deg.

Bare du er mamman hennes, vet du! :-)

[skorpionfisken]

Jeg skjønner hva du mener. Det er en slags konkurranse selv om man ikke vil det slik. Et lite barn lar seg faktisk blende av slike ting som at pappa har trampoline og råd til å gi henne noe ekstra. Om pappas stebarn er i samme alder som henne er nok det ekstra stas siden hun er alene hos deg.

Men hva med å ta opp "kampen" litt? Ikke være den grå triste hverdagsmammaen. Gi henne opplevelser hun gleder seg over og kan fortelle pappa om.

Det er mye flott man kan gjøre med barna som de elsker uten at det koster noe.

Barna i førskolealder elsker at foreldrene er med dem ut. Lek litt ute eller gå turer med henne, dra på sykkelturer i nærmiljøet medbragt nybakte boller og saft som dere koser dere med på piknik. De dagene det er godt vær på sommerhalvåret tar du bussen (om du ikke har bil) med henne til en strand, bygg sandslott med henne. Planlegg å reise bort i ferien. Det trenger ikke være så langt eller dyrt. Har noen en hytte dere kan låne? Familie på landet dere kan besøke? Til høsten går dere på bærtur, barna liker sånt, så kan de ha egenplukket syltetøy på maten. Lag gode kveldsrutiner med å lese til henne hver kveld. Det elsker barn, og pappa har sikkert ikke tid til sånt med huset fullt av unger. Til vinteren koker du kakao og tar henne med i akebakken eller på skitur. Er det en skøytebane i nærheten dere kan gå på?

Setter du henne og hennes aktiviteter foran det å sitte på sofaen og se på TV og sutre over dårlig økonomi, og at pappa gir henne så mye, så vil du oppleve at hun etterhvert skjønner at dette er verdifullt, og at pappas helger er flotte de, men borte bra og hjemme best.

Jeg er kanskje stygg nå og snakker nok ut fra egen erfaring og det gjelder kanskje ikke deg, men jeg opplever det omvendte for tida. Min sambos sønn storkoser seg når han er hos oss annenhver helg. Ikke at vi gir ham så mye ting, men vi gir ham opplevelser sammen med mine barn, som båtturer og turer på hytta (som ikke er vår, vi låner den), Besøk til besteforeldrene til mine barn der det er dyr å leke med og fjæra å leke i. Vi lager hjemmelaget sunn mat men baker også kake om vi har lyst på. Barna leker ute fra morgen til kveld. Vi drar i fjæra og griller pølser på bål og koser oss sammen.

Våre aktiviteter er ikke så dyre, men vi blir møtt med det at hans ekskone har så dårlig råd. Hun gjør ikke annet enn å sutre over det og hvor lite hun kan gi gutten, samtidig som hun aldri gjør noe sammen med ham. Til stadighet når han prater med sønnen i telefonen får vi høre at nei mamma, hun sover på sofaen hun. Han kjeder seg veldig ofte sammen med henne, og det er også vår skyld, fordi vi gir ham så mye som hun ikke kan sier hun.

Og det er ikke barnets nye familie det er snakk om. Det er du som er barnets hovedfamilie. De helgene hun er hos faren er deres avbrekk fra hverandre. Hun lader batteriene i andre omgivelser og det burde være de helgene du koser deg, slapper av og gjør alt du har lyst til for dermed å lade batteriene dine.

[Kakel]

Jeg har vært "sirkusdirektør" = helgemamma - og man mister jo alt det daglige med ungene, man føler seg som en idiot på konferansetimer etc.

La ungene dine kose seg hos pappa - vis at du unner dem det, barn er tilsynelatende egoistiske, men de trenger den tryggheten du kan gi dem i hverdagen - hold på den, jeg fikk ordnet med delt omsorg etterhvert og føler at det var riktig for oss :-)

...når barna blir sånn 21 år og sånn - så kommer de til mamma skal du se! hehe (erfaring)

[sølja]

Dette er en situasjon jeg kjenner meg noe igjen i... Har selv to barn som er hos pappa annenhver helg samt en dag i uka. De gleder seg allltid til å se pappa.. Et lite tankekors til deg, som faktisk har hjulpet meg mye: Tenk over at pappa taper mye i forhold til det daglige livet med sin datter. I tillegg sliter han nok med dårlig samvittighet for all den tiden han ikke får tilbrakt med henne!!

Jovisst blir han en "fest og moro pappa", men jeg tror at når datteren din blir stor (voksen)ser hun at det du har bidratt med har vært like verdifullt!

Ellers var det jo et meget godt råd å finne på noe selv som ikke koster all verden! Det aller beste du kan gi ditt barn er oppmerksomhet!

Lykke til!

PS! Må for ordens skyld nevne at jeg lever i en situasjon med mine og dine barn, så denne problemstillingen kjenner jeg fra begge sider...

[Gjest stoiker]

Jeg vet hva du mener! Har gått endel runder med meg selv etter at barna kommer hjem fra far og er helt umulige. Har kommet fram til at jeg må få større selvtillit og trygghet på meg selv og det jeg gjør! Det tror jeg nemlig ungene mine trenger.

De trenger at jeg kan klare å glede meg med dem om det flotte de får oppleve med far! Jeg sier "Oi, så kjekt for deg at du har så flotte "søsken" (stesøsken) hos far! Så flott at dere kan leke sammen! Det blir jo nesten som en ferie hver gang, jo!"

Når barna på den måten opplever at de får min "tillatelse" til å elske både far og meg og like det de gjør hos far, også, uten at jeg blir såret eller sjalu, roer situasjonen seg, faktisk. Etterhvert får jeg da også høre om saker og ting de ikke synes er så morsomme, for eksempel.

Jeg har elendig råd. Men vi koster på oss klippekort til svømmehallen - bor i Oslo, så et klippekort går til alt fra nærmeste bad til Frognerbadet - men i alle fall, klippekort. Kjøper det når jeg får lønning, da her vi 6 turer dit når anledninen gir seg. Nå har jeg flere barn, så 6 klipp holder til etpar bad i måneden, og 1x annenhver uke der er jo ikke så ille? Barna elsker det!

Dessuten inviterer jeg inn venner til ungene og lar dem også besøke andre - begge deler synes jeg avlaster meg så jeg får gjort andre ting. Bare sitte og glane ut i lufta eller være på internett, for eksempel. (Ikke krefter til stort mer!)

Og i alle fall er det deilig at ungene får oppleve både å ha det fritt og "rikt", slik de har hos far, og mye mer nøkternt, som de har det hos meg. Da jeg spurte min sønn på 9 om han visste at jeg elsket ham, svarte han "Hvem kan tvile på det?!" Så det vi som kvinner og mammaer gir våre barn, har verdi - på en annen måte. Og vi som kvinner og mammaer må bli oss bevisst at vi er verdifulle som dem vi er.

Jeg liker også å reise til Disneyland eller Madeira - og ville snakke om det etter at jeg kom hjem - men ikke flytte dit. Så la barn glede seg over moro hos far, sørge over oppbruddet, at de ikke kan være der hele tida - og likevel vite at mamma er der og forstår og elsker dem _så_ høyt!

Lykke til!

[Cumbria]

Jeg vet hva du mener! Har gått endel runder med meg selv etter at barna kommer hjem fra far og er helt umulige. Har kommet fram til at jeg må få større selvtillit og trygghet på meg selv og det jeg gjør! Det tror jeg nemlig ungene mine trenger.

De trenger at jeg kan klare å glede meg med dem om det flotte de får oppleve med far! Jeg sier "Oi, så kjekt for deg at du har så flotte "søsken" (stesøsken) hos far! Så flott at dere kan leke sammen! Det blir jo nesten som en ferie hver gang, jo!"

Når barna på den måten opplever at de får min "tillatelse" til å elske både far og meg og like det de gjør hos far, også, uten at jeg blir såret eller sjalu, roer situasjonen seg, faktisk. Etterhvert får jeg da også høre om saker og ting de ikke synes er så morsomme, for eksempel.

Jeg har elendig råd. Men vi koster på oss klippekort til svømmehallen - bor i Oslo, så et klippekort går til alt fra nærmeste bad til Frognerbadet - men i alle fall, klippekort. Kjøper det når jeg får lønning, da her vi 6 turer dit når anledninen gir seg. Nå har jeg flere barn, så 6 klipp holder til etpar bad i måneden, og 1x annenhver uke der er jo ikke så ille? Barna elsker det!

Dessuten inviterer jeg inn venner til ungene og lar dem også besøke andre - begge deler synes jeg avlaster meg så jeg får gjort andre ting. Bare sitte og glane ut i lufta eller være på internett, for eksempel. (Ikke krefter til stort mer!)

Og i alle fall er det deilig at ungene får oppleve både å ha det fritt og "rikt", slik de har hos far, og mye mer nøkternt, som de har det hos meg. Da jeg spurte min sønn på 9 om han visste at jeg elsket ham, svarte han "Hvem kan tvile på det?!" Så det vi som kvinner og mammaer gir våre barn, har verdi - på en annen måte. Og vi som kvinner og mammaer må bli oss bevisst at vi er verdifulle som dem vi er.

Jeg liker også å reise til Disneyland eller Madeira - og ville snakke om det etter at jeg kom hjem - men ikke flytte dit. Så la barn glede seg over moro hos far, sørge over oppbruddet, at de ikke kan være der hele tida - og likevel vite at mamma er der og forstår og elsker dem _så_ høyt!

Lykke til!

Takk for gode råd! Det å la barnet "få lov til" å ha det festlig hos far og samtidig stole på at det en selv yter som mor er mer enn godt nok skal jeg jobbe med...