spent

[olika]

Hei

Som jeg skrev for lenge siden, så har min samboer nedsatt sædkvalitet. Nå har vi fått time på Andrologisk senter i begynnelsen av juni og er utrolig spente.

Så lurer vi på hvor mye vi skal fortelle til familie og venner. Vet at det er veldig individulet men hva slags erfaringer har dere andre?

[Trollmor]

Heisann!

Vi angrer på at at vi var så åpne rundt forsøkene våre! Det ble en ekstra belastning spesielt på jobb, der enkelte hadde veldig liten forståelse på hva vi gikk igjennom. Angrer ikke på at vi fortalte det til nære venner og familie, men som sagt til arbeidsplass, og andre "venner".....

Hvis vi skal igang med nye forsøk, velger vi å holde det for oss selv.

Lykke til på veien til ønskebarnet:-)

Klem fra

[Silvana1365380201]

Vi var veldig åpne i forrige runde. Tror det var riktig av oss. Fikk stadig spørsmål om når vi skulle ha barn. Vi var jo gift!? I dag tenker vi anderledes.

Jeg ville fortsatt vært åpen om at vi ikke kunne få barn på vanlig måte, for da slipper man alle spørsmålene. Men jeg vil personlig råde dere til ikke å fortelle alle når forsøkene starter.

Vi fikk jo til og med spørsmål om hvordan testen hadde gått, og det er en ganske stor belastning å skulle fortelle "hele verden" hvilket resultat graviditetstesten har. Andre gjør da ikke det. Ikke spør man alle man kjenner heller, ikke sant?

Jeg er faktisk gravid nå, på første søskenforsøk. Vi mistet den ene tvillingen i forrige runde, og jeg er nå VELDIG glad for at jeg ikke har fortalt så mange at vi har hatt nytt forsøk. Har blitt veldig god på hvite løgner, for folk spør. Vi har vært åpne om at vi ønsker søsken, nemlig. Vi sier at vi fortsatt står på venteliste, så nå gleder jeg meg til at folk begynner å lure på hvorfor magen vokser (he-he). Det er jo sånn det ellers hadde vært, man forteller vanligvis ikke dette før man er 3 mnd på vei, dersom det lar seg gjøre. Det gjør det nok ikke hos meg. Har "tvillingmagen" som ikke er borte ennå, og ved begge svangerskapene syntes det tidlig. Men så lenge som mulig skal jeg holde det skjult.....

Vi angrer ikke på åpenheten vår i forrige runde. Det var veldig riktig for oss da. Men samtidig er vi veldig glad for at vi ikke er det denne gangen, for det blir som sagt en belastning.

Hva med å fortelle at dere står på venteliste, også når dere er i gang? Da sparer dere de gode nyhetene til det er noe å dele, og dere kan selv velge når det blir. Det er uansett godt å ha noen få å dele dette med, for man har behov for å snakke om frustrasjoner, sprøyter, spray, uttak, innsetting, nervøsitet og ikke minst VENTING!!!

Vel, dette var noen betraktninger og erfaringer fra meg. Bruk det som du vil, og håper du kan ha nytte av noe av det

Lykke til, håper dere kommer i mål om ikke så lenge.

Klem

[Demeter1]

Vi involverte bare noen få nære venner i forøkene, for vi ønsket ikke så mye oppmerksomhet rundt det. Da vi testet negativt på første forsøk var jeg glad jeg slapp å svare på spørsmål og trøste alle som var solidarisk skuffede, hadde nok med meg selv og min sorg.

[yogi]

Jeg har kun positiv erfaring med å være åpen med at man strever med å få barn. Under forsøkene derimot, har jeg prøvd begge deler og kan anbefale å ikke kringkaste til hele verden at man holder på med forsøk. Da jeg ble gravid med vesla var jeg offentlig gravid fra dag 0 av. Det var litt slitsomt. Da vi hadde det siste søskenforsøket, var det kun noen veldig få kollegaer som visste om det

(+ alle her på dette forumet da). Det føltes mer riktig for oss, og da det endte med abort, var jeg utrolig lettet over at jeg ikke hadde fortalt det til flere.

Hilsen