Hvordan skal jeg bli kvitt sinnet og bitterheten?

[Gjest Tidligere forsmådd hustru - nå med hevet hode]

Etter flere år med et labert samliv, flere opp- og nedturer og til slutt et "nesten-brudd" har min mann og jeg funnet sammen igjen. Jeg har vært sterk så lenge dette sto på, det hele dreide seg mye om enveiskjøring idet min mann plutselig måtte rase litt fra seg (minnet mye om 40-års-krise, spør du meg). Vi er begge i midten av 30-årene. Vi har små barn, og han har mildt sagt oppført seg som en 19-åring. Men jeg skal ikke gå inn på detaljer her, bortsett fra èn konkret greie som jeg ikke klarer å gjøre meg ferdig med.

Han har nemlig hatt et slags forhold til en jente som han "hadde håpet det kunne bli noe med dersom vi valgte å skilles". Det har ikke vært noe fysisk utroskap, men mange hvite løgner og svært så tilfeldige anledninger til plutselig å spise lunsj sammen.... for ikke å snakke om alle de hemmelige telefonsamtalene og SMS'ene.

Jeg vet hvem denne jenta er, og min mann har lagt alle kortene på bordet. Han sier det er definitivt over nå, men noe av problemet er at han holdt dette forholdet varmt selv lenge etter at vi ble enige om å jobbe videre for å redde ekteskapet vårt. Dette har jeg tatt opp med ham, og gitt klar beskjed om at slikt ikke akkurat styrker min tillit til ham. Men på slutten var det visstnok mye "enveiskommunikasjon" mellom dem, d.v.s. det var denne jenta som ga seg "f..." på at hun skulle kapre min mann. Til slutt ble det for mye for ham, han innså at han ikke kunne ha henne gående på gress. Dermed brøt han kontakten med henne og fortalte alt til meg.

Nå sliter jeg så voldsomt med et slags "hat" til denne jenta, at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg til tider. Det er noen måneder siden avsløringen kom nå, og jeg trodde jeg begynte å komme over dette. Men av og til dukker det opp så kraftige "bølger" inni meg hvor jeg bare får lyst til å ringe henne og fortelle hvor jævlig hun har vært. (De har jo vært to om dette, men min mann var tross alt den som brøt kontakten. Dessuten har vi 15 års samliv bak oss og små barn å hensynta - så det står jo litt mer på spill der). Henne trenger jeg ikke forholde meg til, foruten at det er fare for at vi møtes ettersom vi har felles bekjente. Jeg gruer meg til det eventuelt skjer, samtidig som jeg gjerne skulle tatt henne for meg og fortalt henne noen sannhetens ord. Bare for å bli kvitt noe av "gruffen" som jeg bærer på.

Noen som har erfaring med slikt "hat"? Hva gjør man, er noen tjent med at man faktisk tar kontakt og sier fra, eller skal man bare bearbeide følelsene og håpe at det går over med tiden?

[angelica2]

Jeg forstår at du føler slik, men er du sikker på at du vil føle deg noe bedre etterpå? kanskje hun forteller om din opptreden til venner og bekjente og setter deg i et "dårlig lys". Er hun verdt det?

Jeg har ikke selv opplevd noe som du, men følelsene, sinne og hatet du har, tror jeg er helt naturlig...

Prøv heller å tenke at han valgte deg og at hun tross alt "tapte"... Tenk på at det er hun som sitter igjen alene, ikke du... - Regner med at du er sint på mannen din også, og kanskje ditt sinne mot henne egentlig skulle vært rettet mot han - men at du tar det utover henne - for å klare å takle hverdagen?

[damedame]

Få det ut gjennom fysisk aktivitet (boksing eller noe som gir utløp for sinne). Skriv hatbrev til henne (og til din mann?), som du brenner før noen får lest dem.

[Gjest også litt forsmådd samboer]

Skjønner deg kjempegodt!

Hadde blitt fly forbanna på den dama selv. Har vært i lignende situasjon, og opplevde at jeg så på "den andre jenta" som den onde og manipulerende, og samboeren min som en naiv gutt som lot seg manipulere av henne. Det er vanskelig å bli sint på mannen.

Vet ikke hvordan du skal bli kvitt sinnet. Jeg er ikke kvitt det. Men heller sinne og en mann som velger meg til slutt enn sorg over at mannen min valgte "den andre", iallefall.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg har liten tro på å konfrontere din manns tidligere venninne med hvordan hun har skadet deg. Det tviler jeg på om du vil ha nytte av på sikt. Selv om du kunne ønske å mentalt "denge" henne nå.

Nei, du må nok heller jobbe med dine egne følelser på det. Slike påkjenninger som dette, sitter ofte lenge i kroppen. Og de kommer og går, ofte når en minst venter det. Men følelser som er tråkket på kan leges. Det tar tid og energi. Og det må du sette av plass til.

Forsøk å del det men mannen din, og be ham hjelpe deg til å komme over det. Det hjelper nemlig ikke hvis han er likeglad og ikke støtter deg.

Du kan også bruke en samlivsrådgiver i et par samtaler, for virkelig å snakke saken gjennom.

[Gjest mener jeg i dag]

Jeg ser ikke at dette er jentas skyld. Hun var forelsket og fikk respons, hun hadde ikke bedro ikke noen. Det er mannen din som drev på med ulovlig spill.

[Gjest Hovedinnlegger]

Jeg ser ikke at dette er jentas skyld. Hun var forelsket og fikk respons, hun hadde ikke bedro ikke noen. Det er mannen din som drev på med ulovlig spill.

Tjaaa.... Hun var ikke singel hun heller da dette startet, men det ble hun etterhvert. Men hvem hun bedro eller ikke, det er ikke min sak. Men greia er - som jeg forsøkte å beskrive - at det var HUN som var den mest pågående av dem. Gubben ga vel litt han også, og det har han fått for av meg. Han innrømmer at jeg har grunn til å være sint på ham for det som har skjedd. Men hun sa jo til og med direkte at "...bare vent, jeg skal nok få deg på kroken....".

Og da mener jeg fortsatt at hun har lagt seg ut etter min mann, jeg da.

[Gjest samlivsxprten]

Den beste hevnen du kan gi henne er å heve deg over det som har vært. Se fremover, ikke la henne vite hvor mye hun har såret deg. Hvis hun fortsatt er "ute" etter mannen din vil hun nok fryde seg hvis hun får vite at du fortsatt ser på henne som en trussel. Og det gjør du tydeligvis ennå.

Se fremover, tenk at denne kampen vant du, og du behøver ikke flere kamper hvis du lar det som har vært ligge og lever her og nå. Hvis bitterheten skal styre er jeg redd du ødelegger det som du og din mann har. All bitterhet og sinne slår tilbake på deg selv og ditt forhold.

[Gjest tjohooo]

Jeg ser ikke at dette er jentas skyld. Hun var forelsket og fikk respons, hun hadde ikke bedro ikke noen. Det er mannen din som drev på med ulovlig spill.

Andre jenter er ikke dermed unnskyldt. Vi bør fremdeles respektere andre jenter på den måte at hvis en drittsekk kommer og prøver seg og vi vet han har dame, så avviser vi han, enkelt og greit.