Hva skal jeg tro?

[Gjest bebba]

Jeg møtte en mann fra India for noen få uker siden. Jeg er skilt og har to nesten voksne barn, han er separert fra sin andre kone og har ikke barn. Han kom til Norge som ung student og har vært har siden. Har bra utdannelse og jobb. Hans første kone var norsk, men det ekteskapet holdt ikke bl.a. sier han fordi hennes familie aksepterte han ikke. På en ferie i India traff han sin andre kone og giftet seg etter kort tid. De var gift i en del år, men hun har nå bodd to år i USA hos sin familie. Han bor fremdeles i felles leilighet, hvor hun også har sine personlige eiendeler. En slektning av henne leier hos han nå, og derfor har jeg aldri vært hjemme hos han for da ville både hans og hennes familie vite om meg med engang. Det har jeg akseptert, og vi møtes hjemme hos meg når jeg er alene. I siste uke satt vi her i stua en tidlig kveld når min datter som bor mesteparten hjemme hos kjæresten kom plutselig inn. Det var selvfølgelig ikke planlagt og ble litt rart å presentere han på sparket, men gjorde ingenting. Hun er bare fornøyd med at mor har en venn. Han var helt fra seg, tenk hvis vi hadde vært inne på soverommet osv. Jeg prøvde å si at sannsynligheten for at de kom heseblesende inn på soverommet mitt uten at jeg merket at de var i leiligheten var lik null. Ja, men da hvis de hadde sett skoene hans og forstått at han var derinne sammen med meg. Dette er ikke et problem for meg.

Fredagkveld hentet han meg ned i byen hvor jeg var ute sammen med kollegaer etter jobb. Da han parkerte bilen utenfor huset måtte jeg ringe for å sjekke om de var derinne. Jeg måtte også ringe min datter på 17 som egentlig bor hos faren sin hverannen uke, men har nøkler og kommer her når hun vil og spørre om hun trengte å komme den kvelden. Hun forsto selvfølgelig med engang at nå skulle mor inn med en mann og er like fornøyd som storesøster med at jeg har funnet en venn. På veien inn løp han nesten og jeg spurte om han ønsket en pose på hodet. Nei, men hva tenker naboene når han kommer på besøk. Her i denne gaten bor ingen utlendinge og de kan ringe til politiet hvis de tror han er kriminell, og hva tenker de om meg som er sammen med en utlending. Jeg vet at han har fått ropt etter seg 'jævla pakkis, pell deg hjem', og 'dere jævla muslimer.........' osv. Jeg ble irritert og spurte om han tilla meg meninger om å bry meg om utseende og opprinnelse. Nei, men mange andre. Jeg har ingen grunn til å tillegge naboene disse tankene og dette begynner å gå innpå meg. Jeg har prøvd å sette ned foten før og si at han må bestemme seg i forhold til ekteskapet, men jeg forstår at han har andre kulturelle forutsetninger enn jeg. Jeg forstår også at det er en del usunne bånd i familien som jeg ikke har tenkt å unnskylde med kulturforskjeller.

Jeg hadde selv et kjærlighetsforhold før jeg ble skilt, da bodde jeg en periode i et annet land. Jeg husker hvor nøye jeg var med at ingen skulle vite om det. Jeg traff en kort periode i fjor en gift mann, men kom meg fort utav det for jeg orket ikke hemmelighetene og dumhetene rundt det. Jeg har så sterke følelser for at det er noe av det som er på gang. Jeg ble irritert fredagkveld og spurte han om han skammet seg over meg og hvorfor det var så viktig for han at mine barn, venner og naboer ikke viste noenting da jeg ikke brydde meg om det. Da sa han at han ikke ville diskutere det. Det var en riktig avgjørelse siden jeg hadde drukket en del. Nå er han dratt til Sverige sammen med venner i noen dager.

Jeg har prøvd å sette foten ned, men jeg er forelsket i han og vet at han er begeistret for meg og kommer alltid tilbake. Han kom engang og ville gjøre det slutt for jeg måtte ikke savne han for mye. Det holdt i to dager den gangen. Han er en fantastisk glad, intelligent og blid mann. Han viser meg veldig mye omsorg og er den beste elskeren jeg noensinne har hatt. Han snakker og skriver flytende norsk, men har mange typiske grammatiske og fonologiske feil som er bare sjarmerende.

Jeg har presisert flere ganger at jeg ønsker ikke en samboer, men en venn jeg kan være sammen med. Jeg ønsker noe mer enn en elsker som kommer fordi at det er lett å komme opp i senga til meg. Jeg har høy stilling, god inntekt, egen leilighet og gode venner.

Jeg lufter dette for å prøve å finne ut om jeg bør gi han tid, eller om faresymptomene for at han ikke er ferdig med følelsene for sin kone (det har han lovet meg at han er) er for store. Jeg vil ha han, jeg liker han på alle måter veldig godt.

[Gjest Spillannenfiolin]

Ikke forvent så mye mer enn å være fucking good friends....i hans kultur er det vanlig å prioritere seg selv, familien, jobb, venner, og så om han synes det er passende ofrer han litt tid på deg...

[Dorthe]

Jeg skjønner at du er forelsket siden jeg kan bli så innmari forelsket selv )

Men du kjenner vel selv om det er bra for deg? Trives du med å ha det slik dere har det? Du kan dessverre ikke forandre ham, vet du.

Jeg sier ikke at det ikke er bra for deg altså, det vet du best selv. Men har du det bra når han ikke er tilstede, kan du objektivt se om dere passer sammen eller ikke?

[Gjest bjelke]

Ikke forvent så mye mer enn å være fucking good friends....i hans kultur er det vanlig å prioritere seg selv, familien, jobb, venner, og så om han synes det er passende ofrer han litt tid på deg...

Det du beskriver høres da vel så norsk ut som noen annen kultur..

Hva mener du forresten med "hans kultur"..?

[Gjest bebba]

Jeg skjønner at du er forelsket siden jeg kan bli så innmari forelsket selv )

Men du kjenner vel selv om det er bra for deg? Trives du med å ha det slik dere har det? Du kan dessverre ikke forandre ham, vet du.

Jeg sier ikke at det ikke er bra for deg altså, det vet du best selv. Men har du det bra når han ikke er tilstede, kan du objektivt se om dere passer sammen eller ikke?

Jeg savner han når jeg er alene, men jeg har alltid trivdes godt med å være alene engang iblant. Vet egentlig ikke hva jeg føler, derfor skrev jeg dette. Er forelsket på den måten at jeg har han i tankene hele tiden, og vet godt at dette er forelskelse. Hadde egentlig tenkt å forandre nick, men obs glemte det.

[Gjest bebba]

Ikke forvent så mye mer enn å være fucking good friends....i hans kultur er det vanlig å prioritere seg selv, familien, jobb, venner, og så om han synes det er passende ofrer han litt tid på deg...

I hans kultur??????? Jeg skrev da ingenting om det. Det kan være mye forskjellig. Synes du generaliserer en del her. Vi norske, og de utlendingene. For øvrig beskrev du den norske kulturen etter som jeg kjenner den.

[Gjest bebba]

Det du beskriver høres da vel så norsk ut som noen annen kultur..

Hva mener du forresten med "hans kultur"..?

Godt spørsmål.

I hans kultur prioriterer man aldri seg selv, men familien hele tiden.

[Dorthe]

Jeg savner han når jeg er alene, men jeg har alltid trivdes godt med å være alene engang iblant. Vet egentlig ikke hva jeg føler, derfor skrev jeg dette. Er forelsket på den måten at jeg har han i tankene hele tiden, og vet godt at dette er forelskelse. Hadde egentlig tenkt å forandre nick, men obs glemte det.

Kjære deg, det er lov å være forelsket og har du det bra så er det strålende. Jeg mister ofte sans og samling og da er det ikke noe ok )

[Gjest bebba]

Kjære deg, det er lov å være forelsket og har du det bra så er det strålende. Jeg mister ofte sans og samling og da er det ikke noe ok )

Ja jeg har det bra, men med alderen og økt erfaring kommer fornuft og skepsis. Kulturforskjeller osv. Jeg jobber dagen lang med minoritetskulturer, men privatlivet er noe annet.

[Dorthe]

Ja jeg har det bra, men med alderen og økt erfaring kommer fornuft og skepsis. Kulturforskjeller osv. Jeg jobber dagen lang med minoritetskulturer, men privatlivet er noe annet.

Du får ta det når det kommer ) Endel er nok forskjellig men det er jo personligheten hans som teller mest. Så kos deg og vær forelsket og ta ikke sorgene på forskudd.

Jeg er ikke så veldig fornuftig men jeg er innmari skeptisk da, men det gjelder hele den mannlige befolkningen enten de er nordmenn eller noe annet.

PS Er'n kjekk ;o) ?

[Gjest tjohooo]

Ikke forvent så mye mer enn å være fucking good friends....i hans kultur er det vanlig å prioritere seg selv, familien, jobb, venner, og så om han synes det er passende ofrer han litt tid på deg...

Til forveksling lik deler av den norkse

[mrxx]

Dette kan være endel av kulturforskjellen og du må finne ut om du synes dette og helt sikkert andre ting som dukker opp er greit for deg.

Hadde jeg blitt irritert over slike ting såpass tidlig i forholdet så vet jeg at det garantert kom til å bli enda mer jeg kom til å bli irritert over. Jeg hadde med andre ord trukket meg ut av forholdet.

[Gjest hmmmmmh]

Jeg tror du lar deg lure jeg rett og slett.

Høres nesten ut som kona bor der fortsatt, spør du meg.

Det virker som han ikke vil at noen skal se han, for senere å kunne sladre.

Jeg hadde aldri giddi det opplegget der.

Finn deg en singel mann.

[Gjest dimi]

Hei bebba!

Ta deg selv i nakken - og kvitt deg med ham. Nye forhold skal ikke hangle.. Tror ikke denne mannen fortjener din tid og kjærlighet, for du er nok ikke hans eneste dame, hva tror du selv?

[Gjest bebba]

Hei bebba!

Ta deg selv i nakken - og kvitt deg med ham. Nye forhold skal ikke hangle.. Tror ikke denne mannen fortjener din tid og kjærlighet, for du er nok ikke hans eneste dame, hva tror du selv?

Jeg er nokså sikker på at jeg er den eneste dama hans av mange grunner. Det er ikke der problemet ligger.

[Gjest bebba]

Jeg tror du lar deg lure jeg rett og slett.

Høres nesten ut som kona bor der fortsatt, spør du meg.

Det virker som han ikke vil at noen skal se han, for senere å kunne sladre.

Jeg hadde aldri giddi det opplegget der.

Finn deg en singel mann.

Kona bor ikke der, men hun er hans kone i familiens øyne. Skilsmisse er vanskelig av familiegrunner bl.a. fordi hans mor er alvorlig syk. Jeg har vært igjennom skilsmisse selv, men under andre kulturelle forutsetninger. En del av problemet er at han står med et ben i hver kultur. En blir formet mye av omgivelsene i alderen 20 - 40.

At han var skilt fra før var ikke noe enkelt den gangen han giftet seg for andre gang.

[Gjest bebba]

Dette kan være endel av kulturforskjellen og du må finne ut om du synes dette og helt sikkert andre ting som dukker opp er greit for deg.

Hadde jeg blitt irritert over slike ting såpass tidlig i forholdet så vet jeg at det garantert kom til å bli enda mer jeg kom til å bli irritert over. Jeg hadde med andre ord trukket meg ut av forholdet.

Jeg skrev dette innlegget bl.a. til å finne ut om jeg synes dette er greit eller ikke. At jeg ble irritert etter flere timer på byen og like mange øl er en ting. Jeg er utrolig svak for han, og synes også det er meget givende å oppleve forskjellene via en mann som er så godt plassert i den norske kulturen og godt klar over forskjellene.

[Gjest bebba]

Du får ta det når det kommer ) Endel er nok forskjellig men det er jo personligheten hans som teller mest. Så kos deg og vær forelsket og ta ikke sorgene på forskudd.

Jeg er ikke så veldig fornuftig men jeg er innmari skeptisk da, men det gjelder hele den mannlige befolkningen enten de er nordmenn eller noe annet.

PS Er'n kjekk ;o) ?

Ja i mine øyne er han kjekk derfor er jeg så svak for han. Han er intelligent og utrolig morsom å være sammen med.

Du har helt rett i dette med å ta sorgene på forskudd. Jeg vil overhodet ikke ha en mann som er ivrig etter å binde seg så det passer meg bra med et 'her og nå' forhold.

[Dorthe]

Ja i mine øyne er han kjekk derfor er jeg så svak for han. Han er intelligent og utrolig morsom å være sammen med.

Du har helt rett i dette med å ta sorgene på forskudd. Jeg vil overhodet ikke ha en mann som er ivrig etter å binde seg så det passer meg bra med et 'her og nå' forhold.

Da synes jeg du skal slutte å tenke over ting og bare nyte omstendighetene )

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg synes ikke, uten mer info om dere to, at det er lett å si noe klart om du bør forlate den nye vennen din eller gi ham tid. jeg forstår at du er betatt av ham og at du er ivrig etter å rydde skyggene av veien. Men tenke deg om nå.

Det er i hvert to viktige grunner til at du bør være obs. Det ene er at mannen er separert fra kona si, men at han fortsatt har et slags felles bo med henne, med x-ens personlige eiendeler. Er han helt fri fra henne? Du sier ikke om det var han eller kona som gjorde det slutt.

Og så er det kulturforskjellene dere har mellom dere. Forsåvidt kan hans uro og skam over å bli sett sammen med deg være legitim, siden han ikke er formelt skilt fra sin forrige partner. I hans kultur ville det antakelig vært utenkelig. Eller er alt lov bare han ikke blir oppdaget? Og storfamilien har mye makt i hans verden.

Både kulturfoskjellene mellom dere og spørsmålet om han har avsluttet den følelsesmessige siden til sine x, må avklares. Det gjøres best ved at dere forsøker å snakke sammen om det. Det er bedre å planlegge samtaler i ro og fred enn å oppdage hveranres bakgrunn for forskjeller i øyeblikket.

Hvis dere ikke klarer å komme i gang med god kommunikasjon om dette, synes jeg du burde ta kontakt med en samlivsrådgiver for å komme videre.