Kjæresten min forstår meg ikke!!!

[Gjest han vet ikke hvordan det er]

Hvordan forholde seg til kjærestens meninger når han ikke forstår det jeg føler? Når han tror at jeg ikke vil gjøre noe med det,(situasjonen min) mens jeg har veldig vanskelig å komme meg ut av det..Han tror at det bare trengs vilje,er enig der,men hvor får jeg det fra?når jeg ikke har det..kan ikke tvinge meg selv heller. Han forstår det ikke fordi han aldri har hatt det sånn..

Det er så utrolig sårende å ikke møte forståelse hos den personen som betyr alt for meg.

[damedame]

Menn generelt er mer løsningsorienterte og pragmatiske enn damer, som gjerne vil analysere og forstå alt opp og i mente.

Kanskje må du bare lære deg å akseptere at du ikke kan få all den forståelse du ønsker å få fra ham?

[Gjest han vet ikke hvordan det er]

Menn generelt er mer løsningsorienterte og pragmatiske enn damer, som gjerne vil analysere og forstå alt opp og i mente.

Kanskje må du bare lære deg å akseptere at du ikke kan få all den forståelse du ønsker å få fra ham?

I guess I have to! Men det verste er at det blir en del krangling når vi er uenige om sånne ting, og det er så synd at VI skal ha det vanskelig fordi JEG har det vanskelig..burde ikke være sånn. Ødelegger jo forholdet, bare fordi jeg ikke har det greit..

[damedame]

I guess I have to! Men det verste er at det blir en del krangling når vi er uenige om sånne ting, og det er så synd at VI skal ha det vanskelig fordi JEG har det vanskelig..burde ikke være sånn. Ødelegger jo forholdet, bare fordi jeg ikke har det greit..

Les bøker om mannens og kvinnens måte å kommunisere på. Gjerne sammen med kjæresten din.

[Gjest forståogforståogforstå??]

Hva betyr å forstå deg? At han skal akseptere dine svakheter og aldri være misfornøyd med deg? at han aldri skal kunne sette krav til deg?

Hvorfor kan ikke du forstå han?

[Gjest amwo]

Ikke veldig lett å svare deg når du ikke skriver noe om hva det handler om. Hva er "situasjonen din", som jhan mener det kun trengs vilje å komme seg ut av?

[Gjest bebba]

Betyr han alt for deg? Gå inn i deg selv og finn ut hva du er misfornøyd med. Det sliter for mye å leve hele livet med en du føler ikke forstår deg. Jeg har vært igjennom den følelsen og den er farlig.

[Gjest ingennavn]

Har det på samme måten, ikke noe særlig gøy. Jeg spør om råd, som feks ikveld, han skrur på tv og snakker om programmene mens jeg prøver å få råd fra ham, sier at jeg ønsker at han skal konsentrere seg litt om meg akkurat nå og se tv etterpå heller, for saken det gjelder er morgendagen som er viktig for meg (orker ikke gå inn på hva) han reagerer med sinne og kjefter på meg, forbannet fordi jeg krever for mye?? Sier han hører etter liksom, men jeg mener han ikke følger med når han prater om ditt og datt på tv, så blir han bare enda mer sur og går å legger seg, og jeg føler meg som en tom hul ting etterpå, er det min feil? krevde jeg for mye?

blir bare trist og lei når sånn skjer, vi har det så bra ellers, men han viser svært liten forståelse for meg når jeg virkelig trenger ham, og skylder alt på meg, rakker ned på meg og sier han ikke orker høre noe mer mas osv. Så nå sitter jeg her da, ikke no gøy, ikke noe klokere og bare lei meg, mens han som er en stor egoist har lagt seg og sover søtt i senga si og tenker at det er jeg som er dum som vanlig.

[shandy]

Har det på samme måten, ikke noe særlig gøy. Jeg spør om råd, som feks ikveld, han skrur på tv og snakker om programmene mens jeg prøver å få råd fra ham, sier at jeg ønsker at han skal konsentrere seg litt om meg akkurat nå og se tv etterpå heller, for saken det gjelder er morgendagen som er viktig for meg (orker ikke gå inn på hva) han reagerer med sinne og kjefter på meg, forbannet fordi jeg krever for mye?? Sier han hører etter liksom, men jeg mener han ikke følger med når han prater om ditt og datt på tv, så blir han bare enda mer sur og går å legger seg, og jeg føler meg som en tom hul ting etterpå, er det min feil? krevde jeg for mye?

blir bare trist og lei når sånn skjer, vi har det så bra ellers, men han viser svært liten forståelse for meg når jeg virkelig trenger ham, og skylder alt på meg, rakker ned på meg og sier han ikke orker høre noe mer mas osv. Så nå sitter jeg her da, ikke no gøy, ikke noe klokere og bare lei meg, mens han som er en stor egoist har lagt seg og sover søtt i senga si og tenker at det er jeg som er dum som vanlig.

Kan du ikke bare la han se det han skal på TV ferdig. Spør om dere kan prate etterpå.

En mann som vil være litt i fred, og følge med på noe annet enn. Bla, bla, bla, mitt, mitt, mitt, pjatt, pjatt, pjatt - sur, gretten osv. Sånt kommer du ikke langt med.

[jubalong70]

Man kommer ikke noe sted med viljestyrke alene. Det som må til er en endring av vaner.

Nå vet jeg ikke hva det dreier seg om her, men kan du finne på noe å gjøre i stedet for det du gjør? Bytte ut en vane med en annen.

[Clue1365380406]

Kan du ikke bare la han se det han skal på TV ferdig. Spør om dere kan prate etterpå.

En mann som vil være litt i fred, og følge med på noe annet enn. Bla, bla, bla, mitt, mitt, mitt, pjatt, pjatt, pjatt - sur, gretten osv. Sånt kommer du ikke langt med.

Av og til kan det være viktig å få pratet om ting. Denne gangen var det hennes tur, neste gang kan det være ham som vil prate om noe når det kanskje ikke passer så godt.

Skulle tro at det hører med til et samliv å støtte hverandre, også når tv er slått på! Hun er da ikke egoistisk som vil ha oppmerksomheten hans i noen minutter!

Synes han er egoisten her, Det hadde gått an å si at han bare måtte se dette først, så skulle han høre på henne, hvis det var noe ekstraorinært som foregikk på skjermen.

[Gjest Jeg er bare den jeg er!]

Kan du ikke bare la han se det han skal på TV ferdig. Spør om dere kan prate etterpå.

En mann som vil være litt i fred, og følge med på noe annet enn. Bla, bla, bla, mitt, mitt, mitt, pjatt, pjatt, pjatt - sur, gretten osv. Sånt kommer du ikke langt med.

Hallo, det var ikke noe han så på tv , han satt bare å trykket fra kanal til kanal, altså ikke et viktig program for ham, da hadde jeg jo ikke sagt det heller. Men når han sitter der og ikke vet hva han skal se på så mener jeg at han kunne ha ofret meg også en liten tanke når dette gjaldt noe viktig for morgendagen, nei ikke daglidagse spm men angående jobb, går ikke inn på hva nå.

[Gjest mor i juni]

Har det på samme måten, ikke noe særlig gøy. Jeg spør om råd, som feks ikveld, han skrur på tv og snakker om programmene mens jeg prøver å få råd fra ham, sier at jeg ønsker at han skal konsentrere seg litt om meg akkurat nå og se tv etterpå heller, for saken det gjelder er morgendagen som er viktig for meg (orker ikke gå inn på hva) han reagerer med sinne og kjefter på meg, forbannet fordi jeg krever for mye?? Sier han hører etter liksom, men jeg mener han ikke følger med når han prater om ditt og datt på tv, så blir han bare enda mer sur og går å legger seg, og jeg føler meg som en tom hul ting etterpå, er det min feil? krevde jeg for mye?

blir bare trist og lei når sånn skjer, vi har det så bra ellers, men han viser svært liten forståelse for meg når jeg virkelig trenger ham, og skylder alt på meg, rakker ned på meg og sier han ikke orker høre noe mer mas osv. Så nå sitter jeg her da, ikke no gøy, ikke noe klokere og bare lei meg, mens han som er en stor egoist har lagt seg og sover søtt i senga si og tenker at det er jeg som er dum som vanlig.

Nei, de følger ikke med på sutringen vår når de ser på TV. De klarer bare å konsentrere seg om én ting av gangen vet du. :-)

Forøvrig liker vel ikke du at han absolutt må ha din oppmerksomhet når _du_ skal se noe på TV?

Snakk når TVen er slått av.

[Gjest Jeg er bare den jeg er!]

Nei, de følger ikke med på sutringen vår når de ser på TV. De klarer bare å konsentrere seg om én ting av gangen vet du. :-)

Forøvrig liker vel ikke du at han absolutt må ha din oppmerksomhet når _du_ skal se noe på TV?

Snakk når TVen er slått av.

Men han så ikke på noe spesielt program, tv stod bare på, som den alltid gjør i dette huset. Han klarer ikke la være å trykke, trykke trykke trykke, ser litt i 5 min, og trykke videre, da blir du gal når du prøver å spørre ham om et veldig veldig viktig råd. For hadde han sett fotball eller noe viktig for ham så hadde jeg ikke blitt lei meg, men blir det når han liksom skrur på tv mens jeg prater til ham og trykker frem og tilbake bare for å ha noe å se på innimellom, da tar han meg ikke alvorlig nok.

[Gjest mor i juni]

Men han så ikke på noe spesielt program, tv stod bare på, som den alltid gjør i dette huset. Han klarer ikke la være å trykke, trykke trykke trykke, ser litt i 5 min, og trykke videre, da blir du gal når du prøver å spørre ham om et veldig veldig viktig råd. For hadde han sett fotball eller noe viktig for ham så hadde jeg ikke blitt lei meg, men blir det når han liksom skrur på tv mens jeg prater til ham og trykker frem og tilbake bare for å ha noe å se på innimellom, da tar han meg ikke alvorlig nok.

Da trodde han kanskje at du skulle anklage han for noe..?

Slå av TVen og smil søtt - si at nå får du titte på _meg_ litt.

[Gjest Jeg er bare den jeg er!]

Da trodde han kanskje at du skulle anklage han for noe..?

Slå av TVen og smil søtt - si at nå får du titte på _meg_ litt.

Ingen anklagelser, hadde ikke noe med ham å gjøre i det hele tatt, gjaldt noe med meg, råd i forbindelse med jobb, dagen etter så det var viktig for meg å få noen råd, ikke mas, men han ble sur da jeg spurte om det var greit at han konsentrerte seg litt om meg og ikke tv en når jeg trengte ham, så ble han bare sinna? fatter ikke noe jeg. Han så ikke noe program, og derfor så skulle det ikke vært noe problem, og dessuten så kan jeg ikke bare slå av tv når han trykker, da hadde han nok blitt enda sintere. JEg vet egentlig ikke hvorfor han ble så sint, jeg forstår det ikke enda den dag i dag. Tror at han ikke tålte at jeg krevde at han skulle konsentrere seg om meg rett og slett, at jeg ba ham om å kutte ut tv en, den står jo alltid på her om kvelden, enten det er noe der eller ei så trykker han alltid.

[Gjest mor i juni]

Ingen anklagelser, hadde ikke noe med ham å gjøre i det hele tatt, gjaldt noe med meg, råd i forbindelse med jobb, dagen etter så det var viktig for meg å få noen råd, ikke mas, men han ble sur da jeg spurte om det var greit at han konsentrerte seg litt om meg og ikke tv en når jeg trengte ham, så ble han bare sinna? fatter ikke noe jeg. Han så ikke noe program, og derfor så skulle det ikke vært noe problem, og dessuten så kan jeg ikke bare slå av tv når han trykker, da hadde han nok blitt enda sintere. JEg vet egentlig ikke hvorfor han ble så sint, jeg forstår det ikke enda den dag i dag. Tror at han ikke tålte at jeg krevde at han skulle konsentrere seg om meg rett og slett, at jeg ba ham om å kutte ut tv en, den står jo alltid på her om kvelden, enten det er noe der eller ei så trykker han alltid.

Er han "alltid" sånn, eller kan han ha hatt en ekstremt dårlig dag?

Mannfolk er ikke alltid like flinke til å sette ord på hva som plager dem, og holder det inni seg. Og blir aggressive utad.

[Gjest Jeg er bare den jeg er!]

Er han "alltid" sånn, eller kan han ha hatt en ekstremt dårlig dag?

Mannfolk er ikke alltid like flinke til å sette ord på hva som plager dem, og holder det inni seg. Og blir aggressive utad.

Jeg aner ikke, har ikke orket å diskutere det med ham idag, vil ikke ha en ny krangel. Jeg vet at jeg kunne sikkert bare ha droppet å spurt ham om råd også, så det er jo min feil også. Jeg er for tiden arbeidsledig og litt nedfor, så jeg ønsker kanskje at han skal bry seg litt mere om meg, gi meg råd, da spesielt når det gjaldt noe viktig, men feilen er gjerne den at jeg spør for mye ellers og han var sikkert lei, jeg vet ikke. Han er ikke av den pratsomme typen, og han er ikke åpen av seg, så om noe irriterte ham så hadde han ikke sagt det før dråpen rant over for ham som igår. Og jeg tør ikke spørre ham idag, for da vet jeg med sikkerhet at han blir drittsur og kaller det mas, han er av den typen som bare ikke vil høre mer om saken når den er over fra hans side. Vi er nok ganske forskjellige der, jeg er en åpen person, krever vel for mye av og til fordi jeg ønsker at han skal vise mer forståelse for meg, men får det ikke, mens han igjen synes kanskje jeg maser for mye?

[Gjest mor i juni]

Jeg aner ikke, har ikke orket å diskutere det med ham idag, vil ikke ha en ny krangel. Jeg vet at jeg kunne sikkert bare ha droppet å spurt ham om råd også, så det er jo min feil også. Jeg er for tiden arbeidsledig og litt nedfor, så jeg ønsker kanskje at han skal bry seg litt mere om meg, gi meg råd, da spesielt når det gjaldt noe viktig, men feilen er gjerne den at jeg spør for mye ellers og han var sikkert lei, jeg vet ikke. Han er ikke av den pratsomme typen, og han er ikke åpen av seg, så om noe irriterte ham så hadde han ikke sagt det før dråpen rant over for ham som igår. Og jeg tør ikke spørre ham idag, for da vet jeg med sikkerhet at han blir drittsur og kaller det mas, han er av den typen som bare ikke vil høre mer om saken når den er over fra hans side. Vi er nok ganske forskjellige der, jeg er en åpen person, krever vel for mye av og til fordi jeg ønsker at han skal vise mer forståelse for meg, men får det ikke, mens han igjen synes kanskje jeg maser for mye?

Høres ut som den lite pratsomme typen ja.. :-)

Minner meg om Mars og Venus - egentlig en tåpelig bok, men den har noen gode poenger.

Jeg har dessverre ikke så mange tips til hvordan du skal få mannfolket ditt til å åpne seg mer for deg. Men kanskje du bør prøve å gjøre problemstillingene dine så enkle som mulig, uten å komme med "hvis, om, at, kanskje.." vi jenter skal jo vinkle saken fra alle mulige kanter :-)

Dessuten er ikke menn så ofte interessert i å høre om problemer hvis det ikke forventes at de skal gi et klart svar eller råd. Det var jo nettopp et råd du ville ha nå, men det er jo ikke alltid det vi vil ha fra mannen vår, vi vil diskutere og prate om ting også. Uten å nødvendigvis måtte komme til en konklusjon. Kanskje han trodde at dette også var en av disse gangene..?

Vi jenter løser ofte problemer bare ved å snakke om dem. Menn må ofte ha en konklusjon, et svar. Og dermed tror de at det er det vi er ute etter også, og forstår ikke at det bare hjelper å klage iblant ;-)

Jeg pleier å gjøre det klart for samboeren min hva jeg vil ha utav en diskusjon - jeg sier; nå forventer jeg ikke at du skal løse dette problemet for meg, jeg vil bare klage litt. Men kom gjerne med ditt syn på saken.

Har du en venninne du kan diskutere dypere med?

Når han kommer med "råd" (hvis han gjør det da) setter du pris på disse, eller avfeier du dem som regel? Hvis han opplever at hans råd avfeies gang på gang så gidder han nok til slutt ikke høre på deg i det hele tatt....

Dette ble langt, fikk du noe ut av det? :-)

[Gjest Jeg er bare den jeg er!]

Høres ut som den lite pratsomme typen ja.. :-)

Minner meg om Mars og Venus - egentlig en tåpelig bok, men den har noen gode poenger.

Jeg har dessverre ikke så mange tips til hvordan du skal få mannfolket ditt til å åpne seg mer for deg. Men kanskje du bør prøve å gjøre problemstillingene dine så enkle som mulig, uten å komme med "hvis, om, at, kanskje.." vi jenter skal jo vinkle saken fra alle mulige kanter :-)

Dessuten er ikke menn så ofte interessert i å høre om problemer hvis det ikke forventes at de skal gi et klart svar eller råd. Det var jo nettopp et råd du ville ha nå, men det er jo ikke alltid det vi vil ha fra mannen vår, vi vil diskutere og prate om ting også. Uten å nødvendigvis måtte komme til en konklusjon. Kanskje han trodde at dette også var en av disse gangene..?

Vi jenter løser ofte problemer bare ved å snakke om dem. Menn må ofte ha en konklusjon, et svar. Og dermed tror de at det er det vi er ute etter også, og forstår ikke at det bare hjelper å klage iblant ;-)

Jeg pleier å gjøre det klart for samboeren min hva jeg vil ha utav en diskusjon - jeg sier; nå forventer jeg ikke at du skal løse dette problemet for meg, jeg vil bare klage litt. Men kom gjerne med ditt syn på saken.

Har du en venninne du kan diskutere dypere med?

Når han kommer med "råd" (hvis han gjør det da) setter du pris på disse, eller avfeier du dem som regel? Hvis han opplever at hans råd avfeies gang på gang så gidder han nok til slutt ikke høre på deg i det hele tatt....

Dette ble langt, fikk du noe ut av det? :-)

Jeg vet hva du mener, jeg har også lest den boka. Ja vi er ikke akkurat like i tankegangen, og når vi er så forskjellige som personer også så gjør jo det sitt for kragler. Vi er egentlig ikke noen kranglefanter, men nå i den siste tiden har jeg vært arbeidsledig og veldig nedfor, han er ikke noe særlig flink til å gjerne spørre hvordan jeg har det når han ser jeg er lei meg, han håper vel heller at alt skal gå over i en fei, men det er ikke lett når du går over til depresjoner. Jeg forstår jo ham også da, jeg kan være litt av ei masekjerring iblandt, jeg vil jo diskutere ikke bare få et klart svar og thats it, er nok der det ligger. For han kan gi meg svar, men jeg ønsker mer, jeg ønsker at han skal lytte til meg, når jeg prøver å si noe og gjerne si sin mening, mens han igjen tenker kanskje at nå har hun fått svaret sitt det var da fælt til mas på henne. Så ja jeg tror absolutt at menn er fra mars og kvinner fra Venus. Vi har vært sammen i over 6 år nå så jeg vet jo hva det går i, men av og til så blir man jo såret over å ikke få den oppmerksomheten man gjerne trenger akkurat da, spesielt da dette var viktig for meg. Men han ser nok på saken annerledes, han tenker nok at hun spurte jo om dette for to dager siden jeg gav henne et svar og dermed må hun finne ut ting selv. kan ikke leve med dem og kan ikke leve uten. )