Noen som kan hjelpe meg???

[Gjest for@virra]

Bakgrunn for ønske om hjelp er:

Jeg er gift med en kjempegrei mann,hverdagen er stort sett som hos de fleste.

Problemet er at noen ganger snur han sin gode personlighet til at det mottsatte.

Dette kan være av jobbrelatert årsak,x-en hans har kommet med noe sure oppstøt,problemer med hans barn eller mine barn,jeg selv har sagt noe som er blitt misforstått osv.

Stort sett ting som egentlig ikke er så mye å gjøre oppstyr om,-bare han har kunnet luftet tankene sine og problemene sine.

Noen ganger kan det ta noen få dager i mellom "utblåsningene" sine,andre ganger kan det ta uker.Vet som sagt aldri når det kommer.

Når han forandrer personlighet,får jeg kjempeproblem med angst.Jeg klapper totalt sammen,-sist dette oppstod tok jeg masse angstabletter for jeg ville bare sovne inn for godt.Det var visst for lite tabletter,derfor sitter jeg her...

Vi har begge snakket om dette,hva det gjør med meg og hva det gjør med han.Hans forandring får han ikke til å gjøre noe med,det har han prøvd.

Det er ikke snakk om å gå fra hverandre,det er vi for glad i hverandre til.

Har jeg bare hatt noen som jeg har kunnet dratt til,familie eller venninner.Noen som ikke har dømt,ikke krever at jeg skal snakke,bare hatt en bitteliten krok hvor jeg kan gjemme meg bort en stund.

En liten stund inntil at min kjæreste mann ringer meg og sier at nå har han kommet tilbake til seg selv igjen.

Er det noen der ute kan hjelpe meg til å overleve disse nedturene,-til jeg selv blir så sterk i ryggen at jeg klarer meg alene?

Jeg selv bor på Risvollan i Trondheim.

Takk for at du tok orket å lese dette rop om hjelp!

[Gjest Dette er ikke normalt!]

Jeg tror nok at du må få mannen din til å oppsøke psykolog.

[Lorangemy]

Den som først og fremst trenger hjelp her er mannen din.

Han er sikkert en kjempe snill og omtenksom mann når han har det bra og alt går på skinner, men det går ikke alltid på skinner i et forhold.

Hvordan orker du å leve slik som du dette? Skjønner at du er glad i han, men du skrev jo at du ville gjøre slutt på alt. Er dette verdt det?

Skjønner at du trenger noen og prate med, men samtidig som du leter detter det til deg, så burde DERE lete etter hjelp til han også.

Lykke til!

[Gjest Nikkløs]

Har du et voldelig forhold bak deg? Dine reaksjoner kan også tyde på det. Om det er riktig, kan du søke hjelp hos en psykolog for å få forståelse for dine reaksjoner. Dere kan også søke hjelp hos familierådgivningen.

[Gjest tjohooo]

Sinnemestring på brøset kunne kanskje vært kostruktivt?

Det er han som har problemet her, så det at "han har prøvd men får det ikke til" og dermed liksom er unnskyldt, det holder ikke mål.

Alle kan forandre seg bare de vil. Problemet er blant annet at han ikke vil/tør.

[Gjest stoiker]

_Dere to_ trenger psykolog- hjelp, tror jeg. Ikke bare han eller bare du. Din reaksjon er lite hensiktsmessig og jeg lurer også på om ting du har opplevd før, preger din reaksjon nå.

Selv hadde jeg en mor som jeg opplevde som uforutsigbar, og det ble et vanskelig forhold mellom oss. Jeg flytte hjemmefra og kom drfo ort fra det. Men så, i jobb, opplevde jeg noe helt annet som minnet meg på min mors irritasjon og kritikk av meg, gikk rett inn i et sammenbrudd som førte til at jeg mistet jobben. 10 terapitimer hjalp til å få litt innsikt i problemene, men det er først nå som middelaldrende at jeg klarer ta tak i dette og forandre min egen atferd.

Og der er del to av mitt svar. For det er klart at _min_ reaksjon på andres atferd, kan stoppe eller forsterke deres atferd. Jeg er altså selv med på å forsterke/svekke "sirkelen" begge er fanget i!

Derfor håper jeg dere som par kan arbeide med dette og få hjelp til teknikker som kan stoppe det negtive i samspillet og forsterke det fine dere sikkert også har!

Kanskje kan Alternativ til Vold være noe for dere - men jeg tror både familievernkontorer og psykologer kan gjøre like godt arbeid her. Og ikke minst deres egen motivasjon.

Om dere har barn, kan det til og med tenkes at ppt/BUP/barnevern vet om noen tilbud som kan hjelpe dere, alle sammen.

Men siden du ikke kan gjøre så mye med andres atferd, er det klokeste å innse at din reaksjon kanskje kan bli en annen - f.eks. at du går bort fra vanskelige situasjoner i stedet for å bli sittende, at dere avtaler et stikkord som enten stopper ham eller forklarer ham hvorfor du reiser deg og går, at han avtaler et signal med deg om at han er i farlig humør nå o.lign. Da hjelper du ikke bare deg selv, men også ham!

Masse lykke, lykke til! Dette kan bli et meget spennende og sunt og viktig arbeid for dere som enkeltmennesker og familie! Dere har mulighet for vekst og ny læring! Bruk derfor anledningen før situasjonen blir så fastlåst at dere ikke klarer gjøre mye med den!

[Gjest Daisy]

Jeg vil ikke virke dømmende, men noen ganger må man tenke med hodet og ikke bare hjertet..

[tottie]

Jeg tror nok at du må få mannen din til å oppsøke psykolog.

Det er mannen din som først må få hjelp. La han dra vekk når han får sine utbrudd, Hvis jeg forsto det riktig , så er det barn i bildet. Det er da ikke riktig at de skal oppleve slike sener, eller bli dratt ut av sitt tryggge hjem titt og ofte.

Hvis ingen ting hjelper må du tenke seriøst på å bryte forholdet,det kan bli værre.

Jeg ønsker deg lykke til og krysser mine fingre på at det skal ordne seg.xxxxxxxxxxxxx