Samboerskap

[meg_liksom]

Jeg og typen har vært sammen siden januar nå. Han har dog vært borte i 3 mnd av denne tiden. Det har vært trist, men det har gjort av vi virkelig har fått snakket om MYE! Jeg vet det tar tid å bli kjent med noen og man må ha tid sammen også! MEN... jeg føler at jeg har lyst å flytte sammen snart. Han er veldig klar over hvor jeg er i livet; ønsker barn og er veldig seriøs i forholdet. Jeg vil også gifte meg innen så ikke for mange år. Selvsagt innser jeg at man ikke kan gjøre dette sånn "med en gang". Men jeg synes at det å flytte sammen nødvendigvis ikke er noe vi behøver å vente så veldig lenge med lenger. Tross alt, man må bare kaste seg i det. Om det går, så går det. Å vente vil neppe "bedre" sjansene for at forholdet vil bestå. Han på sin side, vil skaffe sitt eget sted når han kommer tilbake til Norge, og synes jeg liksom skal overnatte der til jeg "plutselig bare er der hele tiden",som er hans ord. Er feil av meg å mase om dette? Det er jo ikke slik at han IKKE vil bo med meg, men jeg tror han vil gjøre det annerledes... Han er 25, jeg 24. Vi er i det stadiet i livet hvor man etablerer seg og jeg føler dette er mannen jeg vil gjøre det med. Er det da så galt av meg å tvinge gjennom min vilje når jeg vet vi før eller siden (les: innen jul) kommer til å bo sammen likevel?? Jeg vet jeg kan tvinge det gjennom, for jeg har allerede fått han til å si okey, men da merket jeg også at han sa det fordi jeg ville det. Jeg vet igrunn ikke om jeg har samvittighet til å være så manipulerende heller...

[Gjest mor i juni]

Hvis han egentlig ikke vil, hvorfor skal du tvinge ham?

[Gjest tjohooo]

Dere har vært sammen i litt over fire mnd, og du vurderer giftemål og barn?!

Det ville vært nok til å få MEG til å stikke av, og jeg er jente...

[meg_liksom]

Dere har vært sammen i litt over fire mnd, og du vurderer giftemål og barn?!

Det ville vært nok til å få MEG til å stikke av, og jeg er jente...

Hehe, jeg vet hva jeg vil i livet generelt. Og det er barn og ekteskap. Det har jeg visst lenge. MEN om det blir med han... det kan kun tiden vise. Jeg mente at han er klar over hvor jeg står i forhold til de tingene.

[meg_liksom]

Hvis han egentlig ikke vil, hvorfor skal du tvinge ham?

Hvorfor? Fordi jeg ser subjektivt på saken og jeg vil. Hvorvidt jeg gjør det er en annen sak.

[Gjest mor i juni]

Hvorfor? Fordi jeg ser subjektivt på saken og jeg vil. Hvorvidt jeg gjør det er en annen sak.

Men hvis han ikke vil.. Da er det vel ikke mye du kan gjøre med det. Du bør bøye deg for hans ønsker i denne situasjonen.

[Gjest tjohooo]

Hehe, jeg vet hva jeg vil i livet generelt. Og det er barn og ekteskap. Det har jeg visst lenge. MEN om det blir med han... det kan kun tiden vise. Jeg mente at han er klar over hvor jeg står i forhold til de tingene.

Men å i det hele tatt vurdere det etter så kort tid? Du kjenner han jo ikke særlig godt en gang! Jeg vil også ha barn og ekteskap, men ikke for enhver pris, og ikke med hvem som helst, og ikke etter så kort tid!

[meg_liksom]

Men å i det hele tatt vurdere det etter så kort tid? Du kjenner han jo ikke særlig godt en gang! Jeg vil også ha barn og ekteskap, men ikke for enhver pris, og ikke med hvem som helst, og ikke etter så kort tid!

Jeg tror du misforstår meg. Jeg verken planlegger eller vurderer. Men HAN må vite at jeg ønsker meg det, og at jeg, om vi fortsatt er sammen om noen år, antagelig vil ha det. Grunnen til at jeg kommer med dette temaet så tidlig i forholdet er fordi det forrige forholdet gikk til hælvete etter to år når vi innså at vi ikke ønsket det samme. Da er det like greit å ha sånt på det rene. Så får man se hva tiden fører med seg. Han er iallfall klar over det nå, og kan ikke komme om to år og si; Nei, jeg vil ikke ha barn i det hele tatt jeg. Da skulle han i utgangspunktet ikke ha vært sammen med meg.

[meg_liksom]

Men hvis han ikke vil.. Da er det vel ikke mye du kan gjøre med det. Du bør bøye deg for hans ønsker i denne situasjonen.

Jeg gjør igrunn det. Men han er også så tvilende. Han sier ikke nei, antagelig er det for tidlig for han. Eksen hans slo opp per sms etter 5 år, så jeg merker han beskytter seg selv litt.

[Gjest mor i juni]

Jeg tror du misforstår meg. Jeg verken planlegger eller vurderer. Men HAN må vite at jeg ønsker meg det, og at jeg, om vi fortsatt er sammen om noen år, antagelig vil ha det. Grunnen til at jeg kommer med dette temaet så tidlig i forholdet er fordi det forrige forholdet gikk til hælvete etter to år når vi innså at vi ikke ønsket det samme. Da er det like greit å ha sånt på det rene. Så får man se hva tiden fører med seg. Han er iallfall klar over det nå, og kan ikke komme om to år og si; Nei, jeg vil ikke ha barn i det hele tatt jeg. Da skulle han i utgangspunktet ikke ha vært sammen med meg.

Så du vil pga dårlig erfaring fra forrige forhold, mens han ikke vil pga dårlig erfaring i forrige forhold..

Ja, da står dere vel ganske likt, eller?

[Gjest tjohooo]

Jeg tror du misforstår meg. Jeg verken planlegger eller vurderer. Men HAN må vite at jeg ønsker meg det, og at jeg, om vi fortsatt er sammen om noen år, antagelig vil ha det. Grunnen til at jeg kommer med dette temaet så tidlig i forholdet er fordi det forrige forholdet gikk til hælvete etter to år når vi innså at vi ikke ønsket det samme. Da er det like greit å ha sånt på det rene. Så får man se hva tiden fører med seg. Han er iallfall klar over det nå, og kan ikke komme om to år og si; Nei, jeg vil ikke ha barn i det hele tatt jeg. Da skulle han i utgangspunktet ikke ha vært sammen med meg.

Tja, men han kan alikevel komme om et år og si at det ikke er DEG han vil ha barn med...

[meg_liksom]

Så du vil pga dårlig erfaring fra forrige forhold, mens han ikke vil pga dårlig erfaring i forrige forhold..

Ja, da står dere vel ganske likt, eller?

Yupp. Jeg vet. Og han er sinnsykt snill og behandler meg som en dronning, så jeg kunne faktisk bare kjørt over han. Men det vil jeg ikke. Samtidig som jeg vil flytte med han. Jeg skulle så inderlig ønske han ville også. Men... man får ikke i pose og sekk.

[Gjest mor i juni]

Yupp. Jeg vet. Og han er sinnsykt snill og behandler meg som en dronning, så jeg kunne faktisk bare kjørt over han. Men det vil jeg ikke. Samtidig som jeg vil flytte med han. Jeg skulle så inderlig ønske han ville også. Men... man får ikke i pose og sekk.

Nei, det gjør man ikke. ;-)

Men lykke til da!

[Gjest sorimori]

Prøv og slapp av og vent hvertfall med å se hvordan det blir når han flytter tilbake til Norge. Deres forhold vil gå over i en ny fase når han kommer tilbake. Fordi dere har hatt avstandsforhold mesteparten av tiden. Nå skal dere få muligheten til å bli bedre kjent ved å tilbringe tid sammen, gjøre ting og være sosiale sammen. Dere skal finne ut om disse tingene fungerer. Gir du disse tingene tid og det fungerer, vil kjærligheten vokse seg større og bli mer robust. Den vil være bedre rustet til å takle mange av de vanskene og problemene samliv fører med seg.

Den tida man bare kan være kjærester kan være ei fantastisk tid på mange måter. Man er forelsket og oppmerksomme på hverandre den tiden man tilbringer sammen. Som samboere kan dere miste mye av dette...

Hvis du merker at kjæresten din egentlig ikke vil, men sier ja fordi han vil "please" deg, syns jeg du skal ta vare på hans følelser ved å gi deg. Vent til også han er klar for det og har oppriktig lyst til å starte et samliv med deg. Dere er jo enda veldig unge og har goood tid!

[damedame]

Yupp. Jeg vet. Og han er sinnsykt snill og behandler meg som en dronning, så jeg kunne faktisk bare kjørt over han. Men det vil jeg ikke. Samtidig som jeg vil flytte med han. Jeg skulle så inderlig ønske han ville også. Men... man får ikke i pose og sekk.

Ha tålmodighet.

Vær snill med ham (som er så snill med deg).

[Gjest Daisy]

Jeg tror ikke jeg ville pushet det....

[Gjest Daisy]

Hehe, jeg vet hva jeg vil i livet generelt. Og det er barn og ekteskap. Det har jeg visst lenge. MEN om det blir med han... det kan kun tiden vise. Jeg mente at han er klar over hvor jeg står i forhold til de tingene.

Vil ikke alle ha det i livet sitt sånn etterhvert?

[comomilla]

jeg flytta sammen med typen etter 11 mnd, og det gikk ikke bra! grunnen var at jeg hadde ingen venner og familie nære, så var mye alene ettersom jeg og ikke hadde jobb.det er ikke bare å flytte sammen, mye å tenke på. husk du trenger andre enn bare kjæresten og..men prøvde på nytt senere og det har gått bra, og til høsten flytter vi sammen for godt!