Samtale

[Gjest dame, 30]

Hei

Jeg skrev et innlegg for noen dager siden hvor jeg spurte om råd vdr når jeg skulle ta kontakt med en mann jeg nylig har møtt.

Nå har vi kontakt pr telefon (han bor i en annen by), og kontakten er god. Han er det mest inspirerende mennesket jeg har møtt (vi arbeider innenfor samme felt) og svært reflektert. Det er en fryd å snakke med ham av den grunn. Han er nok et lite nivå høyere oppe på intelligensskalaen enn meg, men jeg henger med, og kan også utfordre.

Nå kommer vi til sakens kjerne: han prater veldig mye og detaljert - også om eget liv og om det "useriøse". Det innebærer at han kan prate i timesvis - og det virker som om han ikke er avhengig av at vi samtaler, han kan være fornøyd med enetale. Så lenge det han prater om er interessant så er det fint, og så lenge jeg finner ham svært tiltalende, så har jeg ikke problemer med dette. Men som person er jeg litt mer stille og har ikke noe i mot at vi kan nyte stillheten sammen. Jeg kan rett og slett bli sliten av folk som prater ustanselig.

Noen som har erfaringer med, eller tanker omkring dette å involvere seg med en som er motsatt av seg selv når det kommer til dette?

[Gjest Pratesjuk]

Folk som hele tiden må prate har jeg inntrykk av gjør det fordi de er usikker på seg selv eller redd for å ikke bli likt.

Kan jo være at han ønsker å imponere deg eller er rett og slett litt selvopptatt.

Det er jo ganske vanlig i begynnelsen av et bekjentskap at man har veldig mye å snakke om og så dabber det av etterhvert som man får fortalt om seg selv og sine drømmer...

[Gjest tjohooo]

"Hold kjeft og kyss meg"?

[Gjest Big Mac]

"Men som person er jeg litt mer stille og har ikke noe i mot at vi kan nyte stillheten sammen. Jeg kan rett og slett bli sliten av folk som prater ustanselig."

Vet han det da?