Gi meg styrke til å bryte ekteskapet!

[Gjest min egen skute]

Jeg trenger hjelp til å bli sterk nok til å bryte ut av ekteskapet.

Hvorfor jeg vil bryte?

Fordi vi snakker to forskjellige "språk".Han vil ikke gå på samlivskurs eller ekteskapsrådgivning.

De fleste konflikter vi har er basert på at jeg ikke kan å ordlegge meg rett i hans ører,-alt blir galt samme hva som blir sagt.

Kort sagt,vi er totalt forskjellige!

Sexlivet,-totalt forskjellige behov!

Barneoppdragelse,-totalt forskjellig!

Hobbyer og andre behov,-totalt forskjellig!

Humor er totalt forskjellig!

Vi er totalt forskjellig,har bestandig vært det siden vi traff hverandre.Allikevel giftet vi oss.Hadde vel litt for store skylapper da.

Vi er glad i hverandre,tross alt.

Men jeg føler meg som ei skute som ligger inntil havn,-ei skute som ikke har det bra.Jeg venter på at jeg skal bli sterk nok til å reise alene.Jeg kommer til å få det mye bedre da,det vet jeg.

Men "skuta"er ikke sterk nok til å reise alene enda.

Gi meg styrke nok til å reise alene,dere som har vært gjennom dette selv.

Ikke døm meg.Jeg har prøvd det meste med å forstå meg selv og han.

Gi meg styrke nok til å ta fatt på min egen reise,på min egen skute.For å få det bra!

[Lillemus]

Hva er det som holder deg igjen? Ungene? Har barn bedre av å bo sammen med to foreldre som ikke snakker "samme språk", som krangler og lager en dårlig stemning i heimen?

Våre to har det i alle fall bedre nå etter at mor og far skilte lag og endelig klarer å holde stemningen i våre respektive hjem god. Ikke at vi kranglet og slikt tidligere, men det ble misstemning som jeg er sikker på at ungene merket.

Lykke til! Dette klarer du!

[Gjest Knut-Erik]

Jeg kan forsikre deg at når du manner deg opp, og fullfører beslutningen, så vil du finne ut at "dette burde jeg gjort for lenge siden".

Er ikke det motiverende nok da?

[Gjest Skippern]

Svært negativt innlegg dette her, og det er sikkert slik han opplever deg og. Da blir det fort gnisninger fordi han synes du sutrer for mye.

[skorpionfisken]

Det blir en tøff tid, med mye krangel og beskyldninger. Men Det går over, tro meg. Og når du står styrket på den andre siden og er fri til å gjøre hva du vil med livet ditt. Da vil du være kjempeglad for at du gjorde dette, og være overbevist om at det var det rette.

Min mann gjorde det. Det var tøft, kjempetøft. Men selv om jeg var den forsmådde part er jeg i dag veldig glad for at han gjorde det. Jeg har det mye bedre nå i etterkant. Jeg har blitt tøffere, og noe mer kynisk, men å så mye friere jeg føler meg, selv om jeg ganske fort havna i et nytt samboerskap....