Hva er akseptabel grunn for å skille lag?

[Gjest deeply in love]

Jeg leser endel innlegg her om å møte ekskjærester påny, eller man møter en ny mann/ kvinne, hvor problemstillingen er hva man skal gjøre i fht. det forpliktende forholdet man lever i. Rådet "alle" gir er å glemme eksen eller "den nye" og gå videre i nåværende forhold, nesten uansett. Det er da jeg spør meg hva akseptable grunn for å bryte et ekteskap/ samboerskap er?

Dersom gammel kjærlighet viser seg å være "liv laga" eller at man har møtt en ny mann/ kvinne, er ikke det akseptabel grunn til å skille lag? Jeg tror jo ikke at man går hen og forelsker seg (dypt) i en annen dersom det forholdet en lever i er helt topp.........

Må man "kjøre" et forhold helt på bånn før det er akseptabelt å bryte, eller kan det være greit å bryte før det går så langt?

Jeg mener ikke at det skal være lettvint å gå fra hverandre, bare så det er sagt.

Bare noen grublerier fra ei som er

[Sør]

Akseptabel for hvem da?

Hvis det ikke er akseptabelt for andre, skal du da bli værende i et forhold som ikke er akseptabelt for deg?

Med vennlig hilsen

[Gjest Ly]

Akseptabel for hvem da?

Hvis det ikke er akseptabelt for andre, skal du da bli værende i et forhold som ikke er akseptabelt for deg?

Med vennlig hilsen

Hei du! Jeg har faktisk tenkt det samme som deg mange ganger. Spesielt etter at jeg har blitt forelsket i en annen, har gått over til å være veldig glad i nå. Vet at den personen har de samme følelsene for meg. MEN jeg er samboer har vært det i mange år,og vi har barn.Har ikke noe seksuelt forhold til den "andre". Men må inrømme at jeg vil ha det. Kjenner personen VELDIG godt, og vet at våre følelser er ekte. Ikke lett dette her... Jeg har slitt i mange år etter samboers flere sidesprang ,men har prøvd å holde familien sammen. Nå er jeg dypt forelsket å vet ikke hva jeg skal gjøre .....føler med DEG!Ikke noe svar på spørsmålet fra meg nei..;-)

[jubalong70]

Det kommer jo litt an på forholdet da. Jeg mener at er man gift eller samboende med barn bør man prøve alt og alle muligheter for å få forholdet til å fungere før man evt. skiller lag. Det er så lett å gi opp når hverdagene tårner seg, og ridderen i hvit rustning venter i bakgrunnen. Men hverdagen kommer når man er sammen med ridderen også...

Er forholdet av kortere varighet og man ikke har barn sammen mener jeg man ikke behøver å prøve så mye. Det er jo en grunn til at man som regel venter med å flytte sammen, gifte seg, får barn - man må prøve hverandre litt ut først.

Min kjære mormor sa en gang til meg at det viktigste i et forhold ikke er kjærligheten men viljen. Kjærligheten kommer og går i forholdet, men har begge viljen til å fortsette og prøve å gjøre det beste ut av det så kan forholdet reddes ut av selv den dypeste grunnen.

[Gjest deeply in love]

Det kommer jo litt an på forholdet da. Jeg mener at er man gift eller samboende med barn bør man prøve alt og alle muligheter for å få forholdet til å fungere før man evt. skiller lag. Det er så lett å gi opp når hverdagene tårner seg, og ridderen i hvit rustning venter i bakgrunnen. Men hverdagen kommer når man er sammen med ridderen også...

Er forholdet av kortere varighet og man ikke har barn sammen mener jeg man ikke behøver å prøve så mye. Det er jo en grunn til at man som regel venter med å flytte sammen, gifte seg, får barn - man må prøve hverandre litt ut først.

Min kjære mormor sa en gang til meg at det viktigste i et forhold ikke er kjærligheten men viljen. Kjærligheten kommer og går i forholdet, men har begge viljen til å fortsette og prøve å gjøre det beste ut av det så kan forholdet reddes ut av selv den dypeste grunnen.

Takk for kloke ord fra deg, jubalong70. I mitt tilfelle har "ridderen" vært i bakgrunnen hele tiden...... Vi har ridd av noen stormer i ekteskapet også, så jeg vet at det er sannhet i din kloke mormors ord. Vi får ta ett steg av gangen......

[Gjest deeply in love]

Hei du! Jeg har faktisk tenkt det samme som deg mange ganger. Spesielt etter at jeg har blitt forelsket i en annen, har gått over til å være veldig glad i nå. Vet at den personen har de samme følelsene for meg. MEN jeg er samboer har vært det i mange år,og vi har barn.Har ikke noe seksuelt forhold til den "andre". Men må inrømme at jeg vil ha det. Kjenner personen VELDIG godt, og vet at våre følelser er ekte. Ikke lett dette her... Jeg har slitt i mange år etter samboers flere sidesprang ,men har prøvd å holde familien sammen. Nå er jeg dypt forelsket å vet ikke hva jeg skal gjøre .....føler med DEG!Ikke noe svar på spørsmålet fra meg nei..;-)

Hei, Ly!

Takk for svar fra deg okke som. Nei, lett er det ikke, jeg tenker ofte på Karin Boye's dikt "Javisst gör det ondt när knoppar brister"...... trøstehilsener til deg fra ei som fortsatt er

[Gjest deeply in love]

Akseptabel for hvem da?

Hvis det ikke er akseptabelt for andre, skal du da bli værende i et forhold som ikke er akseptabelt for deg?

Med vennlig hilsen

Neida.

[Gjest Miliona]

Hva når man ikke er forelsket i noen annen, men bare rett og slett føler at det ikke er "rett". Jeg har aldri klart å gi 100% av meg selv, og føler meg egentlig klar for å gå videre. Men føler samtidig at det ikke er en "akseptabel" grunn. Vi har barn, og det fornuftige er jo å bli. Forholdet oss imellom er i og for seg greit, men jeg føler at jeg har havnet feil.

Prøver å prate med ham om det, men jeg klarer aldri å ta samtalen hele veien.

[skorpionfisken]

Hei du! Jeg har faktisk tenkt det samme som deg mange ganger. Spesielt etter at jeg har blitt forelsket i en annen, har gått over til å være veldig glad i nå. Vet at den personen har de samme følelsene for meg. MEN jeg er samboer har vært det i mange år,og vi har barn.Har ikke noe seksuelt forhold til den "andre". Men må inrømme at jeg vil ha det. Kjenner personen VELDIG godt, og vet at våre følelser er ekte. Ikke lett dette her... Jeg har slitt i mange år etter samboers flere sidesprang ,men har prøvd å holde familien sammen. Nå er jeg dypt forelsket å vet ikke hva jeg skal gjøre .....føler med DEG!Ikke noe svar på spørsmålet fra meg nei..;-)

Unnskyld at jeg svarer til Ly her, mulig det også er litt hjelp til deeply in love.

Ly skriver:

Jeg har slitt i mange år etter samboers flere sidesprang ,men har prøvd å holde familien sammen. Nå er jeg dypt forelsket å vet ikke hva jeg skal gjøre .....føler med DEG!Ikke noe svar på spørsmålet fra meg nei..;-)

Jeg skjønner ikke problemet. Samboeren har hatt flere sidesprang og du er dypt forelsket i en annen. Barna må da ha det bedre med en lykkelig mor som får den hun passer bedre sammen med enn sin far? En skilsmisse er faktisk ikke alltid en katastrofe, heller ikke for barna. Det som er viktig for barna er at mamma og pappa er venner og er enige etter et samlivsbrudd.

[damedame]

"Jeg tror jo ikke at man går hen og forelsker seg (dypt) i en annen dersom det forholdet en lever i er helt topp"

Jeg tror ikke at man kan forelske seg dypt i noen i voksen alder, uten at man faktisk tillater seg å forelske seg, på den måten at man forfølger følelsene, forsterker dem ved å holde kontakten med "den nye".

Og, hvis man forelsker seg (dypt) i en annen enn den man lever med, er det da ikke som regel bedre å jobbe med eget forhold og oppnå dypere samhørighet enn å ta en lettvint løsning og gå til noe nytt?

Hvis man ønsker å leve livet med ett menneske som man har involvert seg med på de rette premisser (ekte kjærlighet, uten ytre motivasjonsfaktore), må man holde ut dager hvor man heller kunne tenkt seg andre.

[damedame]

Det kommer jo litt an på forholdet da. Jeg mener at er man gift eller samboende med barn bør man prøve alt og alle muligheter for å få forholdet til å fungere før man evt. skiller lag. Det er så lett å gi opp når hverdagene tårner seg, og ridderen i hvit rustning venter i bakgrunnen. Men hverdagen kommer når man er sammen med ridderen også...

Er forholdet av kortere varighet og man ikke har barn sammen mener jeg man ikke behøver å prøve så mye. Det er jo en grunn til at man som regel venter med å flytte sammen, gifte seg, får barn - man må prøve hverandre litt ut først.

Min kjære mormor sa en gang til meg at det viktigste i et forhold ikke er kjærligheten men viljen. Kjærligheten kommer og går i forholdet, men har begge viljen til å fortsette og prøve å gjøre det beste ut av det så kan forholdet reddes ut av selv den dypeste grunnen.

Signerer alt din mormor sier.

[Gjest live and let die]

At kjæreligheten går over er akseptabel grunn.

At man ikke er lykkelig er akseptabel grunn.

At man ønsker å leve alene

At man elsker en annen

At man har utviklet seg i hver sin retning.

At man følger sitt eget hjerte og sine egne lyster og ikke lever livet slik andre vil du skal leve det.