hjelp?

[comomilla]

har vært sammen med kjæresten min i litt over 2 år. vi har en del vennepar som gifter seg nå til sommeren eller neste sommer.jeg er ung, 21 år og han 25, så vi har ingen planer om å gifte oss.men det som er problemet er at jeg vil veldig gjerne at det skal skje om noen år.det å gifte seg er en tradisjon jeg holder sterkt, og alltid har ønsket, mens han derimot sier han ikke vil gifte seg nå, men ikke vet hva framtiden vil bringe.jeg vet jo heller ikke 100% sikkert,men jeg tror at jeg vil komme til å ønske det.han sier at han vil dele livet med en person han elsker, og at OM han vil gifte seg, så er det med meg..hvis han ser det for seg, så er det med meg. men det at han ikke vil nå, og ikke er sikker på om han noen gang vil tærer på forholdet.uenigheten der er vanskelig,for det er jo ikke noe svar, noen som har rett eller galt.. vi har det så fint, og jeg elsker han så høyt, men er så redd for at vi skal komme i en situsjon om 5-10år der jeg vil, og han ikke, og det i verste fall blir slutt, og vi begge må starte på nytt, noe ingen av oss vil,og det blir jo ikke lettere å finne "den rette" når man er 30-35år. jeg føler meg rådløs..hva skal jeg gjøre? leve lykkelig i nuet, og håpe det ordner seg til det beste når den tid kommer, eller gjøre det slutt og håpe jeg treffer en som er enda bedre og som vil gifte seg om noen år? tviler på at jeg finner noen som er bedre,da jeg har vært i en del forhold, men aldri hatt det så bra, trygt og godt som nå, og itillegg er kjempelykkelig.utenom

"bryllupskrangelen", har vi det nemlig utrolig fint sammen, vi kan snakke om og gjøre alt sammen.han gir meg tryggheten jeg trenger, men også spenningen..legger også til at jeg skal studere i budapest til høsten, har vært der nede et halvt år allerede hvor vi var fra hverandre og det styrket forholdet, og til høsten skal han være med og studere der selv.Dette gjør han for oss, hadde det ikke vært for meg, ville han valgt et annet sted, og det sier jo ganske mye da..han gir jo opp alt hjemme for oss da...noen som har noen råd? skal jeg holde på den jeg føler er "the one", og kanskje ender opp å ikke få bryllupet jeg ønsker meg, og kanskje ender ulykkelig, eller skal jeg søke etter en ny? er jeg rett og slett bare egoisktisk? huff er så fortvilet.. hjelp!

[modesty]

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor det skal være så viktig for jenter å gifte seg. Det viktigste er vel at man er sammen?!

Jeg er jente selv, men har ikke noe akutt behov for å gifte meg. Samboer fungerer helt greit.

[Gjest papirtiger]

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor det skal være så viktig for jenter å gifte seg. Det viktigste er vel at man er sammen?!

Jeg er jente selv, men har ikke noe akutt behov for å gifte meg. Samboer fungerer helt greit.

Sier meg enig.

Er det ikke litt ironisk comomilla, at ditt ønske om at dere skal holde sammen for evig holder på å skille dere?

[jubalong70]

I motsetning til modesty og papirtiger så forstår jeg godt ditt ønske om å gifte deg. For noen av oss er det faktisk veldig viktig.

Men, det må ikke være så viktig at det ødelegger et fint forhold. Hadde jeg vært deg så hadde jeg heller lagt tankene om et bryllup på is en stund. Ikke snakket så mye om det og prøvd å ikke tenke så mye på det heller. Dere er unge enda, og skulle deres forhold "ende" i et bryllup så har dere kjempegod tid.

Kanskje kjæresten din ønsker å gifte seg om en stund, kanskje ikke. SKulle han ikke ville det så er jeg sikker på at du klarer å fortsette å leve sammen med han uten å være gift. Dere kan jo formalisere samboerforholdet med samboerkontrakter osv.

[petter smart]

Du har aldri hatt det så godt i et forhold, du er kjempelykkelig, han velger å studere i Budapest fordi du gjør det..... og så "planlegger" du å avslutte forholdet dersom han ikke gifter seg innen x antall år.....??? Hallo, noen hjemme???

[comomilla]

Du har aldri hatt det så godt i et forhold, du er kjempelykkelig, han velger å studere i Budapest fordi du gjør det..... og så "planlegger" du å avslutte forholdet dersom han ikke gifter seg innen x antall år.....??? Hallo, noen hjemme???

hehe..jada..men tingen er at forholdet blir dårligere av at vi er SÅ forskjellige på det.jeg har valgt å fortsette forholdet, men det er ikke så bra som det var før vi fikk problemer med dette..han er mer usikker, derfor trenger mer oppmerksomhet hele tiden,og jeg blir irritert av det.er vant til å klare meg selv ettersom vi har hatt avstandsforholdet i 5 måneder.så spørsmålet er nå om vi kommer til å komme tilbake der vi var, eller om det nå har nådd sin grense og dermed er over...

[comomilla]

Sier meg enig.

Er det ikke litt ironisk comomilla, at ditt ønske om at dere skal holde sammen for evig holder på å skille dere?

jo i grunn, men dette er noe som jeg verdsetter høyt, og kan det være så vanskelig for han å gi slipp på "jeg vil ikke gifte meg" når han vet at det betyr så mye for meg? hvor lite eller mye er jeg verdt?

[petter smart]

hehe..jada..men tingen er at forholdet blir dårligere av at vi er SÅ forskjellige på det.jeg har valgt å fortsette forholdet, men det er ikke så bra som det var før vi fikk problemer med dette..han er mer usikker, derfor trenger mer oppmerksomhet hele tiden,og jeg blir irritert av det.er vant til å klare meg selv ettersom vi har hatt avstandsforholdet i 5 måneder.så spørsmålet er nå om vi kommer til å komme tilbake der vi var, eller om det nå har nådd sin grense og dermed er over...

Dere er jo unge, han liker kanskje ikke tanken på å bli gift. Mange unge menn (og noen eldre også) ser på ekteskapet som et fengsel. Sannsynligvis vil han endre oppfatning om noen år. Jeg føler heller ikke for å gifte meg nå, men kanskje om noen år. Men jeg vil ikke forplikte meg heller. Da kunne jeg like godt giftet meg.

Så lenge en har et solid forhold så ser jeg ikke det store behovet for å gifte seg, det har i alle fall ingen hast.

Et forhold er i stadig utvikling, en kommer aldri tilbake til dit en var. Men dit en kommer kan jo være minst like bra.

Tror nok forholdet lider under at han føler du presser han til å gifte seg.

At han trenger oppmerksomhet burde ikke irritere deg, det tyder kanskje på at det er mer som skurrer i forholdet enn kun giftemål eller ikke. Kanskje det er mer dere har ulikt syn på? Ting som ikke er viktige nå, men som vil bli det i framtiden.

Men det virker som om dette forholdet er verdt å kjempe for, men da må en også ofre en del.