Utspekulerte medmennesker

[Gjest samanthah]

Litt usikker på hvor dette hører hjemme, men jeg prøver her.

Jeg blir usikker og uvel om dagen når jeg tenker på min omgangskrets.

Flere og flere viser seg å være både beregnende og utspekulerte.

Vi er alle fra 23 og opp.

Jeg har begynt å trekke meg bort fra dem fordi jeg ikke trives under slike forhold.

Intrigemakeri og snillhet med baktanke begynner å bli hverdagskost.

Sier jeg i fra, kommer jeg til å bli stengt ut. Dette er et ganske lite samfunn og på grunn av min familiesituasjon kan jeg ikke flytte på minst et år.

Det er så synd, for alle er egentlig greie folk. Jeg forstår ikke helt hva som skjer. Det er særlig en gutt og en jente som utmerker seg. De andre tør heller ikke si fra, men innordner seg heller.

[damedame]

Hvis du finner ut at utestengingen blir for hard, så kan jo du trekke deg tilbake uten å si ifra. De som er reflekterte nok vil se hvorfor og kanskje følger flere ditt eksempel?

[Gjest Menst jeg venter på sommeren]

Er det ikke bedre å bare være ærlig da?

I min omgangskrets sier vi det slik det er, og de fleste får som ørene flagrer... men da har de da også fortjent det!

Kan man ikke være ærlig så er det ikke vits å beholde bekjentskapene...

Jeg og de jeg kjenner er ganske opne mennesker og vi kragler og rensker luften rett som det er... men vi blir ikke uvenner, av den enkle grunn at vi er ærlige med hverandre!

Så kjenner jeg igjen situasjonen du er i, og var i den selv for noen år siden, noen av de godtok at jeg var rett frem og ærlig å sa hva jeg mente andre ble borte, og det florerte endel rykter om meg... idag er de (som fortsatt kjenner meg og er i omgangskretsen min) gla for at jeg "fucka" opp den gangen, da de så hvor det hele bar!

Kansje det skal bli deg som røsker opp i denne gjengen, håper for gudssjyld det, da dette ikke kan være noen "god" venne gjeng!

Lykke til:)