Ung og homofil?

[InaB]

Jeg er mor til en 16 år gammel gutt som er blitt så innesluttet, nærmest deprimert siste året. Vi hadde god kontakt før, men han har gradvis stengt meg og sin far ute. Kommunikasjonen er nærmest på nullpunktet. Han lukker seg inne på rommet sitt med datamaskinen. Har gode karakterer på skolen (men jobber minimalt med lekser og kunne nok gjort det enda bedre)og læreren har ikke noe å utsette. Vi lurer på om han sliter med sin seksualitet - har ikke hatt kjærester. Har noen svært få guttevenner med samme dataintr. Ellers tror jeg han lever på internett... Jeg har prøvd på alle måter å få han til å åpne seg litt, uten hell. Hva gjør jeg??

[damedame]

Ut fra de opplysningene du gir her så trenger det overhode ikke bety at han er homofil, men du utelukker kanskje noe, en magefølelse?

Uansett er det godt at dere har det i bakhodet Hvis han så er det, så er det fint for ham at han føler seg trygg på at det vil bli helt akseptert. At dere ser på det som det er: en naturlig ting, og en del av naturens variasjon og menneskets mangfoldighet (hvem har vel ikke slike elementer i seg, noen i større grad enn andre)?

Hva med å begrense databruken? Det må vel være lov for dere som foreldre, spesielt iom at han bruker litt for lite energi på skolearbeid.

Har du skapt en situasjon/stemning hvor det har vært "åpenhet" i lufta, og så spurt hvordan han har det?

Åpenhet fremmer åpenhet. Er dere åpne omkring dere selv og egne følelser?

Lykke til, håper gutten livner til igjen!

[InaB]

Ut fra de opplysningene du gir her så trenger det overhode ikke bety at han er homofil, men du utelukker kanskje noe, en magefølelse?

Uansett er det godt at dere har det i bakhodet Hvis han så er det, så er det fint for ham at han føler seg trygg på at det vil bli helt akseptert. At dere ser på det som det er: en naturlig ting, og en del av naturens variasjon og menneskets mangfoldighet (hvem har vel ikke slike elementer i seg, noen i større grad enn andre)?

Hva med å begrense databruken? Det må vel være lov for dere som foreldre, spesielt iom at han bruker litt for lite energi på skolearbeid.

Har du skapt en situasjon/stemning hvor det har vært "åpenhet" i lufta, og så spurt hvordan han har det?

Åpenhet fremmer åpenhet. Er dere åpne omkring dere selv og egne følelser?

Lykke til, håper gutten livner til igjen!

Tusne takk for svar. Ja, det er nok em magefølelse - men ingenting konkret å henge på det. Han er ikke "feminin" eller har hatt såkalte jenteinteresser opp gjennom åra. Det kan godt være jeg er helt på jordet- at det er helt andre ting han baler med, eller at deter vanlig tenårings-gutt-oppførsel å være så taus?? Du har nok rett iat vi ikke er så åpne/snakker så mye om våre egne følelser. Men jeg har feks en søster som er lesbisk og bor sammen med ei anna jente, og det vet han godt om. De er helt aksptert i familien. Lurer av og til på om det er andre ting han sliter med - feks ting han ser/leser på nettet. Har prøvd å begrense databruken, men da blir han i alle fall helt umulig - stenger seg inne på rommet og er pottesur. Han kan sikkert betgnes som dataavhengig. Men han er også råflink på data, lager web-sider for andre og yter support. Men lever altså etter vårt syn for mye i sin egne verden og ikke i den virkelige! Deltar ikke sosialt. Er feks ikke intr. i klasseturer, ungdomsklubb, slutta med fotballen osv. Vi håper det vil forandre seg litt når han skifter skole til høsten (videregående). Han er nærmest enebarn siden søstera er 22 og studrer i Troms. Kanskje vi legger alt for mye merke til hva han gjør og ikkje gjør- hadde vært annerledes om vi var flere i hjemmet. Men vi klarer ikke fri oss fra en bekymrign som ligger der. Har prøvd å snakke med han på tomannshånd og i en åpen og inviterende tone, men han svarer bare med enstavelsesord. Skal vi bare vente og se det an??

[damedame]

Tusne takk for svar. Ja, det er nok em magefølelse - men ingenting konkret å henge på det. Han er ikke "feminin" eller har hatt såkalte jenteinteresser opp gjennom åra. Det kan godt være jeg er helt på jordet- at det er helt andre ting han baler med, eller at deter vanlig tenårings-gutt-oppførsel å være så taus?? Du har nok rett iat vi ikke er så åpne/snakker så mye om våre egne følelser. Men jeg har feks en søster som er lesbisk og bor sammen med ei anna jente, og det vet han godt om. De er helt aksptert i familien. Lurer av og til på om det er andre ting han sliter med - feks ting han ser/leser på nettet. Har prøvd å begrense databruken, men da blir han i alle fall helt umulig - stenger seg inne på rommet og er pottesur. Han kan sikkert betgnes som dataavhengig. Men han er også råflink på data, lager web-sider for andre og yter support. Men lever altså etter vårt syn for mye i sin egne verden og ikke i den virkelige! Deltar ikke sosialt. Er feks ikke intr. i klasseturer, ungdomsklubb, slutta med fotballen osv. Vi håper det vil forandre seg litt når han skifter skole til høsten (videregående). Han er nærmest enebarn siden søstera er 22 og studrer i Troms. Kanskje vi legger alt for mye merke til hva han gjør og ikkje gjør- hadde vært annerledes om vi var flere i hjemmet. Men vi klarer ikke fri oss fra en bekymrign som ligger der. Har prøvd å snakke med han på tomannshånd og i en åpen og inviterende tone, men han svarer bare med enstavelsesord. Skal vi bare vente og se det an??

Kan godt være maskulin/androgyn/udifferensiert og fortsatt være homofil.

Som jeg sa isted: åpenhet fremmer åpenhet. Prøv å bli litt mer åpne selv. Jeg er ganske så sikker på at det vil være ganske så berikende for dere alle, og sterkt øke samhørigheten mellom dere.

"Lurer av og til på om det er andre ting han sliter med - feks ting han ser/leser på nettet."

Avhengighet til internett blir vel den neste "diagnosen" innenfor psykologien, på samme måte som ludomani. Han er nok ikke alene om å "leve" mye på nettet.

Hvordan har dere forsøkt å begrense databruken? Kan være greit å få ham med på noe aktivitet? Hvis det meste av hans liv baserer seg på nettet, må han vel ha noe som frister veldig for at han skal rive seg løs. Hva stimulerer ham? Finnes det ikke noe aktiviteter for pc'glad ungdom?

Ikke uvanlig at ungdom svarer i enstavelsesord. Og i det daglige når er det dessverre også rom for det, iom at man alltid kan gå til et annet rom.

[damedame]

Kan godt være maskulin/androgyn/udifferensiert og fortsatt være homofil.

Som jeg sa isted: åpenhet fremmer åpenhet. Prøv å bli litt mer åpne selv. Jeg er ganske så sikker på at det vil være ganske så berikende for dere alle, og sterkt øke samhørigheten mellom dere.

"Lurer av og til på om det er andre ting han sliter med - feks ting han ser/leser på nettet."

Avhengighet til internett blir vel den neste "diagnosen" innenfor psykologien, på samme måte som ludomani. Han er nok ikke alene om å "leve" mye på nettet.

Hvordan har dere forsøkt å begrense databruken? Kan være greit å få ham med på noe aktivitet? Hvis det meste av hans liv baserer seg på nettet, må han vel ha noe som frister veldig for at han skal rive seg løs. Hva stimulerer ham? Finnes det ikke noe aktiviteter for pc'glad ungdom?

Ikke uvanlig at ungdom svarer i enstavelsesord. Og i det daglige når er det dessverre også rom for det, iom at man alltid kan gå til et annet rom.

Ja, nå glemte jeg selvfølgelig noe.

Det aner meg at det er dere som skrev et innlegg her i går også, hvor dere lurte på hvordan dere kan sjekke hvilke sider barnet har vært inne på. Jeg er av den holdning at når foreldre føler at bekymringen er berettiget, så er det grunn nok til å sjekke hva han gjør (men jeg er vant til litt hard ungdom). Å spørre rett ut kan si deg mye, når du ser på reaksjonen. Ikke vær redd for å være tydelig, kjernen av det er jo at du bryr deg, og det har han nok også godt av å merke.

Det var mine tips nå.

[InaB]

Ja, nå glemte jeg selvfølgelig noe.

Det aner meg at det er dere som skrev et innlegg her i går også, hvor dere lurte på hvordan dere kan sjekke hvilke sider barnet har vært inne på. Jeg er av den holdning at når foreldre føler at bekymringen er berettiget, så er det grunn nok til å sjekke hva han gjør (men jeg er vant til litt hard ungdom). Å spørre rett ut kan si deg mye, når du ser på reaksjonen. Ikke vær redd for å være tydelig, kjernen av det er jo at du bryr deg, og det har han nok også godt av å merke.

Det var mine tips nå.

Nei, det var nok ikke meg/oss som stilte spm om sjekking av nettsider. Takk for dine tips og råd i alle fall!

[Bård]

Svar til deg under den andre "Ung og homofil"-tråden.

[Gjest Gro Isachsen, Sexpert]

Det er vanskelig å være mor og se at ens eget avkom ikke har det bra. De fleste ungdommer går igjennom flere vanskelige faser. Noen faser handler for de fleste om tilbaketrekning fra foreldrene, for så å bli mer åpen for kontakt senere. Det er en naturlig del av løsrivelsesprosessen.

Ungdom er også svært ulike i hvordan de takler sin våkende seksualitet, enten de er hetero- eller homoseksuelle. Mange synes også det er flaut og vanskelig å snakke med foreldrene om sex. Undersøkelser har vist at de fleste foretrekker å snakke med helsearbeidere, f. eks. helsesøster om slike ting.

Mange ungdommer sliter også med å knekke kodene for å ta kontakt med noen de har erotiske følelser for. De fleste opplever mange nederlag og gjør mange forsiktige fremstøt før de lykkes. Noen synes det er enklere dersom de kan møte (forhåpentligvis likesinnede) på Internett og kan chatte anonymt med dem og finne ut av egen seksualitet på denne måten.

Dersom sønnen deres er homofil, er det viktig at dere forteller ham at dette er en legning dere fullt ut aksepterer. Om temaet noen gang kommer opp i en naturlig sammenheng, vær åpen og aksepterende, så vil han legge seg dette på minnet og kanskje skjønne at dere kan være naturlige samtalepartnere om følelsene rundt det. Om ikke nå, så kanskje senere.