Lei meg

[danialos]

Jeg og kjæresten min bor ikke sammen. I min familie hjemme har det vært litt turbulent, noe kjæresten min har vanskleig for å takle. Jeg har behov for å snakke om det, men han svarer meg kun ved å motarbeide det jeg sier, og i tillegg si at jeg ikke har noe å være lei meg for.. at det bare er dill. Jeg prøver å si at det ikke alltid passer like godt å komme med sine egne meninger, men det går ikke hjem. Er det noen andre som har det sånn, eller har forslag til hva jeg kan gjøre for å få han til å forstå?

Jeg er et følelsesmenneske og vet hva jeg ville gjort hvis noen rundt med hadde det vondt.

[Gjest tjohooo]

Jeg var sammen med en sånn en en gang. Et familiemedlem var nær døden og jeg fikk beskjed om å "slutte å sutre". Den dag i dag skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke bare dumpa han allerede da.

[Gjest papirtiger]

Kjæresten din virker noe ufølsom.

Men, hvis jeg skal se ting fra hans side. Han er kjæresten din, ikke psykologen din. Kanskje han føler at du snakker altfor mye om problemer? Det kan bli litt slitsomt i lengden. Og kanskje han ikke er komfortabel med å snakke om slikt..

Hvis du er fornøyd med han ellers, så kan du kanskje heller snakke om familierelaterte problemer med venninner?

[danialos]

Kjæresten din virker noe ufølsom.

Men, hvis jeg skal se ting fra hans side. Han er kjæresten din, ikke psykologen din. Kanskje han føler at du snakker altfor mye om problemer? Det kan bli litt slitsomt i lengden. Og kanskje han ikke er komfortabel med å snakke om slikt..

Hvis du er fornøyd med han ellers, så kan du kanskje heller snakke om familierelaterte problemer med venninner?

Hei!

Greit at han ikke er psykologen min, men hvis vi nå skal fortsette som kjærester og kanskje flytte sammen en gang, så er han tross alt min nærmeste. Man må kunne snakke med den man skal dele livet sammen med om problemer som rammer en. Vi har vært sammen i 2 år nå, og bør vel kunne støtte opp litt. Har også venenr å snakke med, men siden nå dette gjlder forhold i min familie, hvor han også er innvolvert faller det naturlig å snakke med han..

[damedame]

Uff, vet hvordan du har det. Det er utrolig vondt å ikke bli møtt på slike behov. Du er et følelsesmenneske sier du. Hva med ham, når han har problemer? Viser han det, eller lukker han det inne i seg selv/fortrenger det?

Mitt tips er at du ber om at dere skal prate om dette i en nøytral setting, hvor du ikke er "følsom/nedfor". Der forklarer du nøyaktig hvordan du har det. Du kan også spørre ham hvordan han ville følt det dersom han var i dine sko (altså med dine følelser. Det er ikke vits å be ham sette seg i din situasjon, iom at han synes å mene at det dreier seg om bagateller, så fokuser på at han skal finne følelsene i seg selv som tilsvarer dine). Spør hvordan han ville reagert om han ble avvist når han ga uttrykk for smerten sin.

[Gjest mor i juni]

Jeg ville nok ikke satset på en som bagatelliserer problemer som er store for deg..