Vet at dette er sykt....

[Finundre]

Jeg er 32 år, gift og har 3 barn. For 2 år siden begynte jeg på skole, og det skulle vise seg å bli sjebnesvangert for meg.

På kullet mitt fikk jeg fort en kjempegod venn i en av studiekameratene. Vi jobbet godt sammen, hadde det fryktelig morsomt og var interessert i den samme sporten.Han er sykt kjekk, og alle jentene svermet om han. For min del var han bare en eiegod venn, en jeg snakket med om alt. Min mann hilste flere ganger på ham, og godtok tvert vårt vennskap. Så, i fjor en gang... Var denne nye vennen min på en fest. Plutselig midt på natta fikk jeg en melding fra ham om at han hadde så lyst på meg. Visste ikke helt hva jeg skulle svare, men sendte avgårde noe sånt som "ha,ha..nå er du bra full og dum". Jeg fikk ikke noe svar før langt utpå neste dag. Det sto: Beklager, men mente det. Det svimlet i hodet mitt, måtte ut å gå for å tenke, for jeg merket med en gang at det faktisk var noe jeg kunne tenkt meg og. Men, vi er gift begge to, så det ble med tanken...en stund. Vi fortsatte å være gode venner, men nå var det kommet noe mer mellom oss. Han sa han ikke var forelska i meg, og jeg følte det samme. Det dreide seg kort og godt bare om sex. For å gjøre en lang historie kort så måtte det jo bare skje. Og det skjer hele tiden.. Hele forbanna tiden skjer det! For noen måneder oppdaget min mann det, og han ga meg en ny sjanse!! Fantastisk, men sant. Det eneste han poengterte var at dersom han noensinne oppdaget at jeg møtte han igjen, så var det UT! Hva gjør jeg tror dere? Det er helt sykt. Hver gang vi møtes, på de underligste steder har vi sex. Fatter ikke hvordan jeg skal komme ut av det. Klarer ikke kutte kontakten med han... Si hva du vil til meg...Trenger et råd, få skapet plassert eller en "diagnose". At jeg er fullstendig "blåst" det vet jeg, så det trenger jeg ikke bli fortalt...forsåvidt. Noen i samme situasjon? Føler meg bare dum...men klarer faktisk ikke stoppe det!

[Gjest Vetd]

Vi har vel et ord på slike som deg: Skal ikke si det høyt men det begynner på lud og slutter med der..

At det går an å ha så lite respekt for en annen person, spesielt den man er gift med er jo bare helt utrolig! Fy skamme! Måtte Gud straffe deg hardt!

[muriel]

Ja, det er vel grei skuring. I følge mannen din skal du UT!

For det var vel det han sa da han tilga deg og du fikk en ny sjanse?

[osloadonis]

Vi har vel et ord på slike som deg: Skal ikke si det høyt men det begynner på lud og slutter med der..

At det går an å ha så lite respekt for en annen person, spesielt den man er gift med er jo bare helt utrolig! Fy skamme! Måtte Gud straffe deg hardt!

Kan ikke blande Gud inn i dette her...men jeg synes synd på mannen din og beundrer han for å gi deg en sjangs til.

Kan du ikke bare si det til ektefellen til "knullevennen" din. Da stopper det kanskje, hvis han også blir oppdaget. Så lenge han ikke er forelsket i deg, er han jo interessert i å fortsette et forhold med sin kone (som han forhåpentligvis er forelsket i).

Jeg hadde selv en "knullevennine" da jeg var 17....du er 32 og har tre barn! Fortjener ikke mannen din bedre enn dette...du kan kanskje oppsøke en psykolog..kanskje noe ligger bak denne trangen til å være utro.

Hvilket eksempel setter du for dine barn..er dette grunnen til at du og mannen din går fra hverandre kan du være sikker på at alle dine barn vil få problemer i sine egne forhold senere i livet. Dette er faktisk vitenskapelig bevist.

Lykke til hva enn du gjør..du trenger det.

[mrxx]

Du vet jo at dette vil bli oppdaget. Det er enda lettere for mannen din å oppdage dette nå enn det var første gangen.

Med andre ord, du vet at ekteskapet ditt ryker om relativt kort tid. Jeg vil spå i løpet av sommeren.

Hvordan vil du takle det?

Alle kan gjøre bommerter i livet og alle kan antagelig i gitte situasjoner være utro også, men det å fortsette slik som du gjør er nok et fåtall som ville ha gjort og være vilig til å sette så mye på spill.

Jeg antar at han synes du er ekstra spennende fordi du er forbuden frukt og det er noen som har ekstra glede av å legge egg i andres reir.

Du kan jo oppdatere oss på når ekteskapet ditt ryker, for det er det vel neppe tvil om?

[siria. Stupidity in a woman is unfeminine. Nietzsche]

Du vet jo at dette vil bli oppdaget. Det er enda lettere for mannen din å oppdage dette nå enn det var første gangen.

Med andre ord, du vet at ekteskapet ditt ryker om relativt kort tid. Jeg vil spå i løpet av sommeren.

Hvordan vil du takle det?

Alle kan gjøre bommerter i livet og alle kan antagelig i gitte situasjoner være utro også, men det å fortsette slik som du gjør er nok et fåtall som ville ha gjort og være vilig til å sette så mye på spill.

Jeg antar at han synes du er ekstra spennende fordi du er forbuden frukt og det er noen som har ekstra glede av å legge egg i andres reir.

Du kan jo oppdatere oss på når ekteskapet ditt ryker, for det er det vel neppe tvil om?

Det er egentlig bare å gjøre et valg...

[Gjest godt råd]

Kanskje du ikke vil stoppe det? Kanskje lengter du ut av ekteskapet men overlater den endelige avgjørelsen til mannen din.

Gjør som du selv føler for, ikke gjør hva alle andre mener du skal gjøre. Følg ditt hjerte og dine følelser uansett hvor det måtte føre. Husk at det er bare du som kan leve ditt liv.

[Gjest tjohooo]

Kan ikke blande Gud inn i dette her...men jeg synes synd på mannen din og beundrer han for å gi deg en sjangs til.

Kan du ikke bare si det til ektefellen til "knullevennen" din. Da stopper det kanskje, hvis han også blir oppdaget. Så lenge han ikke er forelsket i deg, er han jo interessert i å fortsette et forhold med sin kone (som han forhåpentligvis er forelsket i).

Jeg hadde selv en "knullevennine" da jeg var 17....du er 32 og har tre barn! Fortjener ikke mannen din bedre enn dette...du kan kanskje oppsøke en psykolog..kanskje noe ligger bak denne trangen til å være utro.

Hvilket eksempel setter du for dine barn..er dette grunnen til at du og mannen din går fra hverandre kan du være sikker på at alle dine barn vil få problemer i sine egne forhold senere i livet. Dette er faktisk vitenskapelig bevist.

Lykke til hva enn du gjør..du trenger det.

Er det virkelig vitenskapelig bevist?

[cec5]

Vi har vel et ord på slike som deg: Skal ikke si det høyt men det begynner på lud og slutter med der..

At det går an å ha så lite respekt for en annen person, spesielt den man er gift med er jo bare helt utrolig! Fy skamme! Måtte Gud straffe deg hardt!

Og at du kan kalle andre for l***** er like sykt. Hvem tror du at du er??

[Finundre]

Kan ikke blande Gud inn i dette her...men jeg synes synd på mannen din og beundrer han for å gi deg en sjangs til.

Kan du ikke bare si det til ektefellen til "knullevennen" din. Da stopper det kanskje, hvis han også blir oppdaget. Så lenge han ikke er forelsket i deg, er han jo interessert i å fortsette et forhold med sin kone (som han forhåpentligvis er forelsket i).

Jeg hadde selv en "knullevennine" da jeg var 17....du er 32 og har tre barn! Fortjener ikke mannen din bedre enn dette...du kan kanskje oppsøke en psykolog..kanskje noe ligger bak denne trangen til å være utro.

Hvilket eksempel setter du for dine barn..er dette grunnen til at du og mannen din går fra hverandre kan du være sikker på at alle dine barn vil få problemer i sine egne forhold senere i livet. Dette er faktisk vitenskapelig bevist.

Lykke til hva enn du gjør..du trenger det.

Interessant poeng du har..om psykolog for å finne ut hvorfor. Faktisk det mest konstruktive her ;-) Jeg har faktisk selv grunnet en del over HVORFOR jeg gjør dette. Jeg er hans beste venn, vi behandler hverandre som likeverdige, vi ler masse ilag, vi stoler på hverandre, vi fester sammen, vi er..masse for hverandre...MEN det er også alt. Det blir aldri noe mer. Jeg tenker at jeg får dekt noen behov der som jeg ikke får ellers. Vet ikke, men fatter faktisk ikke at jeg gjør dette. Jeg føler meg brukt, SAMTIDIG som jeg faktisk føler at jeg har behov for dette forholdet. Det er også meg ubegripelig at jeg kan tillate meg selv og gjøre dette. Jeg VET SÅ INDERLIG at det er synd i mannen min, men det er akkurat som jeg er blitt en følelsløs stein. Det hjelper ikke å vite, når man ikke føler noe skyld. Vet som sagt, at det høres sykt ut, og jeg skulle ønske jeg kom meg ut av dette. Selvsagt.. Det er jo ikke uten grunn jeg skriver inn her. Ønsker liksom ikke bare å publisere min historie.

Til dere andre...Ja, jeg vet at dette ekteskapet går til helvete dersom det fortsetter. Vet at jeg ikke fortjener den mannen jeg har nå, vet at Gud straffer meg hardt, at noen synes jeg er et ludder osv. osv... Vet alt det, men det biter ikke på, og det er fryktelig synd!!

[babybudda]

hei finundre.

først vil jeg bare si; se bort fra alle disse fordømmende svarene du får. de hverken kjenner deg, din situajon eller dine omgivelser.

det er defor det kalles gode råd er dyre, og de er så altfor lett å gi. det enkleste i verden er å MENE. problemet er bare at man bruker deg selv som utgangspunkt for det man mener og svært få evner å se litt større på det.

når det er sagt, er det hevet over enhver tvil at du har et problem. på ett eller annet tidspunkt må man ta tak i det problemet, enten gjør du det selv, eller så venter du til det eksploderer i fanget ditt. og da er det som regel enda mer vondt.

akkurat dette har også skjedd meg, for noen år siden. jeg var samboer med en flott jente, men det hele skal seg. fordi jeg rotet meg bort i noe jeg ikke klarte kontrollere (et forhold på si) det ble begynnelsen på slutten.

jeg ser på meg selv som en snill person, omtenksom, empatisk, generøs og tilstede i både mitt eget liv og mine omgivesler. jeg ville ikke være slem, egoistisk eller ryggstikkende. det gjør hest sikkert ikke du heller.

det bare ble sånn! og jeg fant ikke veien ut, alene.

derfor vil jeg bare si en ting til deg, kanskje er det et råd.

oppsøk er familierådgiver, en som skjønner seg på slike "kaosteorier", en som ikke kjenner DEG, men som kjenner problemet, og kan behandle det deretter, en som ikke dømmer, en som ser deg.

jeg lover deg, finudre, du finner ut av dette. kanskje ikke i dag, elelr i morgen, men du finner ut av det.

lykke til. jeg krysser fingrene for deg.

j.

[Gjest papirtiger]

Er det virkelig vitenskapelig bevist?

Nei. Det er ikke mulig å finne sosiale lover, jfr positivisme-striden.

[Gjest Eizoze]

Nei. Det er ikke mulig å finne sosiale lover, jfr positivisme-striden.

Hva med statistikk?

[Gjest mor i juni]

Tenk deg godt om: Ville sex med denne mannen vært like interessant om det ikke var forbudt?

Du er kanskje avhengig av spenningen, og det er pirrende at du gjør noe ulovlig. Kan det stemme?

At det du gjør er ille vet du jo selv, så det trenger ikke jeg utbrodere for deg..

[Gjest tjohooo]

Interessant poeng du har..om psykolog for å finne ut hvorfor. Faktisk det mest konstruktive her ;-) Jeg har faktisk selv grunnet en del over HVORFOR jeg gjør dette. Jeg er hans beste venn, vi behandler hverandre som likeverdige, vi ler masse ilag, vi stoler på hverandre, vi fester sammen, vi er..masse for hverandre...MEN det er også alt. Det blir aldri noe mer. Jeg tenker at jeg får dekt noen behov der som jeg ikke får ellers. Vet ikke, men fatter faktisk ikke at jeg gjør dette. Jeg føler meg brukt, SAMTIDIG som jeg faktisk føler at jeg har behov for dette forholdet. Det er også meg ubegripelig at jeg kan tillate meg selv og gjøre dette. Jeg VET SÅ INDERLIG at det er synd i mannen min, men det er akkurat som jeg er blitt en følelsløs stein. Det hjelper ikke å vite, når man ikke føler noe skyld. Vet som sagt, at det høres sykt ut, og jeg skulle ønske jeg kom meg ut av dette. Selvsagt.. Det er jo ikke uten grunn jeg skriver inn her. Ønsker liksom ikke bare å publisere min historie.

Til dere andre...Ja, jeg vet at dette ekteskapet går til helvete dersom det fortsetter. Vet at jeg ikke fortjener den mannen jeg har nå, vet at Gud straffer meg hardt, at noen synes jeg er et ludder osv. osv... Vet alt det, men det biter ikke på, og det er fryktelig synd!!

Ikke begynn å heng deg opp i at det er noe psykologisk i hodet ditt som kan unnskylde det du holder på med, da. Mange som deg oppsøker psykolog for å finne ut av det som en gøy/interessant intellektuell hobbyøvelse, uten at det forandrer deres adferd i særlig stor grad.

Moral og integritet, jenta...det må overskride psykologiske problemer, uansett.

[Gjest papirtiger]

Hva med statistikk?

Statistisk så _kunne_ det vært mer sannsynlighet for at det skjedde, men det har jeg heller ikke hørt om. Ikke fra seriøse kilder i allefall, hva mer eller mindre useriøse forskere kommer opp med, det har jeg ikke oversikt over.

[Gjest tjohooo]

Statistisk så _kunne_ det vært mer sannsynlighet for at det skjedde, men det har jeg heller ikke hørt om. Ikke fra seriøse kilder i allefall, hva mer eller mindre useriøse forskere kommer opp med, det har jeg ikke oversikt over.

Uansett så blir det vel vanskelig å statistisk fremstille en så unyansert problemstilling?

[Gjest mor i juni]

Interessant poeng du har..om psykolog for å finne ut hvorfor. Faktisk det mest konstruktive her ;-) Jeg har faktisk selv grunnet en del over HVORFOR jeg gjør dette. Jeg er hans beste venn, vi behandler hverandre som likeverdige, vi ler masse ilag, vi stoler på hverandre, vi fester sammen, vi er..masse for hverandre...MEN det er også alt. Det blir aldri noe mer. Jeg tenker at jeg får dekt noen behov der som jeg ikke får ellers. Vet ikke, men fatter faktisk ikke at jeg gjør dette. Jeg føler meg brukt, SAMTIDIG som jeg faktisk føler at jeg har behov for dette forholdet. Det er også meg ubegripelig at jeg kan tillate meg selv og gjøre dette. Jeg VET SÅ INDERLIG at det er synd i mannen min, men det er akkurat som jeg er blitt en følelsløs stein. Det hjelper ikke å vite, når man ikke føler noe skyld. Vet som sagt, at det høres sykt ut, og jeg skulle ønske jeg kom meg ut av dette. Selvsagt.. Det er jo ikke uten grunn jeg skriver inn her. Ønsker liksom ikke bare å publisere min historie.

Til dere andre...Ja, jeg vet at dette ekteskapet går til helvete dersom det fortsetter. Vet at jeg ikke fortjener den mannen jeg har nå, vet at Gud straffer meg hardt, at noen synes jeg er et ludder osv. osv... Vet alt det, men det biter ikke på, og det er fryktelig synd!!

"Jeg VET SÅ INDERLIG at det er synd i mannen min"

Ser du på ham som en stakkar?

[Gjest Vetd]

Og at du kan kalle andre for l***** er like sykt. Hvem tror du at du er??

Hva kaller du folk som knuller rundt på andre og samtidig er gift???

Hadde det vært følelser inne i bildet, ville jo situasjonen vært en annen! Men det sier hun jo at det ikke er!!

[ka_ska_man_heite?]

Vi har vel et ord på slike som deg: Skal ikke si det høyt men det begynner på lud og slutter med der..

At det går an å ha så lite respekt for en annen person, spesielt den man er gift med er jo bare helt utrolig! Fy skamme! Måtte Gud straffe deg hardt!

Mye er sykt. Men det sykeste er når noen truer andre med fortapelse el. Hvorfor er det slik at noen mennesker er nødt til å ha en gud til å ordne opp for seg??

Normale tenkende mennesker trenger gode medmennesker og venner, hvis de vil ha svar på sine problemer. En gud vil ALDRI gi et entydig svar (eller svar i det hele tatt).

Vetd, den dagen du skal skrifte for DIN gud, hvordan går det da??