Vil gifte meg, men tør jeg?

[DS69]

Skal gifte meg om snaue 3mnd etter 3år som sammen med jenta mi. Jeg elsker henne, men det er ting ved henne jeg ikke er sikker på om jeg kan venne meg til.

Generellt er det to ting jeg nok har en stygg tendens til å mase om. Jeg synes selv jeg er fleksibel og ikke forlanger for mye. Hun sier jeg vil forandre henne og ikke aksepterer henne som hun er.

A) Jeg vil gjerne at vi skal kunne prate sammen om alt. Også om personlige og vanskelige ting. Hver gang jeg prøver å ta opp slike tema tier hun helt helt stille og furter. Er ikke kommunikasjon en forutsetning for et godt og langvarig forhold? Hvordan får jeg henne til å åpne seg?

Jeg synes hun er tiltaksløs. Hun er for tiden uten jobb. Sitter stort sett foran TV hele dagen. Jeg pusser opp leiligheten. Dersom jeg ber om hjelp vrir hun seg unna og må alltid se noe ferdig på TV. Hun har ALDRIG frivillig spurt om å hjelpe til. Jeg er sliten og vil bare ha litt mer rettferdig arbeidsfordeling i huset. Jeg har tatt opp temaet flere ganger, men det fungerer bare i henhold til punkt A)...

Hva kan jeg gjøre? Har lyst til å gifte meg med henne, men vil at vi skal ha best mulig utgangspunkt for et livslangt og lykkelig ekteskap.

[Gjest trorikkedetnå]

En ting kan jeg si deg: kan du ikke leve med dette, bør du ikke gifte deg.

Mitt generelle intrykk av arbeidsløse mennesker som ser på TV i stedenfor å gjøre noe proaktivt arbeid er generelt dårlig parti med mindre man er av den typen selv.

[mil1365380270]

Hadde ikke stresset med å gifte meg, før hun kommer seg opp av sofaen, og faktisk ser hvor skjevfordelt det er.

Eller "ser" du sånne ting nå, fordi du ikke er sikker på om du vil gifte deg...?

Ingen ting blir rosenrødt etterpå, sjansen for at hun blir latere, når hun har deg "fanget", er til stede...

[favn]

'Gifte seg' er neppe noe sesam-sesam.

[Gjest solidag]

Jeg vil råde deg til å prate med dama di jeg,fortell henne hvordan du har det...hvordan du føler deg.

Har vært selv med at jeg har vanskelig for å snakke om litt ømtåelig saker.Har det litt sånn enda,-men jeg har blitt bedre.

Det har med litt bakgrunn,forhistorie,barndom og oppdragelse. Kort fortalt:Det vi har i ryggsekken fra tidligere liv.

Mannen min har vært veldig tålmodig med dette,-men han ser framgang.

Det tar tid,men tid har du vel massevis av....når du vet at det går an.

Angående "latskapen" hennes så tror jeg hun har kommet i en ond sirkel.Hjelp henne med å komme ut av denne sirkelen da.

Spør henne om hjelp,få henne til å skjønne at hun er viktig,skryt av henne,gi henne oppmuntringer.Ikke klag på feil hun gjør,men rettled henne.

Etterhvert vil hun føle at hun trengs og at det er gøy å holde på sammen med felles arbeid.

Du må være tålmodig...men det kan føre til veldig mye bra!

[shandy]

Jeg syntes ikke du burde ha hastverk med å gifte deg. Alt blir ikke plutselig sånn du ønsker det, bare fordi dere blir gift.

Når utgangspunktet er så dårlig, og du er SÅ i tvil, er det vel bedre å prøve å fortsette som samboere i steden. Vil hun slå seg vrang da - er datoen for brylluppet allerede satt, og forbredelser osv. igang?

Er hun syk på noen måte, har jeg full forståelse for at hun ikke jobber. Hvis ikke - hva er da grunnen?

[Gjest Rusle]

Kan hun ha opplevd noe vanskelig siden hun aldri vil snakke om personlige saker?

Hvordan er hun ellers, når det gjelder f.eks. husarbeid?

[skorpionfisken]

Kan hun ha opplevd noe vanskelig siden hun aldri vil snakke om personlige saker?

Hvordan er hun ellers, når det gjelder f.eks. husarbeid?

Det kan godt være at du bør utsette bryllupet ett år. Si til henne at du elsker henne og at du gjerne skulle giftet deg med henne. Men at hennes manglende tiltakslyst og lite hjelpsomhet og at hun ikke vil snakke ordentlig med deg irriterer deg så mye at du ikke vet om du klarer flere år i ekteskap med det.

Si at du gjerne vil jobbe med dette sammen med henne. Løser det seg så blir det bryllup om et år, gjør det ikke det så får dere vurdere om dere da trives best som samboere eller om dere bør gjøre det slutt. Skulle tru at på ett år så vet du mere hva du vil.

Å gifte seg med en person forandrer ikke den personen. Da vil hun slappe mer av og bli ennå latere tror jeg.

[Gjest tjohooo]

Hva tror du hun hadde sagt, dersom hun hadde sett dette du skriver?

Er hun enig i hva som er problemet?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er to viktige temaer i parforholdet du tar opp. Det først er det viktigste, nemlig åpenhet og tydelig kommuniksjon. Det er er helt sentralt mellom to som skal leve sammen, at dialogen mellom dem er åpen, også om de vanskelige spørsmålene.

Å furte eller avvise slike invitiativ til samtale, er et dårlig tegn.

Når hun lukker seg for samtaler med deg, kan det tyde på at hun føler seg styrt eller dominert av måten du tar vanskelige spørsmål opp på.

Så får du spørre henne om det da. Om hun synes du tar spørsmål opp på en gal og sårende måte. Og spør henne videre om hvordan hun mener dere skal bli kjent med hverandres tanker og følelser, om dere ikke skal snakke om det.

Ditt andre spørsmål handler vel om at dere kanskje er ulike når det gjelder aktivitet og livsstil. Noen mennesker går fort og handler raskt, mens andre tar livet mer med ro og gjør ting i sitt eget rolige tempo.

Det er viktig å akseptere at dere er forskjellige personligheter. Men dersom ulikhetene mellom dere er så store at det bare skaper irritasjon, har dere et problem.

Orker du å leve med en partner som ser livet så forskjellig fra deg?

Min oppfordring er at du avklarer både spm. 1 og 2 før du gifter deg.

[Gjest solidag]

Hei du!

Har lyst til å høre om du har kommet litt lengre med tankene dine...

Ønsker deg lykke til uansett!

[Gjest solidag]

Hei du!

Får jeg høre om hva du har tenkt på etter disse tilbakemeldingene???

Lykke til uansett hva du gjør!