Å begynne i det små, fremfor på en rosa sky...

[Gjest byggmester nils]

Hva tror du om et forhold som begynner med en forelskelse, men samtidig har en del motgang og som derfor ikke "suser av gårde på en rosa sky"....men sakte men sikkert bygges opp? Fremfor å begynnne på en rosa sky og deretter stå i fare for å dale, dale, dale...?

Kan et slikt forhold bli bra tror du...? det som sakte bygges gradvis...?

[fjuff]

Jeg ble sammen med samboeren min med dunder brak og altfor fort. Rakk ikke engang å forelske meg skikkelig før problemene oppstod med angst og spøkelser fra fortiden. Men vi snakket om ting fra første dag, og har hatt en enestående flott kommunikasjon. Forholdet har blitt sterkere og sterkere.

Jeg sliter en del med fortiden min (vanskelige opplevelser, har depressive perioder og symptomer på traumer), og merker at jeg sliter mest i forholdet når jeg er nedfor. Men når man er nedfor sliter man jo gjerne med det meste. Når jeg er i form, går forholdet så det synger etter. Og jo, jeg må vel si at forholdet er kjempebra når jeg eller samboeren har det tungt også - for vi holder sammen og er tålmodige med hverandre og kan snakke sammen om alt. Og det er jo et tegn på at forholdet er kjempebra!

Men det er klart, jeg savner jo minnene om den rosa skyen som aldri fikk samle seg under oss. På en annen side vet jeg at jeg aldri kunne ha funnet noen som er så god for meg som samboeren min.

[babybudda]

hvis dere nettopp har blitt sammen, om dere er det, skjønner jeg din bekymring.

alle filmer, bøker og sanger handler om stormforelskelsen. ikke rart man tro at det skal være sånn.

heldigvis er vi mennesker forskjelige. et forhold skal forhåpentligvis vare mange år og derfor er det meget kortsiktig å henge seg opp i den første tiden.

hvis du vil ha henne, ta den tiden det tar, ikke tenk på det. du finner tids nok ut om dette er fremtiden for deg og dere!

[Gjest tjohooo]

Tja, jeg trodde ihvertfall det.

Nå vet jeg at det forutsetter at begge jobber i motgangen