Selvregulering ???

[KristinKF]

Vi er nybakte forelder til en 3 uker gammel gutt som ser ut til å trives med sin nye tilværelse, spesielt hvis han får det som han vil. Det vil si at han på dagtid er en god del våken og da er byssing i mammaens armer og ”pupping” favorittaktivitetene.

Vi har kommet over en bok (www.gfi.org/GFI/articles/babywise.html) med for meg helt nye prinsipper, nemlig ”foreldrestyrt spiserytme”, etter prinsippene til Ezzo i Growing Families International. Jeg har nylig skrevet hovedoppgave om amming, og i norsk litteratur er det ”selvregulering” som er fasiten. Det er blant annet et av kriteriene til at et sykehus skal kunne kalle seg ”Mor-barn vennlig”.

Hvis dere kjenner til prinsippene Ezzos forfekter regner jeg nok med at dere ikke anbefaler disse, MEN, hva er motforestillingene til ”foreldrestyrt spiserytme” som gjør (i følge boken) tilværelsen, både for mor og barn mer forutsigbar, samtidig som mor blir noe mer enn ”to-store-pupper-og-byssearmer”. Det hadde vært spesielt interessant å høre Gro Nylanders meninger om dette, hun som var prosjektlederen i prosjektet ”Mor-Barn vennnlig initiativ”.

[moi]

Her er et par linker med kritikk av Ezzos filosofi:

http://www.bhip.com/features/ezzo.htm

http://www.mailing-list.net/redrhino/Ezzo/Files.html

Når det gjelder det med selvregulering vs. foreldrestyrt mating, vil jeg bare si: spiser ikke du når du er sulten? Drikker ikke du når du er tørst? Bør ikke spedbarn ha samme retten?

Det er flere ting jeg har store problemer med når det gjelder Ezzos filosofi:

- Begrunnelsene hans er fullstendig uvitenskapelige. Mange er baserte på tolking av bibelsteder stedetfor forskningsresultater.

- Dette er en sekt hvor hemmeligholdelse er viktig. Foreldre som følger filosofien hans, blir oppfordret til å skjule det fordi "omverdenen ikke vil forstå, og dermed kritisere." Resultatet er at foreldre som kommer til lege med barn som er underernærte fordi de har fått for lite pupp prøver å skjule hva som har skjedd med barnet, og dette setter barnets helse i ytterligere fare.

- Mannen tjener masse penger på at folk sulter spedbarna sine. Ganske kynisk, ikke sant?

Argumentasjonen hans går blant annet ut på at når en ammer barnet så ofte som barnet selv vil, rekker ikke brystet å fylles med melk mellom måltidene, og dermed går produksjonen ned. Hvis en derimot holder igjen og bare ammer hver fjerde time, så rekker brystet å bli fullt, og da skjønner kroppen at den må produsere mer. Dette er stikk i strid med råd fra helsepersonell. Jada, han har med seg en barnelege, men jeg regner med at denne barnelegen først og fremst er ute etter å mele sin egen kake.

Andre ting: Ezzo setter spørsmålstegn ved forskning som sier at krybbedødraten går ned når spedbarn sover på ryggen. Han sier at barn som ammes ved selvregulering får mer kolikk og blir mer klengete og utrygge, og at spedbarn på seks uker kan godt gråte i tre kvarter uten å bli tatt opp. Han sier at babyer fort lærer seg at de kan manipulere omgivelsene, så en bør innføre disiplin fra fødselen av.

Jeg synes det er ganske skremmende at denne filosofien er blitt så populær.

[maggen]

Her er et par linker med kritikk av Ezzos filosofi:

http://www.bhip.com/features/ezzo.htm

http://www.mailing-list.net/redrhino/Ezzo/Files.html

Når det gjelder det med selvregulering vs. foreldrestyrt mating, vil jeg bare si: spiser ikke du når du er sulten? Drikker ikke du når du er tørst? Bør ikke spedbarn ha samme retten?

Det er flere ting jeg har store problemer med når det gjelder Ezzos filosofi:

- Begrunnelsene hans er fullstendig uvitenskapelige. Mange er baserte på tolking av bibelsteder stedetfor forskningsresultater.

- Dette er en sekt hvor hemmeligholdelse er viktig. Foreldre som følger filosofien hans, blir oppfordret til å skjule det fordi "omverdenen ikke vil forstå, og dermed kritisere." Resultatet er at foreldre som kommer til lege med barn som er underernærte fordi de har fått for lite pupp prøver å skjule hva som har skjedd med barnet, og dette setter barnets helse i ytterligere fare.

- Mannen tjener masse penger på at folk sulter spedbarna sine. Ganske kynisk, ikke sant?

Argumentasjonen hans går blant annet ut på at når en ammer barnet så ofte som barnet selv vil, rekker ikke brystet å fylles med melk mellom måltidene, og dermed går produksjonen ned. Hvis en derimot holder igjen og bare ammer hver fjerde time, så rekker brystet å bli fullt, og da skjønner kroppen at den må produsere mer. Dette er stikk i strid med råd fra helsepersonell. Jada, han har med seg en barnelege, men jeg regner med at denne barnelegen først og fremst er ute etter å mele sin egen kake.

Andre ting: Ezzo setter spørsmålstegn ved forskning som sier at krybbedødraten går ned når spedbarn sover på ryggen. Han sier at barn som ammes ved selvregulering får mer kolikk og blir mer klengete og utrygge, og at spedbarn på seks uker kan godt gråte i tre kvarter uten å bli tatt opp. Han sier at babyer fort lærer seg at de kan manipulere omgivelsene, så en bør innføre disiplin fra fødselen av.

Jeg synes det er ganske skremmende at denne filosofien er blitt så populær.

Dette er jo fullstendig galskap!!

Det var jo sånn min mor drev med når jeg var liten. Og som hun gjerne vil at jeg skal gjøre...noe jeg ikke gjør.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg er i enig med moi. Barnet vil etterhvert regulere det selv, når det fatter interesse for andre ting enn mat og tryghet, tror jeg.

Men jeg må si at jeg blir litt smågal av all ammingen, jeg også. :-)

[Gjest polaris]

Nå er ikke jeg kommet til amming ennå, babyen kommer ikke før i juni. Men jeg har gjort meg noen tanker om temaet.

Min mor (som mange andre på 60/70-tallet) holdt på faste måltider, fast døgnrytme, osv. Hun ammet ikke, men ga flaske. I starten var det hver 4. time hele døgnet. Jeg og mine søsken ble flasket opp på erstatning fra vi var en uke gamle, og da vi var fra 3-6 uker begynte vi å sove natta igjennom (dvs 7-8 timer uten mat).

Min mor hadde mange barn, og jeg vil tro at det var nødvendig for henne og hele familien at også babyen kom raskt inn i et mønster som passet resten av familien.

Når jeg venter barn nå i juni, så håper jeg på å få til ammingen. Men jeg er også skeptisk. Fordi det viser seg at barn som ammes må ha mat ganske ofte, kanskje så ofte som hver 2. - 3. time hele døgnet. Tanken på at jeg ikke skal få sove mer enn 2 timer sammenhengende, kanskje i flere måneder, får det til å knytte seg skikkelig i meg.

Jeg vet også at noen barn som ammes tidlig venner seg til å sove mye om natta, og sånn sett får foreldrene mer "levelige" forhold, men det har man ingen garanti for. Søvn er også et primærbehov, både for babyen og de voksne.

Hvis man forsøker å begrense ammingen til hver 4. time, vil jeg tro at melkeproduksjonen vil bli for lav, og at ammingen kanskje opphører tidligere enn hvis man ammer så ofte som barnet vil ha. Kanskje blir det tidligere overgang til flaske og erstatning.

Det å ha en fast døgnrytme og få tilstrekkelig med søvn har sine fordeler, akkurat som ammingen har sine. Personlig er jeg litt i tvil, jeg ønsker å amme, men vet med meg selv at hvis det blir annenhver time hele døgnet, så tar det ikke mange dagene før jeg er så utmattet av tretthet, og så sliten, at jeg kan komme til å gi opp. Spesielt siden jeg VET at det å bruke erstatning på flaske og innarbeide fast døgnrytme faktisk fungerer.

Akkurat dette religiøse perspektivet virker for meg temmelig tvilsomt, sånne teorier syns jeg man skal holde seg langt unna.

[Atene]

Jeg har faktisk denne gangen, med nummer tre, lyktes i å få til en rytme på dagene omtrent fra første uke, selv om hun fullammes.

MEN - jeg har ingen tro på "la barnet skrike" metoder. Rytmen har oppstått ved at jeg har ligget i forkant av barnets behov. Det vil si - masse mat når hun først er våken og spiser. Ikke bare en omgang pr, bryst, men flere, og holdes litt våken i forbindelse med måltidene. Så vekker jeg henne til noenlunde samme tid hver morgen - det gir seg selv når storebror kommer tuslende i halv åtte -tiden. Sover hun vesentlig lenger enn hun pleier til en lur, blir hun også vekket.

Det hele er nødvendig når man har større barn som krever sitt til faste tider. Jeg kan ikke sitte og amme når det er tid for å hente storebror i barnehagen.

Resultatet er en baby med uhyre forutsigbare soveperioder, både i forhold til når hun tar dem, og hvor lenge de varer. Men prisen er altså at du må stå opp til samme tid hver dag, også i helgene.

[moi]

Nå er ikke jeg kommet til amming ennå, babyen kommer ikke før i juni. Men jeg har gjort meg noen tanker om temaet.

Min mor (som mange andre på 60/70-tallet) holdt på faste måltider, fast døgnrytme, osv. Hun ammet ikke, men ga flaske. I starten var det hver 4. time hele døgnet. Jeg og mine søsken ble flasket opp på erstatning fra vi var en uke gamle, og da vi var fra 3-6 uker begynte vi å sove natta igjennom (dvs 7-8 timer uten mat).

Min mor hadde mange barn, og jeg vil tro at det var nødvendig for henne og hele familien at også babyen kom raskt inn i et mønster som passet resten av familien.

Når jeg venter barn nå i juni, så håper jeg på å få til ammingen. Men jeg er også skeptisk. Fordi det viser seg at barn som ammes må ha mat ganske ofte, kanskje så ofte som hver 2. - 3. time hele døgnet. Tanken på at jeg ikke skal få sove mer enn 2 timer sammenhengende, kanskje i flere måneder, får det til å knytte seg skikkelig i meg.

Jeg vet også at noen barn som ammes tidlig venner seg til å sove mye om natta, og sånn sett får foreldrene mer "levelige" forhold, men det har man ingen garanti for. Søvn er også et primærbehov, både for babyen og de voksne.

Hvis man forsøker å begrense ammingen til hver 4. time, vil jeg tro at melkeproduksjonen vil bli for lav, og at ammingen kanskje opphører tidligere enn hvis man ammer så ofte som barnet vil ha. Kanskje blir det tidligere overgang til flaske og erstatning.

Det å ha en fast døgnrytme og få tilstrekkelig med søvn har sine fordeler, akkurat som ammingen har sine. Personlig er jeg litt i tvil, jeg ønsker å amme, men vet med meg selv at hvis det blir annenhver time hele døgnet, så tar det ikke mange dagene før jeg er så utmattet av tretthet, og så sliten, at jeg kan komme til å gi opp. Spesielt siden jeg VET at det å bruke erstatning på flaske og innarbeide fast døgnrytme faktisk fungerer.

Akkurat dette religiøse perspektivet virker for meg temmelig tvilsomt, sånne teorier syns jeg man skal holde seg langt unna.

Du sier at du vet at flaskemating og regulering av døgnrytme fungerer. Jeg vil bare si at det er faktisk ikke alle barn som sover gjennom natten selv om de får erstatning istedetfor pupp. Dessuten er det statistisk sett større sjanse for at et flaskebarn blir kolikkbarn, så en kan faktisk ende opp med en situasjon hvor avvenning til flaske fører til mindre søvn for mor og far. For meg var den greieste måten å få bra med søvn på å amme liggende. Da kunne jeg sove mens jeg puppet bebisen.

Bare mine to øre.

[Gjest polaris]

Du sier at du vet at flaskemating og regulering av døgnrytme fungerer. Jeg vil bare si at det er faktisk ikke alle barn som sover gjennom natten selv om de får erstatning istedetfor pupp. Dessuten er det statistisk sett større sjanse for at et flaskebarn blir kolikkbarn, så en kan faktisk ende opp med en situasjon hvor avvenning til flaske fører til mindre søvn for mor og far. For meg var den greieste måten å få bra med søvn på å amme liggende. Da kunne jeg sove mens jeg puppet bebisen.

Bare mine to øre.

Neida, de sover ikke nødvendigvis hele natten selv om de får erstatning, men sjansen er jo større når magen er full og barnet mett, enn når man blir sulten igjen etter et par timer.

Og det sier seg jo selv at det er lettere å få døgnrytme med faste måltider ved bruk av flaske enn med amming.

Og kolikk *grøss* - det kan man jo ikke gardere seg i mot uansett hva barnet får å spise.

[moi]

Neida, de sover ikke nødvendigvis hele natten selv om de får erstatning, men sjansen er jo større når magen er full og barnet mett, enn når man blir sulten igjen etter et par timer.

Og det sier seg jo selv at det er lettere å få døgnrytme med faste måltider ved bruk av flaske enn med amming.

Og kolikk *grøss* - det kan man jo ikke gardere seg i mot uansett hva barnet får å spise.

Som du sier - man kan ikke gardere seg mot kolikk, men sjansen for å få kolikkbarn kan man _redusere_ ved å amme. En del barn sover lengre etter å ha fått erstatning, men når en tar andre ting i betraktning, som økt kolikk, flere luftveisinfeksjoner etc. (her snakker jeg om _statistiske sannsynligheter_), så vil neppe den sannsynlige nettogevinsten være særlig stor.

Og når det gjelder nattesøvn, så tror jeg nok for min del at jeg foretrekker å flytte bebisen opp i min seng og hekte den på puppen og sove videre fremfor å stå opp med en hylende unge mens jeg styrer med flaskevarmingen.

[amarige]

Nå er ikke jeg kommet til amming ennå, babyen kommer ikke før i juni. Men jeg har gjort meg noen tanker om temaet.

Min mor (som mange andre på 60/70-tallet) holdt på faste måltider, fast døgnrytme, osv. Hun ammet ikke, men ga flaske. I starten var det hver 4. time hele døgnet. Jeg og mine søsken ble flasket opp på erstatning fra vi var en uke gamle, og da vi var fra 3-6 uker begynte vi å sove natta igjennom (dvs 7-8 timer uten mat).

Min mor hadde mange barn, og jeg vil tro at det var nødvendig for henne og hele familien at også babyen kom raskt inn i et mønster som passet resten av familien.

Når jeg venter barn nå i juni, så håper jeg på å få til ammingen. Men jeg er også skeptisk. Fordi det viser seg at barn som ammes må ha mat ganske ofte, kanskje så ofte som hver 2. - 3. time hele døgnet. Tanken på at jeg ikke skal få sove mer enn 2 timer sammenhengende, kanskje i flere måneder, får det til å knytte seg skikkelig i meg.

Jeg vet også at noen barn som ammes tidlig venner seg til å sove mye om natta, og sånn sett får foreldrene mer "levelige" forhold, men det har man ingen garanti for. Søvn er også et primærbehov, både for babyen og de voksne.

Hvis man forsøker å begrense ammingen til hver 4. time, vil jeg tro at melkeproduksjonen vil bli for lav, og at ammingen kanskje opphører tidligere enn hvis man ammer så ofte som barnet vil ha. Kanskje blir det tidligere overgang til flaske og erstatning.

Det å ha en fast døgnrytme og få tilstrekkelig med søvn har sine fordeler, akkurat som ammingen har sine. Personlig er jeg litt i tvil, jeg ønsker å amme, men vet med meg selv at hvis det blir annenhver time hele døgnet, så tar det ikke mange dagene før jeg er så utmattet av tretthet, og så sliten, at jeg kan komme til å gi opp. Spesielt siden jeg VET at det å bruke erstatning på flaske og innarbeide fast døgnrytme faktisk fungerer.

Akkurat dette religiøse perspektivet virker for meg temmelig tvilsomt, sånne teorier syns jeg man skal holde seg langt unna.

Man er ikke garentert å få sove mer med flaskebarn enn med morsmelkbarn. Hadde jeg vært deg, hadde jeg i hvert fall prøvd å amme, før jeg besluttet noe som helst. Jeg har ammet i 3 mnd. nå, og har ei jente som fort lærte seg at natt var natt, nå sover hun 7-9 timer i strekk om natta, og dette mener jeg er fordi hun sov i egen seng på eget rom allerede når hun var 3 uker gammel, og fordi vi ikke gav henne mat ved hvert minste lille klynk, som forekommer ofte den første tiden. mange gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å puppe hver gang barnet er litt urolig, eller sover med barnet i sengen sin.

Synes selvregulering fungerer bra, men litt hjelp kan man alltids dytte på barna, f.eks. vekke dem om de sover for lenge på dagen/kvelden, og ha faste legge og vekke rytmer om kveld og morgen.

[Anna-Pia Haggkvist, intensivsykepleier]

Kjære Kristin KF,

Selvregulering har to hensikter. For det første er det barnet som regulerer hvor mye melk som brystene skal produsere. Melkeproduksjonen er i hovedsak hormonstyrt de første 1-2 ukene for å deretter gå over til tilbud og etterspørsel. Men dette er vel ikke noe ny kunnskap for deg som har skrevet hovedoppgave. For det andre er det et av våre grunnleggende behov som blir dekket. Hvorfor skal ikke et lite barn få mat når barnet gir signal om det? Selvregulering er da ikke noe som er forbeholdt ammebarn? Alle barn uansett flaske ernæring eller fra brystet har rett til å få bekreftet at det blir hørt og førstått. I tillegg er det ikke alle ganger sult som er årsaken at barnet gråter, ofte er det behovet for nærhet og kontakt som blir tilfredstilt. I løpet av et helt liv er disse månedene med et lite spedbarn kort tid (selv om man kan ha følelsen av at det er en evighet) og det er en investering på sikt å tolke og tilfredstille et barns signaler. Bekreftelse gir trygghet.

Vennlig hilsen

[Gjest polaris]

Man er ikke garentert å få sove mer med flaskebarn enn med morsmelkbarn. Hadde jeg vært deg, hadde jeg i hvert fall prøvd å amme, før jeg besluttet noe som helst. Jeg har ammet i 3 mnd. nå, og har ei jente som fort lærte seg at natt var natt, nå sover hun 7-9 timer i strekk om natta, og dette mener jeg er fordi hun sov i egen seng på eget rom allerede når hun var 3 uker gammel, og fordi vi ikke gav henne mat ved hvert minste lille klynk, som forekommer ofte den første tiden. mange gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å puppe hver gang barnet er litt urolig, eller sover med barnet i sengen sin.

Synes selvregulering fungerer bra, men litt hjelp kan man alltids dytte på barna, f.eks. vekke dem om de sover for lenge på dagen/kvelden, og ha faste legge og vekke rytmer om kveld og morgen.

Neida, jeg skal selvfølgelig prøve å amme og gir ikke opp før jeg har begynt. Jeg sier bare HVIS hverdagen og livet og natta føles uutholdelig, så vil jeg heller ta "kampen" med å venne ungen til flaske, fast døgnrytme og ingen nattmat, enn å slite med søvnmangel i månedsvis.

Men man må jo i allefall prøve først! :-)

[laban]

Nå er ikke jeg kommet til amming ennå, babyen kommer ikke før i juni. Men jeg har gjort meg noen tanker om temaet.

Min mor (som mange andre på 60/70-tallet) holdt på faste måltider, fast døgnrytme, osv. Hun ammet ikke, men ga flaske. I starten var det hver 4. time hele døgnet. Jeg og mine søsken ble flasket opp på erstatning fra vi var en uke gamle, og da vi var fra 3-6 uker begynte vi å sove natta igjennom (dvs 7-8 timer uten mat).

Min mor hadde mange barn, og jeg vil tro at det var nødvendig for henne og hele familien at også babyen kom raskt inn i et mønster som passet resten av familien.

Når jeg venter barn nå i juni, så håper jeg på å få til ammingen. Men jeg er også skeptisk. Fordi det viser seg at barn som ammes må ha mat ganske ofte, kanskje så ofte som hver 2. - 3. time hele døgnet. Tanken på at jeg ikke skal få sove mer enn 2 timer sammenhengende, kanskje i flere måneder, får det til å knytte seg skikkelig i meg.

Jeg vet også at noen barn som ammes tidlig venner seg til å sove mye om natta, og sånn sett får foreldrene mer "levelige" forhold, men det har man ingen garanti for. Søvn er også et primærbehov, både for babyen og de voksne.

Hvis man forsøker å begrense ammingen til hver 4. time, vil jeg tro at melkeproduksjonen vil bli for lav, og at ammingen kanskje opphører tidligere enn hvis man ammer så ofte som barnet vil ha. Kanskje blir det tidligere overgang til flaske og erstatning.

Det å ha en fast døgnrytme og få tilstrekkelig med søvn har sine fordeler, akkurat som ammingen har sine. Personlig er jeg litt i tvil, jeg ønsker å amme, men vet med meg selv at hvis det blir annenhver time hele døgnet, så tar det ikke mange dagene før jeg er så utmattet av tretthet, og så sliten, at jeg kan komme til å gi opp. Spesielt siden jeg VET at det å bruke erstatning på flaske og innarbeide fast døgnrytme faktisk fungerer.

Akkurat dette religiøse perspektivet virker for meg temmelig tvilsomt, sånne teorier syns jeg man skal holde seg langt unna.

Jeg vil bare fortelle at jeg har praktisert måltider, ikke konstant pupp, med begge mine. Altså en begrenset selvregulering - f.eks. ikke tilbudt pupp hvis babyen nettopp har spist. Ammet ca. hver 3. time de aller første ukene, deretter hver 4. time og aldri mer enn to nattmåltider (bare ett når de første ukene var over). Jeg visste at jeg hadde masse melk, og det med klokkeslettene var selvfølgelig med et visst slingringsmonn. Og jeg har ikke latt babyene skrike seg ut, men heller ikke tatt fram puppen ved hvert minste klynk. Syntes det gikk greit å venne dem til at spiser vi, så er det et ordentlig måltid fra begge puppene - man er sulten og ivrig når det starter og holder på til man er mett (huff, nå høres jeg ut som en skikkelig bedreviter). Kunne da f.eks. gå ut et kort ærend uten babyen når de nettopp hadde spist, mens pappaen eller andre passet på, noe jeg syntes var veldig OK.

Den eldste fant seg greit i det, hun sov mye mellom stellene de første ukene, men hadde en uroperiode sent om kvelden de første månedene hvor hun fikk suge endel "fritt". Hun sov natten gjennom etter ca. 4 mnd. Den yngste sov mindre både natt og dag, hadde et ENORMT sugebehov - men tok smokk, ellers hadde jeg blitt så sår at jeg hadde måttet slutte. Jeg sluttet å mate ham om natten etter ca. 5 mnd. Han vokste fortere enn storesøster og var veeeldig begeistret da han fikk noe annet enn pupp da han var 5 mnd.

Det jeg egentlig vil fram til, er at det er mulig å ha et liv med litt faste rytmer selv om man ammer, ref. Atenes innlegg. Jeg vet det ofte ser ut som om babyperioden bare består av amming her på DOL, men det behøver ikke å bli sånn. Men uansett er det en kort periode som i ettertid virker som om den gikk fort...

[rare]

Hei !

Jeg har brukt faste måltider til mine barn helt fra vi kom hjem fra sykehuset. De har begge hatt en rytme i seg selv på 4 timer + litt. Derfor har jeg innført mat hver fjerde time. Dette fungerer som et skudd, begge barna har sovet natten igjennom ftra de var 4 uker (jeg vekker ikke barnet om natten for å mat til fast tid). Dette medfører at jeg vet at mellom hvert måltid har jeg 4 timer til rådighet, og jeg vet at når mannen min er alene med barnet, kan jeg vært borte til så og så lenge. Hos oss fungerer det utmerket, selv om jeg først fikk kjeft av helsesøstrene, fikk jeg skryt da de så hvor godt det fungerte....

[Gjest (Anonymous)]

Jeg må bare si at vi styrer det litt. Vi sulter han jo ikke, men prøver å distrahere ham til å holde ut en stund mellom hvert måltid. Syns det funker fint. Vi får sove om natten og han er en rolig fin gutt som legger på seg som han skal.

Det går ca 4 timer mellom hvert måltid. Om natten sover han ofte 7 timer før han vil ha mat.

Han er 3 mnd.

Skal man mate så snart de har lyst på en tår, får man jo ikke gjort annet. Men om man ammer er det jo vanskelig å vite hvor mye de egentlig får i seg, så jeg forstår at det ikke er så enkelt, da.

[Gjest (Anonymous)]

Kjære Kristin KF,

Selvregulering har to hensikter. For det første er det barnet som regulerer hvor mye melk som brystene skal produsere. Melkeproduksjonen er i hovedsak hormonstyrt de første 1-2 ukene for å deretter gå over til tilbud og etterspørsel. Men dette er vel ikke noe ny kunnskap for deg som har skrevet hovedoppgave. For det andre er det et av våre grunnleggende behov som blir dekket. Hvorfor skal ikke et lite barn få mat når barnet gir signal om det? Selvregulering er da ikke noe som er forbeholdt ammebarn? Alle barn uansett flaske ernæring eller fra brystet har rett til å få bekreftet at det blir hørt og førstått. I tillegg er det ikke alle ganger sult som er årsaken at barnet gråter, ofte er det behovet for nærhet og kontakt som blir tilfredstilt. I løpet av et helt liv er disse månedene med et lite spedbarn kort tid (selv om man kan ha følelsen av at det er en evighet) og det er en investering på sikt å tolke og tilfredstille et barns signaler. Bekreftelse gir trygghet.

Vennlig hilsen

Man kan da gi oppmerksomhet osv. selv om man ikke mater så snart de gir fra seg et knyst!

Som du selv sier så kan det jo være at de vil ha nærhet og trygghet og ikke alltid mat!

Det betyr jo ikke at vi nekter barna mat om de er sulten, når vi regulerer.

[moi]

Man kan da gi oppmerksomhet osv. selv om man ikke mater så snart de gir fra seg et knyst!

Som du selv sier så kan det jo være at de vil ha nærhet og trygghet og ikke alltid mat!

Det betyr jo ikke at vi nekter barna mat om de er sulten, når vi regulerer.

Pupp er ikke bare mat, det er tørstedrikke også. De fleste er tørste oftere enn hver fjerde time, også babyer.

[Gjest (Anonymous)]

Pupp er ikke bare mat, det er tørstedrikke også. De fleste er tørste oftere enn hver fjerde time, også babyer.

Da har jeg en veldig spesiell baby jeg da. Han sover som oftest mellom måltidene, og han får selvfølgelig erstatning om han er sulten/tørst før det har gått fire timer.

Men jeg vil ikke ha en som hele tiden skal ha 20 ml, for så nye 20 ml et kvarter senere. Derfor prøver jeg å regulere. Og det har da gått greit hittil.

[moi]

Da har jeg en veldig spesiell baby jeg da. Han sover som oftest mellom måltidene, og han får selvfølgelig erstatning om han er sulten/tørst før det har gått fire timer.

Men jeg vil ikke ha en som hele tiden skal ha 20 ml, for så nye 20 ml et kvarter senere. Derfor prøver jeg å regulere. Og det har da gått greit hittil.

Det er litt annerledes med erstatningsernærte bebiser. Erstatningen fordøyes saktere, så flaskebebiser spiser som regel sjeldnere enn puppebebiser. Denne firetimersregelen som en del bestemødre pusher i dag, kommer fra den tiden de var unge og nesten ingen ammet.

[Gjest (Anonymous)]

Dette er jo fullstendig galskap!!

Det var jo sånn min mor drev med når jeg var liten. Og som hun gjerne vil at jeg skal gjøre...noe jeg ikke gjør.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg er i enig med moi. Barnet vil etterhvert regulere det selv, når det fatter interesse for andre ting enn mat og tryghet, tror jeg.

Men jeg må si at jeg blir litt smågal av all ammingen, jeg også. :-)

Slenger meg på jeg og. Det er slitsomt med puppen ute de færste månedene, men så lettvint det er med pupp når bebisen ikke spiser så ofte lenger istedet for å styre med flasker og greier.Etter ca. fire måneder hadde vi ganske faste måltider(med økedager innimellom).

Poden min har fått pupp så ofte han vil.Som Moi sier han kan jo også være tørst.Jeg har ikke et klengete barn.Kosete javisst,men nå er han kjempenysgjerrig og har ikke tid til puppen nesten engang.Har t.o.m. vekt han en gang om natta for å få opp produksjonen igjen.

[Gjest Tuppa]

Slenger meg på jeg og. Det er slitsomt med puppen ute de færste månedene, men så lettvint det er med pupp når bebisen ikke spiser så ofte lenger istedet for å styre med flasker og greier.Etter ca. fire måneder hadde vi ganske faste måltider(med økedager innimellom).

Poden min har fått pupp så ofte han vil.Som Moi sier han kan jo også være tørst.Jeg har ikke et klengete barn.Kosete javisst,men nå er han kjempenysgjerrig og har ikke tid til puppen nesten engang.Har t.o.m. vekt han en gang om natta for å få opp produksjonen igjen.

Hei nå ble det gæærnt,skulle være tuppa jo ikke Anonymus.