Kjærlighetssorg!!

[krepsjenta]

Nå for par timer siden ble det slutt mellom meg og min kjære, vi var sammen i 5 år 6 mnd og 12 dager.Har aldri trodd det skulle være så vondt. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Det som er vondt er at jeg ikke kan føde hans barn, dele livet med han. JEg elsker ham jo. men han ville leve livet sitt for seg selv. Han sier at det ikke er min feil. Det er bare noe med ham ågjøre. han vil bare nyte livet før han går i bindet forhold for resten av livet.

jeg ga ham tilbudet: Han kunne leve, flørte osv osv i hele sommeren, så kunne vi prøve igjen til høsten.

Han ville visst ikke og mente jeg kunne få meg en bedre fyr enn ham, men hvorfor skal eg finne meg en bedre?? JEg er super fornøyd m ham. HErregud.. hva må jeg gjøre for å få vekk den vonde følelesen i meg?

Jeg sliter veldig nå.

Hjelp meg!!!!

[Gjest Føler med deg]

Hei. Du har det nok skikkelig vanskelig nå. Og det blir verre i dagene som kommer. For tre mnd siden ble det slutt mellom meg om min samboer, vi hadde vært sammen i nesten 5 år, jeg trodde det skulle vare livet ut, men han hadde andre planer. Den første uka etter det ble slutt bodde vi sammen, jeg trodde at alt kom til å ordne seg. Jeg gråt hele tiden, spiste ikke, sov ikke, hadde det helt jævlig. Plutselig gikk det opp for meg at det faktisk var slutt, jeg flytta alene for første gang i mitt liv. Det har vært skikkelig tøft. Jeg elsker jo han.

I disse tre månedene har det vært mange nedturer, tenker på han hver dag. Noen dager går det ganske bra, når jeg klarer å holde meg opptatt med andre ting, og ikke får så mye tid til å tenke. Noen dager kan jeg si til meg selv at dette går kjempebra, jeg har det bedre uten han, andre dager savner jeg han noe helt grusomt.

Det blir litt bedre for hver dag som går egentlig. Men det er ikke så lett. Kjærlighetssorg er utrolig vondt.

Ikke mye jeg kan si som kan hjelpe deg. Men jeg kan jo fortelle hva jeg gjorde.

Først og fremst, hvis dere bor sammen, flytt ut.

Vær MASSE sammen med vennene dine, sitt minst mulig alene.

Når du ikke får sove om nettene, så ring noen, du har vel noen venninner som kan ofre noen timers søvn for deg. Jeg kom mye nærmere mine venninner i denne perioden, for jeg ringte dem hele tiden.

Gå ut på byen, flørt og kos deg masse med nye gutter. Det hjelper en stakket stund.

Om du har noe som du kan glede deg til, så fokuser på det. Ferie for eksempel.

Om du har tid og anledning kan du jo reise bort noen dager nå. Kan hjelpe med litt avstand til han, selv om du kanskje først da virkelig føler at han er borte.

Om dere har prata om å være venner og sånn, så vent med det. Han kan ikke hjelpe deg gjennom dette, du trenger heller avstand fra han, i en periode iallefall.

Ett siste tips, ikke begynn å trygle og be om at han skal ta deg tilbake, det hjelper i hvertfall ikke.

Lykke til! Det går over, men det tar tid.

[Gjest lille rosinen]

Hei Krepsjenta...

Jeg syns "Føler med deg" har skrevet et godt innlegg med gode råd til deg. Å lese innleggene deres gir meg minner om noen vonde mnd etter at min eks gjorde det slutt. Det minte meg på hvor vondt det egentlig er... Man kan ha lett for å kimse a det å si at man kommer over det. Det GJØR man jo. Man KOMMER OVER DET. Men det er likevel ei vond tid mens det står på.

Mamma sa til meg når det sto på som verst at "du vet aldri hva morradagen bringer". Disse ordene hjalp meg mye kanskje ikke den første mnd. (alt var så vondt, ville bare ha han tilbake), men de etter det. For man VET aldri hva morradagen bringer. Og livet kan snu seg fort! Du tror kanskje ikke på det nå, man før du tror er du kanskje betatt av en ny gutt. Du finner glede i nye ting som du ikke vet om nå. Livet er spennende! Prøv å se med forventning fram mot hva livet bringer deg rundt neste sving. Og følg rådene til "føler med deg" i tillegg. Gjør det beste ut av hver dag. Det er lov å være liten og svak, lov å være fortvilet og lov å sørge. Men bare for korte perioder. Mellom slagene skal du reise deg opp og ta i bruk de ressursene du har rundt deg. Familie og venner. Og se med forventning framover. Om ei stund så er det verste over. Det kan ikke bli verre enn nå, kan det vel? Som "Føler med deg" skriver, det blir bedre for hver dag.

Smil :-)

[krepsjenta]

Takk, det e godt å høre at det gikk bedre for dere som har opplevd i nesten samme situasjon. vi har vært samboer i 3 år. Det er veldig tungt.. Natten var værst. Nå skal jeg ringe hjem og be de om hjelp til med flyttingen.

Det tar jo ca 8 timer å kjøre hjem, men det er verdt det siden det er folk som er veldig glad i meg der, som mor og far.

[Gjest tjohooo]

Når en gutt sier "du fortjener bedre enn meg", "du er for god for meg" og lignende, så er det mest sannsynlig sannheten (med mindre fyren lider av depresjon, dårlig selvtillit eller noe, da.)

[krepsjenta]

Når en gutt sier "du fortjener bedre enn meg", "du er for god for meg" og lignende, så er det mest sannsynlig sannheten (med mindre fyren lider av depresjon, dårlig selvtillit eller noe, da.)

Så hvorfor sier de det da? Siden de burde tenke at de e heldig???

[Gjest Føler med deg]

Så hvorfor sier de det da? Siden de burde tenke at de e heldig???

Hvordan gåd det med deg?

[krepsjenta]

Hvordan gåd det med deg?

Jo, bedre takk. Har tenkt mye på framtiden. Har fått masse støtter fra venner og familien. Men er bekrymet for jeg kan være gravid, så jeg får vente og se hva resultatet blir. Uff, for et dilema jeg har.

Vi bor fortsatt sammen og prater normalt med hverandre. Det er jo ikke så lenge til jeg flytter ut. så det går greit foreløpig.

Takk for omtanken..

[Gjest Føler med deg]

Jo, bedre takk. Har tenkt mye på framtiden. Har fått masse støtter fra venner og familien. Men er bekrymet for jeg kan være gravid, så jeg får vente og se hva resultatet blir. Uff, for et dilema jeg har.

Vi bor fortsatt sammen og prater normalt med hverandre. Det er jo ikke så lenge til jeg flytter ut. så det går greit foreløpig.

Takk for omtanken..

Du klarer dette.. Og du kommer sterkere ut av det.

[krepsjenta]

Du klarer dette.. Og du kommer sterkere ut av det.

Ja. det skal jeg...

[Gjest Føler med deg]

Ja. det skal jeg...

Vil du være gravid forresten? Jeg var egoistisk og håpte at jeg var gravid da han dumpa meg, for da tenkte jeg at han kanskje tok meg tilbake. Men det var jeg ikke, heldigvis kan jeg si nå.

[krepsjenta]

Vil du være gravid forresten? Jeg var egoistisk og håpte at jeg var gravid da han dumpa meg, for da tenkte jeg at han kanskje tok meg tilbake. Men det var jeg ikke, heldigvis kan jeg si nå.

Jeg vet faktisk ikke. Var jo på en måte planlagt å få barn med ham. Vi startet for ca 8-9 mnd siden.

Jeg vet ikke om jeg orker å gjennomgå aborten en gang til.

Skulle jeg beholder barnet dersom jeg er gravid, så forventer jeg ikke at han skal ta meg tilbake. Det jeg forventer er at han tar ansvaret, det vil si ta seg tid til barnet og være en far for barnet.

Han vet det ja.

Vi får vite det snart.

[Gjest tjohooo]

Så hvorfor sier de det da? Siden de burde tenke at de e heldig???

Fordi de liker deg og kjenner et stikk av dårlig samvittighet fordi de VET du er for snill for dem og at de kan komme til å såre deg fordi de selv er noen store egoister. Selv om de viser kun sin beste side til deg.

Vel og merke hvis de ikke bare lider av dårlig selvtillit.