Hvordan komme gjennom et samlivsbrudd?

[Trenger veiledning]

Hei, Jeg ønsker å bryte ut av et 8 år gammelt ekteskap. Vi er begge i 30 årene og har ingen barn.

Jeg har i flere år følt at jeg har manglet de "rette" følelsene for mannen min, men jeg kjente vel ikke virkelig etter dette før for ca. 1 år siden. ¨

Han er verdens snilleste person og vi krangler aldri. Men, som sagt, jeg har funnet ut at jeg ikke kan fortsette i dette samlivet fordi jeg ikke elsker han slik jeg burde og slik han fortjener det. Han, derimot, sier han er lykkelig og vil gjøre alt for at jeg skal bli.

Det som er vanskelig er at jeg har så utrolig dårlig samvittighet og føler stor skyldfølelse. Det er veldig vanskelig å like meg selv.

Er det noen som har vært gjennom det samme og som kan gi meg noen råd om hvordan jeg skal komme meg gjennom dette?

[Gjest Sniff]

Hmm. Vært gjennom nesten det samme...samboerskap 5 år, og de samme følelsene. Det går over etterhvert (skyldfølelsen).. Han bør jo også få det bedre med en som virkelig elsker ham! Selv om han ikke tror det nå.

[Gjest tjadda]

" In the beginning, infatuation (or a crush) and love feel exactly the same.

We feel like our hearts are opening up for the first time and being around the person of our choice feels just like magic, like someone has cast a spell on us and that the world fades away in the presence of our beloved.

Colors are brighter, birds sing more sweetly and happiness overwhelms us. This is wonderful news when it happens.

Unfortunately, the down side is that these feelings of being inebriated on love do not last for very long. Once they fade, people are disappointed that they no longer feel the crush or infatuation to the intensity that they did before; they therefore feel they have fallen "out of love.

Actually, this is where love begins and infatuation ends.

Real love means understanding and sharing with our loved ones as deeply as possible.

Real love is the total acceptance of another human being with all their flaws, and believe me, we all have them.

Real love means letting go of all pretense, fantasy, expectations that our lover will be perfect and that we will never feel negatively and get angry at them. This is pure nonsense.

The problem that most teenagers have is that once this infatuated feeling dies, they don't have the understanding to let the love pass into the next stage which is more like the one I just described and, while it doesn't seem as exciting anymore, it is replaced by a feeling of security and completeness which is marvelous and comforting, safe and loving.

As far as your first concern: all real love is based on mutual respect, admiration and concern with each others well-being."

Having said that, equality is the only way! "

[skorpionfisken]

Du kunne vært min eksmann du. Hans beskrivelse av hvordan han hadde det da han forlot meg var akkurat slik du sier det nå.

Det du må huske på er at du har gått og tenkt over dette i ett år og at du på den tiden har bearbeidet dine følelser og funnet ut hva du egentlig vil. Din mann har sikkert hatt mye kortere tid på å bearbeide hvordan du føler for ham, for du sa sikkert ikke noe om det til ham før du selv var sikker?

Han trenger med andre ord tid, like lang som deg egentlig på å bearbeide dette. Du vil oppleve hans fortvilelse og sorg. Han vil kanskje bli sint og bitter og kaste mot deg alle sine negative følelser. Han vil nok kjefte og trygle om hverandre. Prøv å ikke oppfatte dette som patetisk og dumt, han trenger å få rast fra seg.

Men er du ikke glad i ham så skal du ikke bli av medlidenhet. Han kommer over det. Når han har fått rase fra seg så blir han også fortere ferdig med det, og er åpen for andre inntrykk. Kanskje finner han en ny ganske fort.

Hvis han finner en ny vil du nok oppleve en del såre følelser rundt det, selv om det er du som bryter ut. Vær forberedt på det. Jeg vet at min ex som flyttet ut og sammen med en ny kvinne straks, ble kjempesur og lei seg og utafor da jeg ble sammen med min samboer. Han var ikke forberedt på at også jeg ville finne lykken så fort.

Både jeg og min eksmann har det bedre nå enn det siste året vi var sammen. Jeg ville ikke skilles, men jeg er i dag veldig glad for at han gjorde det. Det ga også meg mulighet for utvikling og ny kjærlighet i livet mitt, selv om jeg en stund syntes det så helsvart ut.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

"Har du et råd til meg om hvordan jeg kan bli skilt uten at kona merker det", spurte en mann meg. Men det hadde jeg selvsagt ikke. For samlivsbrudd og separasjon gjør alltid vondt, i hvert fall for en av partene, som regel for begge og for hele famlien. Det må du finne deg i.

Det er ikke lett å ta initiativ til samlivsbrudd. Og mange håper derfor at den andre, som ikke vil ut, skal ha de samme negative følelsene som en selv har om forholdet, eller at han/hun skal være mer enig i bruddet. Men der er altså ikke din mann. Han er fornøyd med parforholdet og samlivet, og jobber imot brudd. Da blir det kinkig å være i din rolle.

Men den jobben må du ta, når du vil bryte ut. Det vil såre og utløse sorg hos mannen din. Det betyr ikke at det er din skyld alene at forholdet er over. Det er dere begge bidragsytere til.

Forsøk å ikke gi deg elen skylden for å bryte, men hold fast ved at du ikke kan leve i et forhold som for deg er dødt. Forsøk videre å forklare mannen din at det er dødt, og hvordan det virker på deg.

Lykke til med jobben!

Så får han være uenig og kanskje også anklagende. Det svir. Men forsøk å holde motet oppe, og gjennomfør det du ønsker og vil.

[Gjest Big Mac]

"jeg har funnet ut at jeg ikke kan fortsette i dette samlivet fordi jeg ikke elsker han [...] slik han fortjener det"

Hva du nå bestemmer deg for, så synes jeg ikke du skal si det til han. Å slå opp fordi "det er til det beste for han", er bare en måte å frasi seg ansvaret på, og det er ganske respektløst, synes jeg.