Jeg spurte om han ville ha barn...

[Sukk-sukk]

Typen min er veldig ordentlig, perfeksjonist. Han har ett barn fra tidligere ekteskap. Jeg har ikke barn. Vi har vært sammen i 1 år. Jeg er 28 år, han 32.

Jeg spurte han om han noengang ville ha flere barn.

Her er svaret han ga meg: Å få barn er MEGET ansvarsfult. Jeg skal være 120 % sikker på at forholdet varer. Du er en av få jeg kunne tenke meg å få barn med, men jeg kan ikke svare på det nå. Vi får ta en ting av gangen.

Hva synes dere? Jeg tolker dette negativt. Bør jeg se meg om etter ny type?

Jeg tør ikke å ta opp igjen diskusjonen med han, for jeg så det plaget han å snakke om det.

Huff, jeg grubler mye.

[mil1365380270]

Høres ut som han er voksen. Han har prøvd det, og neste gang vil han fortsette resten av livet med moren.

Han høres litt mer "brent" enn stormende forelsket ut, men jeg klarer i alle fall ikke å tyde mer enn det av det du skrev :-)

Synes han kunne svart på om han ville ha barn med deg eller ikke, men han har sikkert sitt å stri med, og kanskje du spurte på et dårlig tidspunkt.

Det er lov å si at du ble usikker på om han mener alvor med forholdet deres, når han sa det sånn, men spør når han har litt overskudd :-)

[Sukk-sukk]

Høres ut som han er voksen. Han har prøvd det, og neste gang vil han fortsette resten av livet med moren.

Han høres litt mer "brent" enn stormende forelsket ut, men jeg klarer i alle fall ikke å tyde mer enn det av det du skrev :-)

Synes han kunne svart på om han ville ha barn med deg eller ikke, men han har sikkert sitt å stri med, og kanskje du spurte på et dårlig tidspunkt.

Det er lov å si at du ble usikker på om han mener alvor med forholdet deres, når han sa det sånn, men spør når han har litt overskudd :-)

Takk for svaret. Det stemmer det, at han har blitt brent tidligere og har litt å stri med i forhold til eksen.

Jeg grubler mye om dagen.. om jeg skal bli værende i forholdet eller ikke.. Det er jo bare jeg som kan bestemme, men det er godt å høre andres meninger!

[Gjest ikke så negativt?]

Syntes ikke dette var det verste svaret du kunne fått. Dere har jo ikke vært sammen så lenge heller....

Det jeg leser av svaret han ga deg er at han vil ha barn med deg dersom han finner ut at det blir dere to. Skjønner at det kan være tidlig å trekke en slik konklusjon + at ha har barn fra før og vet hva dette innebærer + hva det kan gjøre med et forhold.

Lykke til!!

[Gjest Wita]

Du er en av de få jeg ønsker barn med.

En av de få? Hmm,du er ikke den eneste altså?

Neida,sikkert bare en litt uheldig uttalelse det der.

Han har brent seg,og han vil være hundre prosent sikkert at han ikke havner i samme situasjon en gang til.

Ikke noe rart i det hele tatt.

Et barn her og et barn der.

Trenger ikke en gang være perfeksjonist for å ville unngå det.

[Gjest quando]

Velger man far til sine barn, eller velger man en mann man vil leve med?

Du har grunn til å sukke, men mest av din egen person.

[Gjest bernadotte]

At han ikke kunne avgjøre nå om han vill ha barn er greit nok forsåvidt. Men han kunne jo sagt at han gjerne ville ha barn med deg om en stund, når forholdet var "eldre" feks.

Det som hadde plaget meg var kommentaren at du var en av få han kunne tenke seg barn med. Altså kunne han også tenke seg barn med noen andre. Det synes jeg er litt rart...

[serendipity]

Syntes han virker til å være preget av at forholdet til moren til hans barn ikke varte. Skjønner også at han ikke ønsker enda et barn som forholdet til moren ikke varer. Men på den annen side så kan man ALDRI være 120 % sikker på at et forhold vil vare. Etter bare ett år sammen er det ikke så rart at han ikke vil si ja, sånn umiddelbart. Og jeg ville ikke tolket det så negativt som du gjør :-)

[siria. Stupidity in a woman is unfeminine. Nietzsche]

Syntes han virker til å være preget av at forholdet til moren til hans barn ikke varte. Skjønner også at han ikke ønsker enda et barn som forholdet til moren ikke varer. Men på den annen side så kan man ALDRI være 120 % sikker på at et forhold vil vare. Etter bare ett år sammen er det ikke så rart at han ikke vil si ja, sånn umiddelbart. Og jeg ville ikke tolket det så negativt som du gjør :-)

Nei, det er tross alt ikke lang tid det er snakk om her..

[Cumbria]

Jøss for en trå type... Det er da INGEN som kan garantere noe som helst i forhold til om et forhold vil vare... 120% synes jeg var en tøff andel...

Men jeg ville tolket det negativt, jeg også ja...

[Ulrikke]

Jeg ville ikke tolket dette så negativt som du gjør.

Jeg er selv samboer med en mann som har tre barn fra før. De to første var planlagt, sistemann var et "uhell" da forholdet egentlig allerede sang på siste verset.

Min samboer er SVÆRT skeptisk til å få flere barn. Jeg vet godt at det ikke har noe med meg å gjøre som sådan, men tanken på å bli deltidspappa til fire barn som er skremmende. Han var ikke 100% sikker på at han tok sjansen på et barn til etter et år...

HELT klar for det blir han ikke... Men pillene er kastet nå, og prøvingen starter så snart jeg har fått meg ny jobb (leter etter ny jobb, og vil ha dette i boks før vi prøver).

Kanskje det kan hjelpe dere å skrive en slags "kontrakt" som min samboer og jeg har gjort? Om hva som skjer dersom dere går fra hverandre... Vi vet begge at den ikke er juridisk bindende, men jeg har ingen hensikt om å sabotere samvær dersom det skulle bli slutt mellom oss - jeg har jo ikke mer krav på barnet enn det han har (hans eks oppfører seg til tider sånn, nemlig...)

Som sagt, jeg ville ikke tolket det så negativt, han er bare veldig skeptisk, noe som er helt naturlig!

[mrxx]

Snakket om å tolke i hjel ting, typisk jenter.

Dere har vært sammen i ett år og da er det ikke noe rart at han svarer som han gjør. Ett år er tross alt ikke all verden.

Jeg synes svaret hans er veldig bra. At du henger deg opp i at du er EN av de han kunne tenkt seg å ha barn med, betyr jo at du er i en særstilling. I stedenfor henger du deg opp i at han sa EN av og ikke svarte at det var kun deg i hele verden han vil ha barn med. Det siste vet du selv ikke er sant. Du er nok den eneste akkurat nå, men det finnes da helt sikkert andre i verden som han ville ha giftet seg med og fått barn sammen med også.

Snakker om å henge seg opp i bagateller og tolke ting ihjel.

[petter smart]

"Hva synes dere? Jeg tolker dette negativt. Bør jeg se meg om etter ny type? "

Den barnslige holdningen er en god grunn til at han bør tenke seg godt om før han får barn sammen med deg. Skal det ikke mer til før du vurderer å bryte forholdet er det tydeligvis ikke så viktig for deg. Det er viktigere å få barn, enn å leve med han. Da er jo risikoen stor for at han blir deltidspappe igjen.

Du grubler altfor mye. Snakk om å tolke ting i stumper og stykker.

Dere har kun vært sammen 1 år og du virker mest usikker på forholdet. Skjønner godt at han vil vente med å evt får barn. Det han i praksis sier er at dersom forholdet varer og fungerer så ønsker han barn sammen med deg.

[Gjest malun]

Jeg synes han virker voksen og fornuftig.

Han har allerede ett barn fra før, klart han vil være så sikker som mulig før han setter i gang igjen.

Men det er klart at dersom han svarer ordrett det samme om 1 år og 3 år og 5 år - da er det straks litt stusseligere.

[Gjest Slettes ikke bedreviter :0)]

Takk for svaret. Det stemmer det, at han har blitt brent tidligere og har litt å stri med i forhold til eksen.

Jeg grubler mye om dagen.. om jeg skal bli værende i forholdet eller ikke.. Det er jo bare jeg som kan bestemme, men det er godt å høre andres meninger!

Jeg synes ikke det er det minste rart at du spurte om han ville ha barn, skal man satse på et liv sammen, er det en fordel at noen ting er felles når det gjelder tanker om forholdet og hva man vil satse på i framtiden.

For en god del år siden, var jeg i to forhold etter hverandre, hvor partneren min hadde barn fra tidligere. Det tok en stund innen jeg fattet meldingene om at de kviet seg, eller ønsket ikke flere barn, noe som var synd synes jeg - da et av mine ønsker var å få muligheten til å bli mor. Etter etpar år, tok dette 'drepen' på forholdet.

Etter å ha vært single en stund, forelsket jeg meg og var samtidig redd for at dette heller ikke skulle fungere, med tanken på barn eller ikke få barn. Jeg spurte helt i starten av forholdet jeg, om min dengang kjæreste, kunne tenke seg å få barn i framtiden, om han så det som en mulighet, om han kunne tenke seg å stifte familie og så seg selv som gift noen år fram i tid!

Videre sa jeg at jeg så på muligheten å få barn som veldig viktig, og for meg var ekteskap også viktig. Jeg var veldig redd for å bli såret og sveket, og forholdet var så nytt, at jeg knapt kunne miste særlig mye. Jeg var så ærlig at jeg sa at hvis vi ikke lik eller bortimot lik tanke om framtiden, kunne jeg la han gå.

Etter noen minutter, med endeløs stillhet, svarte han at han valgte å bli :0)

Vi har nå tilbrakt 12 spennede år sammen, i medgang og motgang, og jeg håper det blir mange vel så flotte år i tiden som kommer.

[Sukk-sukk]

Takk for mange gode svar. Til deg Petter Smart: Jeg har ikke hengt meg opp i setningen typen min sa "du er en av få jeg kunne tenke meg å få barn med". Han ordla seg kanskje litt feil, men det var positivt ment!

Hilsen en som håper å få oppleve å bli mor!

[Sukk-sukk]

Snakket om å tolke i hjel ting, typisk jenter.

Dere har vært sammen i ett år og da er det ikke noe rart at han svarer som han gjør. Ett år er tross alt ikke all verden.

Jeg synes svaret hans er veldig bra. At du henger deg opp i at du er EN av de han kunne tenkt seg å ha barn med, betyr jo at du er i en særstilling. I stedenfor henger du deg opp i at han sa EN av og ikke svarte at det var kun deg i hele verden han vil ha barn med. Det siste vet du selv ikke er sant. Du er nok den eneste akkurat nå, men det finnes da helt sikkert andre i verden som han ville ha giftet seg med og fått barn sammen med også.

Snakker om å henge seg opp i bagateller og tolke ting ihjel.

Beklager "petter smart"! Jeg blinkset, forrige innlegg var ment til "mrxx". Var litt for kjapp!

[Anki]

Jeg syns han svarte veldig bra og fornuftig jeg!

Sånn utenom det så er det en ting jeg også tok opp ganske tidlig i forholdet da han som nå er mannen min og jeg ble sammen (dvs. ikke med en gang men etter noen måneder) - om han trodde at han ville ha barn noen gang. Syns det er en helt grei ting å spørre om, jeg. Man lover jo ikke noe om man svarer ja på det heller, men det er greit å vite hvor man har hverandre hen sånn sett.

Lykke til videre med forholdet!

[Prozak]

Hvis han skal være 120% sikker så er nok utsiktene dårlige :-) Man kan aldri være i nærheten av 100% sikker engang på slikt.

"........................."

[heidi1983_965]

Jeg vil bare fortelle deg hvordan samboeren min svarte. Jeg er bare 21 år og han er 24, så det er lenge til vi kommer til å få barn.

Litt inn i våres forhold, ikke så alt for lenge, så begynnte vi å snakke om giftemål og barn. Det er ikke unormalt å snakke om slike ting. Jeg vil iallfall ikke være sammen med noen jeg ikke kan tenke meg å gifte meg med i framtiden og få barn med. Det å få barn er utrolig viktig for de fleste jenter/kvinner, så jeg forstår deg veldig godt.

Men nå roter jeg meg bort her... Det jeg vil fram til er at samboeren min har svart at han vil ha barn sammen med meg, selv om det ikke er nå.. Det vil jo ikke jeg heller. Vi er jo for unge enda.

Jeg kunne ikke tenke meg å ikke få barn, så det er viktig for meg.. og de aller fleste jenter...

Og det mrxx sier, at du synes barn er viktigere enn samboeren din, er bare bulshit å si. Kjæreste og barn er to forsjellige ting, og de aller fleste jenter brenner!! etter det å bli mamma. Det er jo helt naturlig. Jeg ble provosert av mrxx. Ikke hør på han!

Jeg synes det var litt "hardt" av samboeren din å si at han må være 120% sikker på forholdet før han vil ha barn med deg. Man kan aldri vite om et forhold vil vare.

Men jeg skjønner at han vil vente - litt - i og med at dere kun har vært sammen i 1. år.

Når samboeren og jeg har snakket om barn, så har vi ikke snakket skikkelig seriøst om det, men vi begge ser fram til den tiden kommer, og vi begge vil ha barn sammen.

Jeg har aldri skjønt de som er sammen med noen "så lenge"... Hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg ser det ikke slik iallfall. Når jeg er sammen med noen, så er jeg bestandig "sikker" på at det vil vare. Jeg kunne aldri tenkt meg å være sammen med noen "så lenge".

Med dette mener jeg at det kan høres ut som at samboeren din "ser det hele ann"....

Jeg hadde blitt bekymret hvis jeg hadde vært deg... Klokken tikker... Han svarer bra for seg, men innholdet i det han sier kan være litt skremmende, det forstår jeg.

Jeg er ikke sikker på at samboeren og jeg kommer til å være sammen for alltid, men det er nå det jeg tror og håper. Jeg kan ikke la være å få barn med han "i tilfelle" det kommer til å bli slutt en dag. Håper jeg gjør meg forstått, hehe..

Virker som at samboeren din preges av hans tidligere forhold...

Jeg ønsker deg lykke til!