Sprøyt gal eksdame

[LaViva]

Min kjæreste har en fullstendig sprø eksdame, en slik en leser om men ikke tror eksisterer (i alle fall ikke uten at den andre parten har provosert det fram).

Hun blir hysterisk når vi kjøper presanger til ungene hans, nekter barna å dra til samvær, påstår at 5-6 menn i min manns og i SIN EGEN familie er overgripere, ser symptomer hos barna de ikke har, oppdrar dem ikke i det hele tatt slik at de blir redde og urolige av å være hos henne, truer med å slå og drepe dem osv.

Hun mener hun er ei "veldig god mor", mens kjæresten min er en skrekkelig far. Hjelpeapparatet tror ikke på at hun har store psykiske problemer selv om hun hardnakket hevder det selv. Vi er livredd, utslitt, triste og sinte.

Barna blir roligere etter noen dager hos oss (men nå får vi altså ikke ha dem lengre, fordi hun mener de har det bedre hos henne). Jeg og kjæresten min har også felles barn som er harmoniske og fornøyde.Vi er en helt vanlig familie, og har ikke gjort verken henne eller barna hennes noe vondt.

Vi forstår ikke hva hun holder på med? Noen med lignende erfaringer eller råd? Akkurat nå tør vi ikke snakke med henne av frykt for at hun skal skade barna.

[Gjest ehhmmm]

Og hvordan vet du at det er sant det med at hun truer med å drepe dem?

Kan det ikke være at det er din kjæreste som er litt flink til å gi deg feilaktige opplysninger om hva hun har sagt og gjort?

Kan det være at han har forgrepet seg på henne, mishandlet henne eller lignende?

[LaViva]

Og hvordan vet du at det er sant det med at hun truer med å drepe dem?

Kan det ikke være at det er din kjæreste som er litt flink til å gi deg feilaktige opplysninger om hva hun har sagt og gjort?

Kan det være at han har forgrepet seg på henne, mishandlet henne eller lignende?

Er sikker, har hørt det selv av helsesøster.

[Gjest ehhmmm]

Er sikker, har hørt det selv av helsesøster.

Hvorfor gjør ikke kjæresten din noe med dette?

[Craven]

Hvorfor gjør ikke kjæresten din noe med dette?

Det skulle være svært interessant å høre hvorfor dere er så passive og bare lar dama dure i vei. Dersom din versjon stemmer, er dette en åpenbar sak om omsorgsovertakelse.

I retten ville en uttalse fra helsesøster om drapstrusler bli tatt svært alvorlig.

Saksøk exen, krev at sakkyndig bringer inn i saken og få til omsorgsovertakelse. Dere har et ansvar overfor disse barna som lider stort og kan bli ødelagt for livet om det du sier stemmer.

Oppsøkt advokat og gå i gang.

[Gjest ehhmmmm]

Det skulle være svært interessant å høre hvorfor dere er så passive og bare lar dama dure i vei. Dersom din versjon stemmer, er dette en åpenbar sak om omsorgsovertakelse.

I retten ville en uttalse fra helsesøster om drapstrusler bli tatt svært alvorlig.

Saksøk exen, krev at sakkyndig bringer inn i saken og få til omsorgsovertakelse. Dere har et ansvar overfor disse barna som lider stort og kan bli ødelagt for livet om det du sier stemmer.

Oppsøkt advokat og gå i gang.

Dersom dette var tilfellet, ville vel helsesøster rapportert dama for lenge siden.

[Gjest sorimori]

Hei LaViva.

Det er alltid to sider av en sak, og her får vi bare den ene... Men utfra det du forteller, så høres dette ut som det kan være en barnevernssak.

Den typen psykisk mishandling de barna blir utsatt for vil kunne komme til å sette dype arr. Og gjøre skade som ikke kan "repareres". Det er derfor viktig at dere tar affære og gjør det dere makter for at barna skal kunne få vokse opp i et trygt miljø. Og det haster!

Jeg tror det beste for dere å gjøre er å kontakte advokat og barnevern. Det er viktig at samværsordningen fungerer igjen så snart som mulig. Det å kunne komme til en varm og trygg familie (som jeg antar dere er :-) med forutsigbare mellomrom kan være alfa og omega for å kunne "overleve" hverdagen hos mor.

Dere får samle krefter og mot. Høres ut som dere kan ha en lang kamp foran dere. Det er DERE som kan kjempe kampen for disse barna, og det er viktig dere gjør det. De har krav på en god oppvekst.

Lykke til!

[Sukk-sukk]

Klikk deg inn på: www.f2f.no

Kanskje du finner noen råd der.

[soleil]

Det skulle være svært interessant å høre hvorfor dere er så passive og bare lar dama dure i vei. Dersom din versjon stemmer, er dette en åpenbar sak om omsorgsovertakelse.

I retten ville en uttalse fra helsesøster om drapstrusler bli tatt svært alvorlig.

Saksøk exen, krev at sakkyndig bringer inn i saken og få til omsorgsovertakelse. Dere har et ansvar overfor disse barna som lider stort og kan bli ødelagt for livet om det du sier stemmer.

Oppsøkt advokat og gå i gang.

Dette er ikke noe å saksøke for. Rette instans blir barnevernet. Det man gjør er å sende en bekymringsmelding, enten pr telefon, oppmøte eller skriftlig.

[skorpionfisken]

Huff kjenner oss igjen der. Det kunne vært min sambos ex du beskriver, sånn bortsett fra at meg vitende så har hun aldri truet med å drepe gutten. Men hun har kastet 6-åringen ut av huset med alle klærne hans 1. juledag (etter at hun ikke orket å lage noen feiring for ham julaften), og ville ikke se ham igjen før 4. januar.

Jeg sliter med å få samboeren mer på banen. Jeg kan jo ikke ordne opp på vegne av ham. Kanskje du sliter med det samme? Dere ser urimelighetene, men han vil ikke lage bråk?

Problemet er vel ikke din samboers eks her, men din samboer. Hvis det du (han) sier om hans ex er sant, så er det din samboers plikt å gjøre noe. Om han ikke vil det så er du faktisk maktesløs. Du kan selvfølgelig melde din bekymring til barnevernet, men om din samboer er passiv og ikke krever at noe gjøres i forbindelse med barna kan han oppfattes som så handlingsløs at barnevernet ser etter andre løsninger for barna som ikke involverer dere. Støtte og hjelp (greit nok) til mor framfor mer ansvar til dere.

Da vi ble nektet samvær av min samboers ex så truet han henne med å gå til fylkesmannen og kreve ny megling. Hun undersøkte og fant at han faktisk hadde rett til å gjøre det og ga seg. Man kan kreve ny megling, og fører det ikke fram sånn at mor tillater samvær så kan hun straffes med dagsmulkter. Vår erfaring er at penger alltid er et virksomt argument.

Vi vet at gutten har enormt fravær fra skolen (fant meldingsboka hans en dag) + at han forteller det når han ikke har vært på skolen. (Eks, han falt og sydde to sting under haka, og var borte fra skolen på grunn av det i 14 dager, min datter gjorde det samme og var på skolen igjen dagen etter). Han får aldri meldinger fra skolen når det er noe. Har aldri blitt innkalt til foreldremøter. Jeg maser om at han må kontakte skolen, jada sier han og er helt enig, men gjør han det? Neida.

Jeg er sikker på at den dagen skolen melder fra til barnevernet (tror de gjør det en dag) så ville det være en fordel om min samboer hadde vært på banene overfor skolen. At han ikke er en anonym person i det fjerne overfor det offentlige, selv om han er aktiv med gutten annenhver helg og en dag hver uke.

Jeg tror både du og jeg er plaget med trege handlingsløse samboere (merkelig egentlig, min er veldig handlingskraftig når det gjelder andre ting). Hvordan skal vi få sparket dem i gang?

[petter smart]

Og hvordan vet du at det er sant det med at hun truer med å drepe dem?

Kan det ikke være at det er din kjæreste som er litt flink til å gi deg feilaktige opplysninger om hva hun har sagt og gjort?

Kan det være at han har forgrepet seg på henne, mishandlet henne eller lignende?

Standardsvaret fra endel ekstrem-feminister her inne.

Det er jo alltid mannen som er drittsekk/psykopat.

Spar oss slike idiotiske svar.

[Gjest lille rosinen]

Huff kjenner oss igjen der. Det kunne vært min sambos ex du beskriver, sånn bortsett fra at meg vitende så har hun aldri truet med å drepe gutten. Men hun har kastet 6-åringen ut av huset med alle klærne hans 1. juledag (etter at hun ikke orket å lage noen feiring for ham julaften), og ville ikke se ham igjen før 4. januar.

Jeg sliter med å få samboeren mer på banen. Jeg kan jo ikke ordne opp på vegne av ham. Kanskje du sliter med det samme? Dere ser urimelighetene, men han vil ikke lage bråk?

Problemet er vel ikke din samboers eks her, men din samboer. Hvis det du (han) sier om hans ex er sant, så er det din samboers plikt å gjøre noe. Om han ikke vil det så er du faktisk maktesløs. Du kan selvfølgelig melde din bekymring til barnevernet, men om din samboer er passiv og ikke krever at noe gjøres i forbindelse med barna kan han oppfattes som så handlingsløs at barnevernet ser etter andre løsninger for barna som ikke involverer dere. Støtte og hjelp (greit nok) til mor framfor mer ansvar til dere.

Da vi ble nektet samvær av min samboers ex så truet han henne med å gå til fylkesmannen og kreve ny megling. Hun undersøkte og fant at han faktisk hadde rett til å gjøre det og ga seg. Man kan kreve ny megling, og fører det ikke fram sånn at mor tillater samvær så kan hun straffes med dagsmulkter. Vår erfaring er at penger alltid er et virksomt argument.

Vi vet at gutten har enormt fravær fra skolen (fant meldingsboka hans en dag) + at han forteller det når han ikke har vært på skolen. (Eks, han falt og sydde to sting under haka, og var borte fra skolen på grunn av det i 14 dager, min datter gjorde det samme og var på skolen igjen dagen etter). Han får aldri meldinger fra skolen når det er noe. Har aldri blitt innkalt til foreldremøter. Jeg maser om at han må kontakte skolen, jada sier han og er helt enig, men gjør han det? Neida.

Jeg er sikker på at den dagen skolen melder fra til barnevernet (tror de gjør det en dag) så ville det være en fordel om min samboer hadde vært på banene overfor skolen. At han ikke er en anonym person i det fjerne overfor det offentlige, selv om han er aktiv med gutten annenhver helg og en dag hver uke.

Jeg tror både du og jeg er plaget med trege handlingsløse samboere (merkelig egentlig, min er veldig handlingskraftig når det gjelder andre ting). Hvordan skal vi få sparket dem i gang?

Unnskyld meg, men jeg blir så provosert av å lese om slike ting. Voksne mennesker som bare sitter og ser på at barn blir forsømt og etter min mening mishandlet. Du regner med at skolen kommer til å koble inn barnevernet. Det er VEL OG BRA hvis barnevernet kommer inn i bildet, men er du/dere klar over hvilke skader som kan være påført gutten til da??!

Man gambler ikke med livet til andre mennesker på denne måten, man tar ansvar og affære. Sett igang! Dette er de voksnes ansvar enten de er familiemedlemmer, lærere eller medmennesker.

Håper ikke du tar innlegget mitt ille opp. Det er ment som et spark i "ræva". Ikke en anklagelse. Jeg skjønner at det ofte er veldig komplekse situasjoner man står overfor og det kan være vanskelig å se noen løsning på det. Men en ting som er helt sikkert, er at vi ikke har RÅD til å være passive når det gjelder barns liv. De er altfor dyrebare.

Ønsker deg og andre i liknende situasjoner lykke til. Det vet jeg dere trenger når dere skal ut i krigen mot ekser, barnevern og byråkrati. Men dere må hvertfall forsøke... Hvis dere ikke kjemper kampen for barna deres, hvem skal gjøre det da?

[Gjest lille rosinen]

Standardsvaret fra endel ekstrem-feminister her inne.

Det er jo alltid mannen som er drittsekk/psykopat.

Spar oss slike idiotiske svar.

Er jo greit å kunne se at det KAN være flere sider av en sak enn den man får presentert...

[Prozak]

Er jo greit å kunne se at det KAN være flere sider av en sak enn den man får presentert...

Men å snu saken helt på hodet er jo ikke noe bedre enn utgangspunktet, da.

"............................"