Samlivsproblemer

[heidi1983_965]

Hei. Jeg er en jente på 21 år og bor sammen med en gutt på 24 år. Vi har vært sammen en god stund og jeg elsker han over alt. Det har aldri vært et spørsmål om at jeg skal gå fra han, for det skal det veldig mye til før jeg gjør. Derfor ser jeg etter andre muligheter for at vi skal få det bra sammen.

Det er en lang historie som er tungt å skrive om, men skal forsøke å forklare så forståelig og kort som mulig.

Han har jugd til meg relativt mye før og jeg har vansker for å stole på han. Når jeg spør han om de tingene jeg lurer på som han har jugd om, så blir han plutselig så sint. Han sier ting som han vet veldig godt at sårer meg. Jeg er veldig åpen med han angående hva som sårer meg og lignende, så han er klar over det. Likevel sier han det som sårer mest hver gang. Jeg har forsøkt å ikke ta opp det jeg vil snakke om slik at jeg slipper å bli så såret av han, men jeg kan ikke noe for det behovet jeg har. Jeg føler at jeg må snakke med han om det. Men det slår ikke feil, hver eneste gang blir han sint og forsøker å såre meg.

Han har innrømmet at han sårer meg med vilje, men han vet ikke hvorfor. Han går fra å være verdens søteste gutt til å ha, i mine øyne, verdens verste oppførsel. Det er ikke noen mellomting. Han har også slått, sparket og dyttet meg flere ganger. Han er voldelig hvis jeg ikke gir meg når han blir sint. Når han er sint kan det virke som at han blir voldelig når han innser det jeg sier til han. Jeg har forsøkt å analysere han på min egen måte siden han ikke selv vet hvorfor han reagerer som han gjør. Og for meg så kan det virke som at han noen ganger er lei meg, andre ganger så blir han sint fordi han vet at slik han er ikke er rett. Han er ikke voldelig lenger, men det er fordi jeg ikke ”pusher” det langt lenger. Jeg får ikke resultater likevel.

De siste ukene..månedene så har han vært sur ofte, som jeg selvfølgelig har innflytelse på. Han er ikke den eneste skyldige. Det er overraskende hvis vi har en bra dag. Jeg lider under dette også. Jeg har ikke matlyst, har problemer med å sove, har ofte hodepine, stive muskler og jeg gråter hver dag. Jeg er student og har eksamener for tiden, og jeg klarer ikke å konsentrere meg. Jeg trekker meg unna mine beste venner fordi jeg ikke orker å sette på et smil og heller ikke å snakke med dem om dette. Jeg elsker han så ubeskrivelig høyt og vil at dette skal funke. Men det er veldig vondt å føle seg uelsket og mislikt. Jeg føler meg så usikker. Hvorfor er han slik? Han vet det ikke selv, og da trekker jeg mine egne konklusjoner helt automatisk. Jeg føler at han ikke elsker meg og at han heller ikke liker meg som person. Jeg har fått veldig dårlig selvtillit og merker at jeg også har blitt sjalu. Han merker ikke noe av sjalusien, for jeg vil ikke trekke inn enda mer negativitet i forholdet.

Jeg lurer på hvor balansen går mellom det å ofre alt for kjæresten sin og det å samtidig ta vare på mine egne behov..

Og hvordan kan jeg bli kvitt sjalusien jeg føler?

Han har også problemer med å kommunisere når det er snakk om vesentlige ting, som for eksempel forholdet. Jeg har prøvd alt for å hjelpe han med det, men det funker ikke.

Er det på grunn av meg at han oppfører seg slemt mot meg? Er det det at han ikke elsker meg (noe han sier at han gjør)? Han sier en ting, men gjør noe annet… Hvordan skal jeg tolke det? Han sier at han elsker meg, men oppfører seg ikke slik…

Han sier at han vil være sammen med meg, men tanken har streifa meg om at han prøver å være slik mot meg fordi han ikke tør å gjøre det slutt selv.

Rett etter at han har vært sint, så er han lei seg for oppførselen sin, og jeg skjønner ingenting. Det går fra å si ”jeg driter i deg, kan du ikke bare stikke” til ”jeg elsker deg og er så lei meg”.

Kommunikasjons problemet hans kommer også inn her. For selv om han sier at han er lei seg for hvordan han har oppført seg, så føler jeg ikke at han tar ansvar for handlingene sine. Han sier unnskyld og , i mine øyne, bruker det som trylleord. Da sier han at han rett og slett ikke har noe å si. Jeg forstår ikke hvordan det kan være mulig, men jeg aksepterer det på et vis. På en annen måte så klarer jeg ikke å akseptere det, for jeg føler at det blir et gap mellom oss hver gang han har vært slem og han ikke gjør opp for seg etterpå. Er det jeg som er unormal når jeg ikke klarer å slå meg til ro med et unnskyld? At jeg trenger mer?

I går snakket vi atter en gang sammen om problemene våres, og vi ble enige om at vi skulle begynne med blanke ark. Jeg vet ikke om det er mulig, basert på erfaring. Jeg kan ikke skjønne at han skal klare å forandre sine reaksjoner helt uten videre når han ikke har klart det tidligere. Men han har spurt meg om jeg kan hjelpe han med reaksjonene hans og kommunikasjonsproblemet. Han vil låne og kjøpe bøker, snakke.. osv. Vi har ikke så mye penger til psykolog, så det er nesten uaktuelt. Jeg er rådløs. Føler at vi har prøvd alt. Vi har snakket om alt, og vi begge har lovet. Men noenganger føler jeg ikke at han prøver. Han er flink til masse også da! Men jeg hadde satt veldig! stor pris på om jeg kunne fått noen gode råd og tips om hva jeg, han og vi kan gjøre.

[Gjest tjohooo]

Jeg falt ut under veis... fint om du kan lage noen avsnitt neste gang

Er kjæresten din innstilt på å søke hjelp for temperamentet sitt?

Det bør være en absolutt forutsetning for å fortsette forholdet.

Det er ikke lov å slå, punktum. Slike gutter kan ofte hjernevaske deg med at det er du som "kan for det", men det er ikke sant. Ikke trekk deg unna vennene dine, du trenger dem til å se klart.

[Gjest pekka]

Jeg falt ut under veis... fint om du kan lage noen avsnitt neste gang

Er kjæresten din innstilt på å søke hjelp for temperamentet sitt?

Det bør være en absolutt forutsetning for å fortsette forholdet.

Det er ikke lov å slå, punktum. Slike gutter kan ofte hjernevaske deg med at det er du som "kan for det", men det er ikke sant. Ikke trekk deg unna vennene dine, du trenger dem til å se klart.

sorry, men han høres ut som mannen til søsteren min (de er skilt nå), han var psykopat..... Så han trenger hjelp ja..

[heidi1983_965]

Jeg falt ut under veis... fint om du kan lage noen avsnitt neste gang

Er kjæresten din innstilt på å søke hjelp for temperamentet sitt?

Det bør være en absolutt forutsetning for å fortsette forholdet.

Det er ikke lov å slå, punktum. Slike gutter kan ofte hjernevaske deg med at det er du som "kan for det", men det er ikke sant. Ikke trekk deg unna vennene dine, du trenger dem til å se klart.

Han er innstilt på å få hjelp ja..

Men det er ikke så lett. Vi har felles økonomi og har det ikke så romslig for tiden..

(Skal huske avsnitt neste gang, hehe).

[heidi1983_965]

sorry, men han høres ut som mannen til søsteren min (de er skilt nå), han var psykopat..... Så han trenger hjelp ja..

Psykopat? Da tror jeg at jeg har forklart litt feil..

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det virker som om dere har vansker med å forstå hverandre, og dere sårer hverandre. Dette må dere ta opp og snakke om. Hva ligger bak hans plutselige anklager og truende og voldelige oppførsel?

Dypest sett henger en slik atferd ofte sammen med indre trygghet, og redselen for ikke å være god nok. Så truer han deg for å ha kontrollen over sitt eget indre og over deg. Kanskje han trenger hjelp til å finne mer ut av seg selv?

Når samlivsproblemer blir liggende uløst i et parforhold, hoper de vonde følelsene seg opp og blir til mer enn ett problem. Det blir en slags vond sirkel, der flere vonde ting henger sammen og skaper stor avstand mellom partene.

Jeg ser du sier at du elsker denne gutten og vil ha ham. Men samtidig forteller du om store forskjeller mellom dere, og at han er så utforutsigbar. Han svinger fra å være kjærlig til å skjelle deg ut og be deg gå.

Orker du å leve med dette på sikt?

Hvis ikke, synes jeg du skal fortelle ham det. Og kanskje dere burde bruke en parterapeut for å hjelpe til med en avklaring av forholdet.

[cath_748]

Psykopat? Da tror jeg at jeg har forklart litt feil..

Hei, har hatt en slik mann selv

Du trnger avstand for å se klart, flytt fra ham, men behold kontakten

Forklar ham at du vil ha ham, men at han må gå i terapi.

Gi ham et år eller så,Du vet selv hvor lang du trenger.

Behold kontakten, men alikevel avstand, da vil du også få avklart dine egne følelser.

Kankje de ikke er så sterke når det kommer til stykket, er de det etter en god tid, og du ser at han forandrer seg, så kan du prøve. Men du må sette deg i respekt, og han må ikke tro at han kan gjøre hva han vil med deg.

Husk at du har bare ett liv, og du må selv sørge for at du lever det slik du ønsker.

Hilsen Cathrine (29)

[heidi1983_965]

Hei, har hatt en slik mann selv

Du trnger avstand for å se klart, flytt fra ham, men behold kontakten

Forklar ham at du vil ha ham, men at han må gå i terapi.

Gi ham et år eller så,Du vet selv hvor lang du trenger.

Behold kontakten, men alikevel avstand, da vil du også få avklart dine egne følelser.

Kankje de ikke er så sterke når det kommer til stykket, er de det etter en god tid, og du ser at han forandrer seg, så kan du prøve. Men du må sette deg i respekt, og han må ikke tro at han kan gjøre hva han vil med deg.

Husk at du har bare ett liv, og du må selv sørge for at du lever det slik du ønsker.

Hilsen Cathrine (29)

Hei og takk for rådene cath_748. Jeg klarer ikke å gå fra han....

Jeg er til vanlig en sterk jente med bein i nesa, men når det kommer til han så er jeg svak. Så han og jeg får heller jobbe med saken sammen, istedet for hver for oss.

Jeg har definitivt sterke følelser for han, og om jeg hadde gått fra han så hadde jeg ikke funnet ut at følelsene ikke var så sterke, for det er de. Det er han jeg vil leve med, for når vi har det bra, så har vi det utrolig sammen.

Han vil ha hjelp for reaksjonene og kommunikasjonsproblemene sine.. Og jeg vil gjøre alt for å hjelpe han. Om det ikke bedrer seg, så ender det nok opp med at han tvinger meg, indirekte, til å gå fra han. Da er det bare et spørsmål om hvor mye jeg tåler. Men jeg tror og håper ting vil bedre seg.

Er det noen som vet hvordan man skal bli kvitt sjalusi? Noe man kan gjøre/tenke for å bedre det? Jeg føler sjalusi, men jeg reagerer ikke på det. Men sjalusi er en ekkel følelse som jeg ikke vil leve med. Jeg vet at sjalusi har med lav selvtilitt å gjøre iallfall og hva sjalusi er i det hele tatt. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å bedre det... Noen som har noen råd?

[petter smart]

Psykopat? Da tror jeg at jeg har forklart litt feil..

Mange kvinner ynder å kalle menn som slår, kjefter, er utro osv for psykopater. De er sikkert drittsekker, men psykopat er en medisinsk betegnelse som relativt få faller inn under.

Men samboeren din høres ikke helt god ut. Å si unnskyld når en ikke mener det (han endrer ikke oppførsel) er ikke noe trylleord. Han kan ikke forvente at alt skal bli bra da.

[Gjest tjohooo]

Hei og takk for rådene cath_748. Jeg klarer ikke å gå fra han....

Jeg er til vanlig en sterk jente med bein i nesa, men når det kommer til han så er jeg svak. Så han og jeg får heller jobbe med saken sammen, istedet for hver for oss.

Jeg har definitivt sterke følelser for han, og om jeg hadde gått fra han så hadde jeg ikke funnet ut at følelsene ikke var så sterke, for det er de. Det er han jeg vil leve med, for når vi har det bra, så har vi det utrolig sammen.

Han vil ha hjelp for reaksjonene og kommunikasjonsproblemene sine.. Og jeg vil gjøre alt for å hjelpe han. Om det ikke bedrer seg, så ender det nok opp med at han tvinger meg, indirekte, til å gå fra han. Da er det bare et spørsmål om hvor mye jeg tåler. Men jeg tror og håper ting vil bedre seg.

Er det noen som vet hvordan man skal bli kvitt sjalusi? Noe man kan gjøre/tenke for å bedre det? Jeg føler sjalusi, men jeg reagerer ikke på det. Men sjalusi er en ekkel følelse som jeg ikke vil leve med. Jeg vet at sjalusi har med lav selvtilitt å gjøre iallfall og hva sjalusi er i det hele tatt. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å bedre det... Noen som har noen råd?

Men hvis du er så knyttet til han at du ikke "klarer" å gå selv om han ikke behandler deg bra, hva skjer da den dagen HAN bestemmer seg for at nok er nok og HAN vil ha noen andre? Da står du der...og DET blir vanskeligere enn det vil være å ta et skikkelig oppgjør med både deg selv og han her og nå.

[heidi1983_965]

Men hvis du er så knyttet til han at du ikke "klarer" å gå selv om han ikke behandler deg bra, hva skjer da den dagen HAN bestemmer seg for at nok er nok og HAN vil ha noen andre? Da står du der...og DET blir vanskeligere enn det vil være å ta et skikkelig oppgjør med både deg selv og han her og nå.

Om han vil ha noen andre og ikke vil være sammen med meg, så vil jeg at han skal gå fra meg. Jeg vil ikke være sammen med noen som i virkeligheten ikke vil ha meg.

"hva skjer da den dagen HAN bestemmer seg for at nok er nok og HAN vil ha noen andre?"

Du skriver som om du vet at han kommer til å bestemme seg for å gå fra meg.

Kjæresten min og jeg jobber intenst med saken for tiden, og tro det eller ei.. det er framgang. Han viser interesse og jeg ser og merker at han prøver.

Jeg har et smil om munnen hver dag når jeg tenker på han. Og at jeg ikke vil gå fra han synes ikke jeg er noe negativt. Hvis jeg VIL så KLARER jeg å gå fra han. Saken er at jeg ikke vil, helt enkelt og greit.

Nå som vi jobber sammen om saken, så er jeg lykkelig. Ingenting gjør meg så lykkelig som når kjæresten og jeg har det bra sammen.

Endelig er vi på vei ut av den vonde sirkelen, og det føles utrolig deilig.

Jeg ser og merker at han vil ha meg, og han ser og merker at jeg vil ha han. Og vi smiler og er glade for det.

Han legger igjen små lapper til meg hvor han forteller at han elsker meg og at jeg kan vente overraskelse. Overraskelsene er ikke store, økonomisk sett og det er ikke det jeg vil ha heller. Det er hjemmelagd middag med levende lys og romantisk musikk, som avsluttes med deilig massasje med olje og herlig sex. Da er alle mine bekymringer her i verden borte, fordi han jeg elsker viser at han elsker meg. Men bare det at han smiler til meg og ligger inntill meg eller kiler meg så er jeg lykkelig. Eller når jeg får han til å le av hvor teit jeg kan være eller når jeg ser at han er glad… da er jeg glad.

Jeg vet at han elsker meg, men jeg vet også at han har problemer. Derfor har vi fått hjelp og det hjelper så mye mer enn jeg noen gang ville trodd.

Jeg vil finne fram det beste i han og styrke hans positive sider, og det føler jeg at jeg klarer nå.

Selv om jeg vet at vi har hindre og komme over, så smiler jeg og kjenner det på meg at det kommer til å ordne seg. Og jeg vil tro at det er lettere å komme seg over hindre med et smil om munnen enn med bitterhet og sårede følelser.

Jeg er så glad nå. Vi har fått støtte til å få hjelp, og det å kjenne at vi er på vei ut av den onde sirkelen er en utrolig deilig følelse.

Vi skal fortsette å få hjelp så lenge vi er rådet til å fortsette.

Vi begge viser at vi vil ha det bra SAMMEN og ikke hver for oss/sammen med andre.

Den hjelpen vi får, får fram utolig mange gode følelsene vi har for hverandre og det ligger hele tiden på overflaten i stedet for langt nede i oss som vi må grave etter for å finne.

Jeg er ikke i drømmeland og tror at alt er bare bra nå!!! Jeg vet at vi har hindre vi må komme oss over, men nå har vi hjelp til å sette ting i perspektiv og til hva vi kan gjøre med det vi vil endre.

Dagene har blitt mye lettere med en gang.

Jeg har matlyst igjen og kan begynne å få på meg de sårt trengende kiloene, jeg er glad og er den samme "gamle" spudlende jenta igjen, jeg har konsentrasjonen tilbake og jeg er sammen med vennene mine.

Jeg kan ikke spørre etter mer. Jeg er GLAD for å jobbe meg videre over de hindrene vi må komme oss over.