Skal ikke være lett

[Radek]

For den som gidder å lese et litt langt innlegg:

Det skal jaggu ikke være lett, dette med kjærlighet, forhold etc. Jeg har vært samboende i snart tre år nå, og tror for det meste at jeg trives med det.

Her om dagen var samboeren bortreist, og jeg tok en tur på byen alene. Det som skjer da er at jeg møter en kvinne jeg får skikkelig sansen for. Dette er ei jeg hadde et litt godt øye til før jeg ble sammen med henne jeg bor sammen med nå, men som jeg aldri har snakket med før.

Denne kvelden kom jeg mye i snakk med henne, i forbindelse med noen felles bekjente, og jeg ble veldig fascinert av henne.

Saken er at jeg kunne godt løyet og sagt jeg var single, for så å få en natts sex og etterpå "stikke av". Men jeg har to problemer:

1 - jeg får dårlig samvittighet overfor samboer, selv om hun sansynligvis aldri ville fått vite det.

2 - jeg får dårlig samvittighet overfor denne andre kvinnen, som jeg merker er like fascinert av meg som jeg av henne.

Så jeg legger ikke skjul på at jeg ikke er singel; når hun inviterer meg med seg hjem på slutten av kvelden er jeg bare nødt til å si i fra. Men det verste er at hun blir ikke sint, selv om jeg nok tror at jeg ga ganske sterkt inntrykk av å være interessert, og på den måten "lurte" henne litt. Dette beklaget jeg også, og ga vel kanskje inntrykk av at jeg gjerne skulle ønsket at jeg var single. Hadde hun likevel villet dele seng med meg den kvelden så hadde jeg utvilsomt gjort det, selv om jeg vet at jeg ville fått en del samvittighet å slite med etterpå.

Og da kommer jeg til roten av det jeg sliter med: jeg er utrolig glad i min samboer, og har ikke lyst å avslutte dette forholdet. Men samtidig savner jeg litt (noen ganger ganske mye) det å være single - både friheten til å gjøre hva jeg vil, samt den spenningen det er å møte en ny person, enten det blir et kort møte eller et forhold ut av det.

I tillegg får jeg jo også lyst på sex med andre kvinner, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at utroskap vil gjøre

at jeg føler meg ganske så jævlig med meg selv, så det er ikke noe alternativ.

Dessuten så er det ikke så interessant med bare sex i seg selv - det som er

givende er å lære en ny person å kjenne både psykisk og fysisk, enten det foregår over en kort tidsperiode eller en lengre en.

Dette er jo selvsagt umulig når man er i et forhold; man kan ikke være i flere forhold samtidig, og holde disse skjult for hverandre.

For ordens skyld: jeg skriver ikke dette for å få noen svar eller løsninger. Jeg skriver med det håp at noen som skjønner hva jeg snakker om kanskje vil komme med noen kommentarer eller tanker om dette.

[Gjest tjohooo]

Tja, for alt jeg vet er din samboer akkurat likedan som deg. Da kan dere sikkert få til en "avtale", eller gå hvert til deres.

Ellers så synes jeg at alt dette er den typen spill alt for mange bedriver nå til dags, når de begynner å få det FOR bra. Med så mye vondt som skjer i verden, HVORFOR ikke konsentrere seg om det som virkelig betyr noe?

Nå har du hatt det behagelig i et forhold lenge, og oii, da savner du spenning og singelliv. Klassisk.

JEg tror det er noe annet du egentlig søker etter. Mening, dybde. Å jakte etter nye er å rømme fra seg selv. Kanskje kunne det istedet vært lurt å dyrke ditt nåværende forhold på en annen måte, og gjøre noe sammen for verden, noe med mening i. Og gå i deg selv.

[Prozak]

Tja, for alt jeg vet er din samboer akkurat likedan som deg. Da kan dere sikkert få til en "avtale", eller gå hvert til deres.

Ellers så synes jeg at alt dette er den typen spill alt for mange bedriver nå til dags, når de begynner å få det FOR bra. Med så mye vondt som skjer i verden, HVORFOR ikke konsentrere seg om det som virkelig betyr noe?

Nå har du hatt det behagelig i et forhold lenge, og oii, da savner du spenning og singelliv. Klassisk.

JEg tror det er noe annet du egentlig søker etter. Mening, dybde. Å jakte etter nye er å rømme fra seg selv. Kanskje kunne det istedet vært lurt å dyrke ditt nåværende forhold på en annen måte, og gjøre noe sammen for verden, noe med mening i. Og gå i deg selv.

Nå synes jeg ikke Radek ga inntrykk av at han var mindre seriøs i sitt syn på forholdet han er i. Personlig kjenner jeg meg litt igjen i tankegangen. Alt skal ikke være så enkelt.

"......................."

[Gjest Wita]

Ja jeg skjønner hva du snakker om,og det tror jeg mange gjør.

Dette er en situasjon du kommer til å oppleve flere ganger,og det er da det er viktig at du holder hodet klart.Det å ikke bli tent på andre er umulig.

Du er glad i din samboer og vil fortsette å være sammen med henne,så da er du bare nødt til å holde deg på matta.

[scindapsus]

Jepp... kjenner meg igjen i det du skriver!

Jeg var samboer i noe over 3 år, men rundt påsketider så ba jeg ham om å flytte - jeg trengte litt tid for meg selv. Jeg ville være fri, ville treffe nye mennesker - ikke med den baktanken å få ny type - jeg ville bare være _fri_!

Nå har jeg bodd alene i noe over en mnd... jeg angrer på avgjørelsen min en dag, mens jeg den neste gleder meg over å endelig være alene. Ikke lett, men jeg må jo stå for det jeg har gjort.

Kan jo hende det vil bli oss to igjen etterhvert, men uansett så kan det være godt å finne ut hvor man står - få sortert tanker og følelser før det komer unger, huslån, bikkje og stasjonsvogn...

Uansett... tenk deg godt om... "du vet ikke hva du har før du har mistet det", som min ex så treffende sa til meg her en dag... ;o)

[Radek]

Jepp... kjenner meg igjen i det du skriver!

Jeg var samboer i noe over 3 år, men rundt påsketider så ba jeg ham om å flytte - jeg trengte litt tid for meg selv. Jeg ville være fri, ville treffe nye mennesker - ikke med den baktanken å få ny type - jeg ville bare være _fri_!

Nå har jeg bodd alene i noe over en mnd... jeg angrer på avgjørelsen min en dag, mens jeg den neste gleder meg over å endelig være alene. Ikke lett, men jeg må jo stå for det jeg har gjort.

Kan jo hende det vil bli oss to igjen etterhvert, men uansett så kan det være godt å finne ut hvor man står - få sortert tanker og følelser før det komer unger, huslån, bikkje og stasjonsvogn...

Uansett... tenk deg godt om... "du vet ikke hva du har før du har mistet det", som min ex så treffende sa til meg her en dag... ;o)

Sant det du sier. Jeg har jo både hatt og mistet flere ganger i løpet av livet, så det er ikke snakk om å tro at gresset nødvendigvis er grønnere noe annet sted. Og det er jo heller ikke snakk om å være misfornøyd med det jeg har - det er bare så mye annet interessant også.

"........................."

[Radek]

Sant det du sier. Jeg har jo både hatt og mistet flere ganger i løpet av livet, så det er ikke snakk om å tro at gresset nødvendigvis er grønnere noe annet sted. Og det er jo heller ikke snakk om å være misfornøyd med det jeg har - det er bare så mye annet interessant også.

"........................."

...ikke det at jeg skjønner hva den ".............." betyr - men jeg slengte den nå på for moro skyld.

(hva betyr det egentlig?

[Prozak]

...ikke det at jeg skjønner hva den ".............." betyr - men jeg slengte den nå på for moro skyld.

(hva betyr det egentlig?

Ingenting :-)

"......................"

[Radek]

Tja, for alt jeg vet er din samboer akkurat likedan som deg. Da kan dere sikkert få til en "avtale", eller gå hvert til deres.

Ellers så synes jeg at alt dette er den typen spill alt for mange bedriver nå til dags, når de begynner å få det FOR bra. Med så mye vondt som skjer i verden, HVORFOR ikke konsentrere seg om det som virkelig betyr noe?

Nå har du hatt det behagelig i et forhold lenge, og oii, da savner du spenning og singelliv. Klassisk.

JEg tror det er noe annet du egentlig søker etter. Mening, dybde. Å jakte etter nye er å rømme fra seg selv. Kanskje kunne det istedet vært lurt å dyrke ditt nåværende forhold på en annen måte, og gjøre noe sammen for verden, noe med mening i. Og gå i deg selv.

Nå tror jeg du misforsto meg litt her. Jeg har ikke lyst å ha noen form for "avtale" med samboeren, og jeg har heller ikke lyst å kutte ut forholdet. Egentlig var det bare litt frustrerte tanker jeg luftet.

[Radek]

Ja jeg skjønner hva du snakker om,og det tror jeg mange gjør.

Dette er en situasjon du kommer til å oppleve flere ganger,og det er da det er viktig at du holder hodet klart.Det å ikke bli tent på andre er umulig.

Du er glad i din samboer og vil fortsette å være sammen med henne,så da er du bare nødt til å holde deg på matta.

Ja, jeg må nok holde meg på matta. Og det er i utganspunktet ikke noe problem heller. Men det er disse tankene og følelsene som kommer etter at jeg har vært i en slik situasjon som er så kjipe. På den ene siden har jeg dårlig samvittighet overfor samboeren fordi jeg har vært såpass intim med en annen kvinne (selv om det jo ikke var snakk om noe egentlig intimitet). På den andre siden har jeg dårlig samvittighet overfor denne kvinnen, som uten tvil måtte bli litt skuffet. Og det forsterkes av at jeg vikelig likte henne godt. Det blir nesten som å slites i to retninger, uten at jeg egentlig kan velge noen retning. Jeg kan jo ikke si til samboeren at jeg vil ha en pause et par mnd. sånn at jeg kan få utforske min fascinasjon for enkelte andre kvinner. Og hadde jeg kunne gjort det, så hadde det neppe ført noe mer godt med seg det heller.

[Gjest tjohooo]

Nå tror jeg du misforsto meg litt her. Jeg har ikke lyst å ha noen form for "avtale" med samboeren, og jeg har heller ikke lyst å kutte ut forholdet. Egentlig var det bare litt frustrerte tanker jeg luftet.

Tja, men "mye vil ha mer"... når man egentlig har det godt. Og man leter gjerne etter spenning på feil sted...

Det er mange fristelser der ute i verden. Det betyr ikke at vi skal la oss friste Se på dette som en styrketest. Ikke la deg frustrere. Fokuser på noe med mer mening istedet. Du er voksen nå.

[Radek]

Tja, men "mye vil ha mer"... når man egentlig har det godt. Og man leter gjerne etter spenning på feil sted...

Det er mange fristelser der ute i verden. Det betyr ikke at vi skal la oss friste Se på dette som en styrketest. Ikke la deg frustrere. Fokuser på noe med mer mening istedet. Du er voksen nå.

"Tja, men "mye vil ha mer"... når man egentlig har det godt. Og man leter gjerne etter spenning på feil sted..."

Det er nok sant. Jeg prøver jo ikke å overbevise hverken meg selv eller andre om at disse følelsene er rasjonelle. Men de er der åkke som.

"Du er voksen nå."

Det har jeg vært ganske lenge ja. Ihvertfall hvis alder skal være en indikasjon

Men jeg tror jeg har lett for å småforelske meg. Ikke forelskelse, egentlig, men mer en fascinasjon. Og da kan jeg gå rundt å tenke ganske mye på en annen person enn samboeren, selv om jeg ikke neppe ville byttet hvis jeg hadde mulighet.

[Gjest playgame]

Dettan e vel normalt.. e kvinne og kjenner meg så godt igjen.

Kvinnen har etter etablering dobbelt opp med halsband rundt halsen...

Så spenningsøket og facinasjonen kan bli enda større..

Klart d e frustrende, man kjemper jo mot urinstinkter.....

[Gjest Wita]

Ja, jeg må nok holde meg på matta. Og det er i utganspunktet ikke noe problem heller. Men det er disse tankene og følelsene som kommer etter at jeg har vært i en slik situasjon som er så kjipe. På den ene siden har jeg dårlig samvittighet overfor samboeren fordi jeg har vært såpass intim med en annen kvinne (selv om det jo ikke var snakk om noe egentlig intimitet). På den andre siden har jeg dårlig samvittighet overfor denne kvinnen, som uten tvil måtte bli litt skuffet. Og det forsterkes av at jeg vikelig likte henne godt. Det blir nesten som å slites i to retninger, uten at jeg egentlig kan velge noen retning. Jeg kan jo ikke si til samboeren at jeg vil ha en pause et par mnd. sånn at jeg kan få utforske min fascinasjon for enkelte andre kvinner. Og hadde jeg kunne gjort det, så hadde det neppe ført noe mer godt med seg det heller.

Spørsmålet er vel kanskje om du var like forelsket i din nåværende kjæreste i begynnelsen av deres forhold,som du er nå i den andre kvinnen.

Hvis svaret er ja,så vet du kanskje at en heftig forelskelse går over etter en tid og erstattes av andre følelser.Så er vi slik laget da at vi forelsker oss på nytt i andre. Kanskje er det spenningen vi savner.

Men man kan jo ikke skifte partner annehvert år,da blir livet rimelig kaotisk for de barna man eventuelt får.

Tror du skal tenke nøye gjennom disse tingene før du velger å få barn. Hvem vil du trives best med i det lange løp?

[Gjest Daisy]

Jepp... kjenner meg igjen i det du skriver!

Jeg var samboer i noe over 3 år, men rundt påsketider så ba jeg ham om å flytte - jeg trengte litt tid for meg selv. Jeg ville være fri, ville treffe nye mennesker - ikke med den baktanken å få ny type - jeg ville bare være _fri_!

Nå har jeg bodd alene i noe over en mnd... jeg angrer på avgjørelsen min en dag, mens jeg den neste gleder meg over å endelig være alene. Ikke lett, men jeg må jo stå for det jeg har gjort.

Kan jo hende det vil bli oss to igjen etterhvert, men uansett så kan det være godt å finne ut hvor man står - få sortert tanker og følelser før det komer unger, huslån, bikkje og stasjonsvogn...

Uansett... tenk deg godt om... "du vet ikke hva du har før du har mistet det", som min ex så treffende sa til meg her en dag... ;o)

Oj, er du meg eller?

[favn]

Uansett hva du gjør: Hold din sti ren. Det vil alle, inklusive deg selv, like deg godt for.

[Radek]

Spørsmålet er vel kanskje om du var like forelsket i din nåværende kjæreste i begynnelsen av deres forhold,som du er nå i den andre kvinnen.

Hvis svaret er ja,så vet du kanskje at en heftig forelskelse går over etter en tid og erstattes av andre følelser.Så er vi slik laget da at vi forelsker oss på nytt i andre. Kanskje er det spenningen vi savner.

Men man kan jo ikke skifte partner annehvert år,da blir livet rimelig kaotisk for de barna man eventuelt får.

Tror du skal tenke nøye gjennom disse tingene før du velger å få barn. Hvem vil du trives best med i det lange løp?

"Spørsmålet er vel kanskje om du var like forelsket i din nåværende kjæreste i begynnelsen av deres forhold,som du er nå i den andre kvinnen."

Tja...si det. Jo, jeg tror da det. Jeg er jo ikke engang sikker på om jeg kan kalle dette en forelskelse.

Men det er såpass ille at jeg har lyst å treffe henne igjen, selv om jeg vet utmerket godt at det ville være ren selvpining.

"Hvis svaret er ja,så vet du kanskje at en heftig forelskelse går over etter en tid og erstattes av andre følelser."

Ja, jeg vet det. Og det er disse andre følelsene som kommer etterhvert jeg ikke er så interessert i, egentlig. Trist, men sant. Jeg ser ikke for meg at jeg kunne ønske å bytte forhold, for å si det sånn.

"Tror du skal tenke nøye gjennom disse tingene før du velger å få barn. Hvem vil du trives best med i det lange løp?"

Heldigvis (?) er barn noe jeg aldri har hatt særlig lyst på. Kanskje det er en medvirkende faktor til at jeg har mer sansen for spenningen og det å møte nye, enn for selve det lange forholdet?

[Radek]

Dettan e vel normalt.. e kvinne og kjenner meg så godt igjen.

Kvinnen har etter etablering dobbelt opp med halsband rundt halsen...

Så spenningsøket og facinasjonen kan bli enda større..

Klart d e frustrende, man kjemper jo mot urinstinkter.....

Hva mener du med at kvinner har dobbelt opp med halsbånd rundt halsen? Tenker du på evt. etablering med barn? Sånn rent følelsesmessig bør det vel ikke være så stor forskjell på kvinner og menn? Greit nok at det sies at vi menn er "jegere", men jeg tror ikke dette med søken etter spenning er så forskjellig mellom kjønnene.

[Gjest tjohooo]

"Tja, men "mye vil ha mer"... når man egentlig har det godt. Og man leter gjerne etter spenning på feil sted..."

Det er nok sant. Jeg prøver jo ikke å overbevise hverken meg selv eller andre om at disse følelsene er rasjonelle. Men de er der åkke som.

"Du er voksen nå."

Det har jeg vært ganske lenge ja. Ihvertfall hvis alder skal være en indikasjon

Men jeg tror jeg har lett for å småforelske meg. Ikke forelskelse, egentlig, men mer en fascinasjon. Og da kan jeg gå rundt å tenke ganske mye på en annen person enn samboeren, selv om jeg ikke neppe ville byttet hvis jeg hadde mulighet.

Ja, og kanskje det kunne vært en idè å heller tenke på noe annet? Du har det godt i et parforhold, hvorfor spe på sukker med å være småbetatt av andre når du kan gjøre noe med virkelig mening i som kan gagne mange andre mennesker på jorda? Det er jo egentlig en liten egotrip det der å bli fascinert av mange andre Verden trenger deg ;P

[Gjest Wita]

"Spørsmålet er vel kanskje om du var like forelsket i din nåværende kjæreste i begynnelsen av deres forhold,som du er nå i den andre kvinnen."

Tja...si det. Jo, jeg tror da det. Jeg er jo ikke engang sikker på om jeg kan kalle dette en forelskelse.

Men det er såpass ille at jeg har lyst å treffe henne igjen, selv om jeg vet utmerket godt at det ville være ren selvpining.

"Hvis svaret er ja,så vet du kanskje at en heftig forelskelse går over etter en tid og erstattes av andre følelser."

Ja, jeg vet det. Og det er disse andre følelsene som kommer etterhvert jeg ikke er så interessert i, egentlig. Trist, men sant. Jeg ser ikke for meg at jeg kunne ønske å bytte forhold, for å si det sånn.

"Tror du skal tenke nøye gjennom disse tingene før du velger å få barn. Hvem vil du trives best med i det lange løp?"

Heldigvis (?) er barn noe jeg aldri har hatt særlig lyst på. Kanskje det er en medvirkende faktor til at jeg har mer sansen for spenningen og det å møte nye, enn for selve det lange forholdet?

Ja ja,da gjør du som du lyster.

Høres jo nesten ut som om du har bestemt deg.