En X er en X ?

[Gjest sussilei]

Mener dere at det ikke går an å ha kontakt med X'er sånn generelt ? Ser sånn ut på en del innlegg nedenfor.

Min kjære og jeg er bestevenner med min x og hans kone, vi. X'en og jeg var sammen i fire år, og venner både før og etter det. Da vi etter noen år traff hver vår "nåværende", og min X og min nåværende og jeg og X'ens kone fant tonen, har vi endt opp som nære omgangsvenner.

Har flere X'er som også er venner av oss - ikke så nære, riktignok, men...

Tror det er mulig fordi alle forholdene har blitt avsluttet på en skikkelig måte, selv om en av oss har blitt såret, og fordi forholdene begynte med vennskap det var helt naturlig å holde på selv om vi ikke passet som kjærester. Også har alle forholdene blitt avsluttet i god tid før nye kjærester kom "på banen".

Er vi helt uvanlige, altså ? Det funker utrolig bra for oss, og jeg tenker aldri på at jeg har vært "intim" med X'en når vi er sammen alle sammen - med nåværende menn/koner, unger og alt.

[Gjest venn med en x]

Jeg prøver å være venn med min x, men det går dårlig, da jeg fortsatt elsker han. Det er kanskje for tidlig.. Vi var sammen i 5 år.

[Gjest tjohooo]

Er ikke det greit da? Syns d høres helt topp ut!

[skorpionfisken]

Uansett forhold så er vel en ex en ex?

De færreste er vel bestevenner med exen, noen få unntak finnes vel, sånn som dere to. De fleste klarer vel å ha et greit samarbeid når det gjelder barna håper jeg. Senest i dag avtalte jeg med min ex at jeg skulle ta inn posten hans når han og hans samboer er bortreist med barna våre på ferie. De bor ikke så langt unna her.

Vi prates ofte på telefonen, og hjelper hverandre om det trenges (ikke ofte). Vi samarbeider bra om barna. Jeg leste et nytt ord i dag. En skånsom skilsmisse. Vi hadde nok det, og kan derfor samarbeide bra i dag, selv om vi ikke renner ned dørene hos hverandre.

Jeg hilser pent når jeg treffer på hans samboer, selv om jeg ikke på nåværende tidspunkt har så veldig lyst til å bli nærmere kjent med henne. Min ex prater heller ikke med min nåværende samboer (de er totalt forskjellige), og jeg prater ikke med min samboers ekskone. Min samboer har minimum av kontakt med sin ekskone, bare det aller nødvendigste når det gjelder barnet deres. Det er faktisk ikke alle exer det går ann å forholde seg til.

[Gjest malun]

Det går fint an å være venn med en eks, men min erfaring er at man bør vente litt før man begynner å omgås på vennskapelig basis.

Å gå rett fra forhold til vennskap, skaper ofte krøll og forvirring i begynnelsen, da er det bedre å ha litt avstand, og heller la det bygge seg gradvis opp til et vennskap igjen.

Dessuten krever det selvsagt at begge er klar over at forholdet er over, og at ting skjer på en real måte.

Både mannen min og jeg har ekser vi omgås. Ikke veldig tett, men i omgangskretsen. Det fungerer helt fint.

[Nikki]

Jeg har også godt forhold til flere av mine X'er. Spesielt en - men det begynner å bli veldig lenge siden vi var sammen. Han er i dag fadder til mitt eldste barn, hans far har døpt begge mine barn og viet meg og mannen min, og storebroren hans er fadder til mitt yngste barn. Folk blir litt forundret når jeg forteller det, men for oss er det helt naturlig fordi vi ser på hverandre som nære venner i dag.

[Lillemus]

Har stort sett et veldig greit forhold til eksen min. Vi håper og ønsker begge to at vi kan fortsette å være venner, selvfølgelig må vi snakke sammen og ha kontakt i og med at vi har barn sammen, men litt utover det. Stikke på kino sammen med ungene og hans nye kjæreste f.eks. Det er litt for tidlig for oss begge ennå, men hvem vet?

[ShitDiddelyDo]

Ofte kommer jo videre kontakt an på bruddet.

Selv har jeg kontakt med et par-tre X-er, men ikke på et overdrevent vennskapelig plan, og ikke sånn at vi møtes annet enn tilfeldig.

Det er vel stort sett en grunn til at en X er en X, og ofte vil man kanskje ikke ha noe mer kontakt med han/henne enn "nødvendig".

Men i utgangspunktet er det selvsagt bare hyggelig om en X ender opp med å bli en god venn, dog skjer vel ikke det så ofte dersom bruddet var komplisert.

[midtimellom]

Jeg har også et veldig nært forhold til Xen, noe min samboer synes er helt greit. De er faktisk venner og har blitt det etter at jeg presenterte de for hverandre.

Jeg er avhengi av ukentlig, ofte daglig kontakt med Xen faktisk. Vi var venner lenge før vi ble sammen og var kjærester i 6 år. Jeg er oppvokst med han, vi var bare 15 da vi ble sammen. Så det er noe av det mest natulige og nødvendige for meg, at han fortsatt er en stor del av livet mitt!

Tror min nye kjæreste (som jeg ble sammen med ganske fort etter bruddet) synes det er fint at jeg tar vare på vennskapet med Xen, det viser hvertfall at jeg klarer å komme videre i livet uten å dumpe fortid og spesielle mennesker. Han er ikke redd mitt forhold til Xen fordi han SER at vi bare er veldig nære venner, nesten søsken. I tillegg har jeg fortalt han alt om gamleforholdet, så han vet hvorfor ting er slik de er i dag...

Synes det er fint å ivareta gode forhold, selvom formen på det forandrer seg. Det er ikke hver dag man møter spesielle mennesker. Selvom lidenskapen og kjæreste følelsene forsvinner, betyr ikke det nødvendigvis at man slutter å bry seg eller være glad i de... Ta vare på de du er glad i sier nå jeg

[Gjest Menst jeg venter på sommeren]

Kommer alt ann på bruddet!