Synest han er en mamma dalt

[Gjest Annonymia]

Jeg er en jente på 20, har vær sammen med kjæresten min på 23 i to år.

Jeg irriterer meg bare mer og mer over hans familie og hans relasjon til den.

Han er vokst opp uten kontakt med far, mor har heller aldri fortalt han om faren eller åpnet for kontakt mellom far og sønn.

Hvovedsaklig består familien av mormoren, moren og noen tanter. Tantene er alle skilt, i dårlig jobb og alene med barn (samme situvasjon som moren) onklene lever i forhold, god økonomi men har liten kontakt med familien for øvrig.

Moren fikk et nytt barn på 5 år, men kastet til slutt ut faren (han var en dårlig far og mann)så nå er hun alene med barn nummer to også.

Hun drikker i perioder, min familien truer med barneværnet, men gjør det aldri, men det er en annen historie..

I begynnelsen av forholdet reagerte jeg på at han ville tatovere inn lillesøsteren sitt navn på kroppen og kjøpe fotball drakter med hværandres navn på. synest det var rart, men jeg tror ikke han har planer om det lengre..

Jeg støtter at han og lillesøsteren har et godt forhold 100%, han tror jeg er sjalu på henne og på moren. Sannheten er at jeg synest hun er en bortskjemt drittunge, men det er ikke hennes feil, jeg ønsker at alkoholfritt hjem for henne, et godt og jevnlig forhold til broren og alt bra ellers. Altså jeg ønsker henne ingenting vondt!

Min kjæreste snakket med sin mor nesten hvær dag, noen ganger tra ganger for dagen! Han flyttet ut da hun ble født, moren sender meldinger og ringer. Men oftest er det han som må ringe henne, de snakker om ingenting egentlig, når jeg spør han om noe viktig som moren har gjennomgått, så vet han ikke svaret på dette enda han snakket i tlf med henne for 1 min siden. Hva de snakker om er stortsett hva vi og hva de skal gjøre den dagen, har gjort, gjor i går eller skal i morgen.

Dersom de har kontakt tre ganger for dagen eller mer, så iriterer det meg, det er mer en hva jeg har til mirn mor og vi bor egentlig i lag. Jeg har ikke noe behov for å ringe eller treffe henne hele tiden, men vet at hun stiller opp om hun trenger meg.

Hans mor er ikke slik, har fucket opp livet hans mange ganger. De har vært uten kontakt i ukevis i perioder fordi de var sure på hværandre. Da var det jeg som maste på han om at ja, du kan skippe moren din, MEN ikke søsteren din! Så egentlig var det jeg som kjempet for hennes kontakt med broern da.

Uansett, han virker ikke for intresert i søsteren for tiden, ringer moren og snekker med henne, besøker henne når ungen sover, men sefølgelig de treffes jo bror og søster også.

Jeg synest han skal løsne båndene med moren, hva er vitsen å snakke sammen opp til 3 ganger om dagen om ingenting?? Dessuten så skuffer og svikter hun han gang på gang. Jeg ønsker et stabilt forhold for han og søsteren- for søsterens skyld. men ikke at hun får alt hun peker på.

Min kjæreste blir sur når jeg nevner dette og sier at jeg bare er sjalu på dem når han treffer de, og at jeg blir sur. Det er ikke slik jeg føler det, men hva mener dere?

Er han en mammadalt??

[Gjest Fortell litt mer om hvorfor]

Vel, jeg kan ikke hjelpe for at jeg synes du høres litt sjalu ut. Jeg forstår ikke motivasjonen din for å hindre han i å ha mye kontakt med moren. At det ikke er så spennende samtaler betyr vel ikke så mye. Koselig å bare høre stemmen til moren sin også.

[skorpionfisken]

Jeg vet ikke om jeg vil kalle ham mammadalt, det er vel en som er avhengig av sin mor for hjelp, støtte og gode råd. Det får vel ikke han der? Han har ikke et normalt forhold til sin mor, det er helt klart. Hvorfor i all verden ringe noen som helst flere ganger om dagen for å fortelle hva man har gjort og hva man skal gjøre. Det er sånt som 12 årige jenter gjør det. Renner de ned dørene hos hverandre også?

Kanskje han ringer så ofte for å sjekke om hun drikker. Kanskje i redsel for søstras ve og vel? Jeg har et søskenbarn med en alkoholisert mor. Da han var i militæret ringte han hjem daglig for å høre hvordan søstra hadde det. Han følte at hun var hans ansvar og at han ikke kunne ta seg av henne når han var i militæret.

Hvordan er hans forhold til deg da? En gutt som er vokst opp med bare enslige skilte mødre/kvinner med ikke noe mannekontakt og mannlig forbilde?

[Gjest tjohooo]

Det som er fremmed, kan virke skremmende og utrygt, og da kan vi reagere som du gjør nå.

Men respekter han. Lik han for det han er. Ikke legg deg oppi hans saker. Det er helt sikkert vanskelig nok for han som det er. Han har ingen normal bakgrunn, og det blir på ingen måte lettere for han å komme gjennom livet ved at du peker ut dette og skal tvinge på han ditt syn.

[Gjest annomymia]

Jeg vet ikke om jeg vil kalle ham mammadalt, det er vel en som er avhengig av sin mor for hjelp, støtte og gode råd. Det får vel ikke han der? Han har ikke et normalt forhold til sin mor, det er helt klart. Hvorfor i all verden ringe noen som helst flere ganger om dagen for å fortelle hva man har gjort og hva man skal gjøre. Det er sånt som 12 årige jenter gjør det. Renner de ned dørene hos hverandre også?

Kanskje han ringer så ofte for å sjekke om hun drikker. Kanskje i redsel for søstras ve og vel? Jeg har et søskenbarn med en alkoholisert mor. Da han var i militæret ringte han hjem daglig for å høre hvordan søstra hadde det. Han følte at hun var hans ansvar og at han ikke kunne ta seg av henne når han var i militæret.

Hvordan er hans forhold til deg da? En gutt som er vokst opp med bare enslige skilte mødre/kvinner med ikke noe mannekontakt og mannlig forbilde?

Det er det så er det rare, han var villig til å tatovere inn navnet på søsteren på kroppen sin, men når moren drikker er ikke han den som gjør mest for å holde ungen unna moren!

Er det en sak jeg kjemper for i denne verden så er det at barn skal få slippe å se foreldrne fulle! Så det er nok ikke derfor han ringer, for når moren drikker ungår hun sønnen, som igjen fører til at han finner ut at hun drikker.

Ja han har tydelig hatt mangel på manlige rolle modeller i livet. Mot meg kan han være den perfekte kjæreste i mange sammenhenger, men han er vant med å alltid få det slik han vil hos mammaen sin og slik er ikke jeg. Jeg gir meg ikke for å gi meg eller slippe å stå for det jeg tror for, slik hun gjør.

Jeg prøver å ta dette opp med han men han blir bare sur. Familien hans er helt ok i små doser, men det kan bli for mye for meg til tider! Han besøker moren ofte i perioder, gjærne på oppfordring av henne, men hun vil ikke besøke han, har vært slik helt siden han flyttet for seg selv, lenge før han fikk seg kjærester.

[Gjest tjohooo]

Det er det så er det rare, han var villig til å tatovere inn navnet på søsteren på kroppen sin, men når moren drikker er ikke han den som gjør mest for å holde ungen unna moren!

Er det en sak jeg kjemper for i denne verden så er det at barn skal få slippe å se foreldrne fulle! Så det er nok ikke derfor han ringer, for når moren drikker ungår hun sønnen, som igjen fører til at han finner ut at hun drikker.

Ja han har tydelig hatt mangel på manlige rolle modeller i livet. Mot meg kan han være den perfekte kjæreste i mange sammenhenger, men han er vant med å alltid få det slik han vil hos mammaen sin og slik er ikke jeg. Jeg gir meg ikke for å gi meg eller slippe å stå for det jeg tror for, slik hun gjør.

Jeg prøver å ta dette opp med han men han blir bare sur. Familien hans er helt ok i små doser, men det kan bli for mye for meg til tider! Han besøker moren ofte i perioder, gjærne på oppfordring av henne, men hun vil ikke besøke han, har vært slik helt siden han flyttet for seg selv, lenge før han fikk seg kjærester.

Er det rart han blir sur? det er jo en boundary violation...(dermed ikke sagt at jeg ikke forstår deg!)

[mil1365380270]

Nå har jeg bare din versjon, hans/morens/søsterens er kanskje annerledes.

Virker som han har en unaturlig binding til moren. Som "skorpionfisken" skriver, er han ikke mammadalt.

Antakelig er det omvendt, det er hun som er avhengig av han.

Hvis jeg har rett i det med bindingen mor/sønn, hindrer du kjæresten din i å løsrive seg, hvis du stiller deg kritisk til moren. HAN må bli lei. Av seg selv.

Mulig moren oppfører seg sånn, fordi hun er redd for å miste kontakten med han, og at du skiller henne fra sønnen (sykt, men mulig).

En ting du kan gjøre da, er at dere begge to er MASSE hos moren, renn ned dørene til du spyr. Da roer hun seg KANSKJE...

Du skriver om familien hans sin dårlige økonomiske stilling, at de er eneforsørgere o.s.v. Det må du virkelig legge av deg! Han skjønner hva du føler, selv om du ikke har sagt det med ord. Da tar han parti med moren, selvfølgelig.

Familier er forskjellige, og du kan ikke redde eller forandre hans familie.