Å gi råd til andre er jammen ikke lett!

[Gjest tjohooo]

En kompis betrodde seg til meg angående noe trøbbel med eksdama. Han gikk inn i et forhold til en annen like etter at det ble slutt, den nye jenta er harmonisk og medgjørlig som få, ingen ømme punkter der i gården. Jeg kjente ikke eksen, men kjenner den nye jenta. Kompisen min er ikke akkurat verdens enkleste person,og jeg tror nok han kan være ganske sjalu og dominerende.

Etter det han fortalte meg, altså hans side av saken, ville jeg nok tidligere ha sagt "Hæ? Det der/hun hørtes jo ikke helt normalt ut! Nei se fremover du, hun nye og du passer nok mye bedre sammen!" og lignende.

Og jeg skulle til å "ta hans parti", helt til jeg tenkte: Oi, kanskje var det den måten eksen min også så saken på, når "alle" var enige med han i følge han? Og jeg vet jo godt hvor dårlig han behandlet meg. Og jeg regner med ting mellom oss kunne ha gått seg til dersom han hadde fått andre råd, råd som fikk han til å tenke istedet for å tviholde på sitt eksisterende syn på saken.

Ja, eks er eks og fortid er fortid, men det er tydelig at de to bør snakke ferdig.

Ja jammen finnes det to sider av en sak.

Hva bør man si?

Hvor mange råd kan ikke gjøre vondt verre!

[Rubia]

Jeg mener at ved ekte vennskap...når man stoler på hverandre så kan man si så godt som alt til hverandre, selv om det ikke nødvendigvis er positivt.

Når det er slik "løser problemene seg selv" og man kan på en rolig måte forklare sitt syn på saken slik at den andre kanskje kan se sine feile tanker og handlinger.

Slik har nå iallefall jeg det med de som står meg nære.

[Gjest tjohooo]

Jeg mener at ved ekte vennskap...når man stoler på hverandre så kan man si så godt som alt til hverandre, selv om det ikke nødvendigvis er positivt.

Når det er slik "løser problemene seg selv" og man kan på en rolig måte forklare sitt syn på saken slik at den andre kanskje kan se sine feile tanker og handlinger.

Slik har nå iallefall jeg det med de som står meg nære.

Ja, det prøver jeg jo også.

Men liksom... hvordan skal jeg forklare dette da...når det har vært litt mye kluss mellom to, så blir det så utrolig vanskelig å gi råd...

Det jeg endte med å gjøre, var å fortelle kameraten min at eksen min sa noe av det samme om meg, og at jeg selvfølgelig ikke visste om det var det samme mellom de to, men at KANSKJE hadde eksdama hans det på samme måte som meg... fikk han til å tenke litt, ihvertfall...

...nå kan jo selvfølgelig eksen hans være en egoistisk bitch for alt jeg vet, men som jeg så det KUNNE det også være at han selv (han er litt vant til å få ting på sin måte...) var urettferdig.

Så nå kommer de to kanskje til å ordne opp og få litt mer forståelse for hverandre.

Svært mange andre ville sikkert rådet han ut i fra hans side av saken uten å spekulere noe mer i det, altså gått ut i fra at hun ER umulig, "alltid har prøvd å gjøre han sjalu" og lignende, og rådene ville vært deretter. Med større avstand mellom de to som resultat - han får sin side "bekreftet", ingen ting blir ordnet opp i, jenta føler seg kanskje enda mer urettferdig behandlet og misforstått med alle beskyldningene og anklagelsene som han da har fått "bekreftet" og derfor står på sitt.

Nok en gang store ordleggingsproblemer her Men jeg har et poeng, jeg lover

[umber]

min mor bruker å si at en sann rådgiver og venn gir deg mulighet til å se alle sider av saken og ikke føyer det du vil høre..

[mil1365380270]

Tror de som ber andre om råd som oftest har en sterk oppfatning om hvordan situasjonen er, også er de bare ute etter å få backet opp sine synspunkter. De hører hva de vil uansett, hvis man er diplomatisk.

Det lureste er vel å forsvare den andre parten litt. Seg selv har man som regel forståelse for ;-)

[Gjest tjohooo]

min mor bruker å si at en sann rådgiver og venn gir deg mulighet til å se alle sider av saken og ikke føyer det du vil høre..

smart....

[Gjest tjohooo]

Tror de som ber andre om råd som oftest har en sterk oppfatning om hvordan situasjonen er, også er de bare ute etter å få backet opp sine synspunkter. De hører hva de vil uansett, hvis man er diplomatisk.

Det lureste er vel å forsvare den andre parten litt. Seg selv har man som regel forståelse for ;-)

Ja, ikke sant...

og ha vett til å kunne FORESTILLE seg hvordan den andre parten kan se saken, istedet for å automatisk ta den ene partens meninger om hvordan det er for god fisk.

Ofte er det jo også en del projeksjoner ut og går..

[mil1365380270]

Ja, ikke sant...

og ha vett til å kunne FORESTILLE seg hvordan den andre parten kan se saken, istedet for å automatisk ta den ene partens meninger om hvordan det er for god fisk.

Ofte er det jo også en del projeksjoner ut og går..

Mye projisering, ja. Utroskap her inne f.eks. "Alle" (inkl. jeg av og til) sier at man skal be idioten dra til helvete.

Akkurat som om kjæresten min får høre om det, og blir redd for å være utro selv ;-)

[petter smart]

Hva du skal gjøre avhenger av hva du ønsker å være/gjøre.

Du kan enten være en god venn og støtte han selv om han kanskje har feil.

Eller du kan være konstruktiv og prøve å sette det hele i perspektiv.

Av og til ønsker man kun sympati, selv om det kanskje er en selv som er drittsekken.

Andre ganger ønsker man noe konstruktivt slik at en kan finne en praktisk løsning.