Savn eller hva?

[Gjest savn??]

Vet ikke hvorfor jeg skriver her, men jeg er 21 år gammel og har ikke hatt type siden jeg var 17. Har heller ikke hatt sex siden da.

Nå flytter alle mine venner inn med kjærestene sine, noen gifter seg, mens andre får barn. Så kjenner jeg at det er noe jeg savner, noe som mangler i livet mitt.

Men jeg har satt opp en mur. Den har vært der i fire år nå. Med en gang det kommer til følelser så skygger jeg unna. Dette er jo fordi jeg ikke vil bli såret, men det er jo lenge siden jeg ble såret nå! Hvordan bryter jeg ned denne muren? Hvordan skal jeg klare å gi meg 100% til en noen?

Jeg flørter og koser meg på byn, og det har liksom vært nok. Men nå når jeg kommer hjem etter studier så kommer jeg til å sitte mye alene, og da kommer savnet sakte med sikkert!

Vet ikke hva jeg skal gjøre.. Kanskje denne muren ikke er her engang, men at jeg _tror_ at den er der?! Kanskje jeg er redd for sexpresset som ligger å lurer, siden det er så lenge siden jeg har hatt sex?!

Kan noen venligst hjelpe meg? Er det noe jeg kan gjøre for å slutte å tenke på dette? Og viktigst av alt, spørsmålet alle sinlge stiller seg; Hvor kan jeg finne drømmemannen? (ikke no internettgreier!)

[nynne]

Nå du er på byen og flørter og føler at det er nok, ja da er det jo nok for deg da. Bedre at du går alene hjem enn en tilfeldig her og der. Kjempebra.

Den muren du føler/ tror er der, vil kunne rives når du møter en du har lyst til å bli bedre kjent med og stoler på. Tillit kommer over tid.

Hvor du finner mr right? Ja, si det. Noen finner ham på byen, andre ved å aktivisere seg selv, finne seg en hobby som har en form for klubb, melde seg på kurs, engasjere seg i studentorganisasjon el. lign.

Selvfølgelig kan det til tider føles sårt å være alene, men det er fordeler og ulemper etterhvert. Av de venninnene dine som har mann/ sambo får du vel ta del i noen av klagene som går igjen,så får du glede deg over at du foreløpig disponerer tiden din selv og du bestemmer selv hva du vil gjøre og hvordan du vil ha det hjemme.

Mager trøst dette sikkert, men ting tar den tiden det tar. Du får prate litt ut med venner eller andre og sørge for å aktivisere deg.

Lykke til.