fødselsdepresjon

[grenser]

Hei, Kan fødselsdepresjon komme tidlig i svangerskapet?

En venninne av meg ble gravid for ca. 3-4 mnd siden og hun har forandret seg totalt siden hun fikk vite at hun var gravid. Det dreier seg om angst, depresjon, selvmordstanker, søvnløshet pgr, av mareritt. Hun blir verre og verre dag for dag, så vi er skikkelig bekymret for henne. Hun er i slutten av 30-årene og har ikke barn fra før. Vi er flere som prøver å støtte henne, men det virker som om vi snakker til en vegg. Hun har tatt av 19 kg til nå fordi hun overhode ikke har matlyst. Her om dagen besvimte hun fordi hun ikke hadde drukket nok væske og ble derfor liggende på drypp over natten. Hennes partner har en bror som er lege og han kom hjem til dem og satte drypp. Hun klarer ikke å være alene om natten. Hun låser seg inne og har angst for å ta telefonen. Ja, alt som kan tenkes er galt, så vi vet ikke riktig hvordan vi skal gripe dette an. Nå har hun gjort det slutt med sin partner fordi hun sier at hun ikke vil ødelegge livet hans. Hun vil få proffesjonell hjelp i August,- men vi vet ikke hvordan det vil gå frem til den tid.

Alt dette begynte da hun fikk vite at hun var gravid. Vi kjenner ikke jenta igjen i det hele tatt. Det virker rett og slett som hun har "tørnet".

Vi som er rundt henne vet ikke hvor vi skal begynne og hva vi kan gjøre for å støtte henne best mulig. Kanskje ikke så rart, ettersom hun selv overhode ikke forstår hva som skjer med henne og hvorfor hun er slik. Hun har faktisk lurt på å ta abort, i håp om å få tilbake sitt gamle liv (som hun selv sier).

Håper på et snarlig svar:)

Mvh "grenser"

[Gjest Aina E]

Jeg tror det er noe som heter svangerskapspsykose.

Søk på det...

[Trine Endsjø, jordmor]

Hei! Det er godt at din venninne har deg og andre venner som bryr seg om hennes ve og vel. Det kan virke som om hun nå ikke er helt i stand til å ta vare på seg selv eller å ta ansvar for svangerskapet sitt. Jeg tenker umiddelbart at dette er en kvinne som er dypt fortvilet og som trenger hjelp, helst umiddelbart. At slektningen satte drypp på henne hjemme, var muligens en form for førstehjelp, men jeg tror nok det beste ville vært å få henne innlagt for denne typen behandling. Hadde det blitt gjort, ville hun kommet i kontakt med spesialister som ville sett helhetssituasjonen hennes og handlet deretter. Det er ikke riktig at en kvinne som lider nød skal vente flere måneder for å få behandling. Det virker som om hun helt klart er deprimert, selv om det ikke er riktig å kalle det en fødselsdepresjon. En svangerskapsrelatert depresjon kan lett oppstå hvis man allerede har en latent depresjon med ubearbeidede følelser og/eller hendelser i bagasjen. Det kan godt tenkes at din venninne nærmest roper om hjelp ved å sette sin egen helse på spill.

Det finnes helt klart et hjelpeapparat knyttet til de fleste større sykehus her til lands og det skulle overhode ikke være noe problem å få henne henvist, noe som muligens er gjort allerede siden hun har fått time i August. Hvis din venninne ikke selv er i stand til å søke hjelp, er det ingenting i veien for at du eller en annen, kanskje noen fra familien hennes, tar kontakt med f.eks. hennes fastlege, jordmor eller helsesøster. Alle disse vil ønske at kvinnen fortest mulig kommer under behandling så hun best mulig vil være i stand til å ta vare på barnet sitt når det kommer til verden.

Ønsker dere lykke til vider.

[Gjest Den opprinnelige m&m]

Dere som står henne nær må ta kontakt med lege og be om at hun får øyebklikkelig hjelp. Rart at ikke legen som var der kunne ta tak i det. Men ring fastlegen og si hvor ille det er. Når hun er så syk klarer hun ikke å ordne opp i dette selv. Hun kan få hjelp på psykiatrisk poliklinikk, og de skal ha timer satt av til øyebklikkelig hjelp. Ring og hør - og ikke gi dere før hun får hjelp.