gift men forelsket - stort problem!

[rammet]

Dette er en lang(varig) historie,(som jeg ser meg nødt til å kladde først!) For flere år siden forelsket jeg meg i en mann som jeg møtte profesjonelt. Jeg er gift, har snart voksne barn. I starten innså jeg jo at jeg bare måtte komme meg igjennom kjærlighetssorgen, for å bevare mitt eget ekteskap. Jeg innså også at jeg ikke kunne oppsøke ham mer pga dette.

Men jeg har gått og tenkt på ham så og si hver dag i disse årene - det har vært umulig å glemme ham, for han har arb.plassen sin i nærheten av der jeg bor.

Jeg har jo bodd på dette stedet i ganske lang tid, og føler at jeg har fått røtter her. Barna har vokst opp og gått på skole her, og mannen min er fra omtrent samme område, mens jeg er innflytter og kommer langveis fra.

Denne forelskelsen har jo ligget som en skygge over forholdet vårt i mange år nå. Har heller ingen å betro meg til om dette.(De vennene vi har er det i utgangspunktet mannen min som har stått for.) Problemet gled jo litt i bakgrunnen etter hvert, men så for ca 3 år siden skiftet jeg arbeidsplass, og da viste det seg at han også var innom denne arb.plassen. Jeg tenkte at nå hadde jeg sjansen til å få denne forelskelsen "ned på jorda". Men det gikk ikke som jeg håpet på, og jeg fant ut at jeg burde slutte på denne arb.plassen( da jeg også var den som kom sist). Jeg har også fått tegn om at det er gjensidig. Jeg skrev et brev om at jeg kom til å slutte, fikk ikke svar tilbake, det er jo et tegn på at han ikke vil ha kontakt.

Det var en påkjenning å måtte slutte av den grunnen jeg hadde, for jeg trivdes bra der, med hyggelige kolleger, og arb.plassen ligger også i samme området. Heldigvis hadde jeg meldt meg på et kurs, og fikk meg da et pusterom, da kursstedet lå et stykke unna.

Etter kurset fant jeg gjennom en bekjent et nytt arbeidssted. Men så viste det seg at også på dette stedet kommer han innom av og til! Så her er jeg nå! Må vel også slutte å jobbe der jeg er nå.

Jeg har jo selvfølgelig fortalt mannen min om dette, han ble jo såret. Men hver gang jeg nevner problemet mitt, blir han sur, så jeg prøver å unngå det. - Vi har jo snakket endel om dette "problemet", men vi føler begge to at vi kommer ikke lenger! Jeg har også nevnt at vi kanskje må flytte herfra, men det vil han ikke. Det er vel vanskelig for ham å innse at vi kanskje må flytte pga en annen. -Jeg har jo selvfølgelig ikke nevnt dette for barna våre. Mannen min mener at jeg er litt "forskrudd". Er jeg det?? Nå er jeg litt redd for at dette går på magen (helsa) løs!

Det var veldig godt å få skrevet dette ned, og takker for doktoronlines flotte tilbud =O! Med hilsen

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Dette kan ikke være lett for deg. Jeg antar at saken både gir deg overskudd samtidig som den tapper deg for krefter.

Jeg lurer på hva som bidrar til å holde interesen for denne kollega-mannen oppe? Du skriver det ikke, men skranter ekteskapet ditt slik at kollegaen blir et fristed for deg?

Det virker vanskelig å skulle stadig bytte jobber. Hvis saken topper seg igjen, må du vel heller ta tak i problemet på en annen måte, f.eks. ved å involvere en 3.person for å hjelpe deg til klarhet og andre beslutninger.