Samboerens familie

[Gjest jeg er lei]

Jeg og samboeren min er snart 25 år og har vært sammen i over 5 år. Han har sin familie nærme (mor en halvtimme unna, og far og søsken 15 min unna), min familie bor i et annet nordisk land. Jeg er blitt veldig glad i hans familie, men jeg opplever et press om å alltid bli med han når han skal besøke dem. Man er liksom nødt til å ha en god grunn til å ikke være med. Hvis ikke så tar de for gitt at det er et eller annet galt, eks krangling eller noe. Hans foreldre er skilt og i hvert fall mor er mye alene, derfor vil hun ofte ha besøk eller at vi skal finne på ting sammen. Da vi er studenter og jobber mye i helger opplever jeg at vi sjelden rekker å gjøre ting alene, og hvis vi gjør det får vi ofte negativ respons. Eks hvorfor drar dere alene på hyttetur når vi kan dra elle sammen? Eller i påsken foreslo jeg til samboer at vi kunne dra til København, og da ville plutselig mor være med.

Hvor ofte er 25- åringer egentlig sammen med sine foreldrer? Og kan man ikke besøke sin familie alene uten at kjæresten trenger å være med alltid? Og uten at hans familie trenger å ta det negativt? Er det bare jeg som er unormal, for jeg blir så lei av dette. Alt press har gjort at jeg irriterer meg sinnsykt på hans familie, og savner min egen enda mer

[Gjest ikke så greit]

Det finnes vel inngen "normal" familie å sammenligne med, alle familier er forskjellige. His oss har vi vært mye mer sammen med min familie, (bl an fordi min mor er alene). Så jeg forstår problemstillingen.

Det er viktig at dere snaker sammen om det i perioder hvor det ikke er akutte problemer (slik at han ikke føler seg nødt til å bryte avtaler som allerede er inngått). Du må være flink til å planlegge ting du har lyst til å gjøre med ham i god tid, slik at han får tid til å gi beskjed til sin familie (at neste jul er vi ikke i Norge, til sommeren skal vi to uker til USA osv), det kan forebygge en del problemer. Samtidig må ådu fortelle ham at du også ønsker å kunne gjøre spontane ting sammen med bare ham.

Kanskje han kan ha en fast dag i uken hvor du har (faste) andre planer, hvor han feks spiser midag hos sin mor?

[pat33]

Oi sann.

Hmm, Det er vel egentlig samboeren som vil ha deg med og som pusher på?

Da MÅ du sette ned foten og si klart ifra. Du må ikke være redd for å såre, og du må ikke føle deg som en "bitch" etterpå fordi du sa ifra.

Du må forklare han og familien at dette går ikke.

Nøkkelen her, tror jeg, er at du må være klar og tydelig, og bastant.

Jeg tror, at hvis du føyer deg hele tiden så vil du etterhvert føye mer og mer, strekke strikken lenger helt til det en dag smeller.

Og da er det bedre å ha tatt det på et tidligere tidspunkt, tro meg.

Og lov meg en ting: Hvis du setter foten ned og sier ifra, ikke be han/dem om unskyldning etterpå for at du har hatt følelser. Alle har rett til å ha sine følelser.

Kanskje dette hjalp?

Hilsen mann33

[Lillemus]

Du bestemmer selvfølgelig om du skal være med bort på besøk. Si det som det er, at i dag har du ikke lyst / kunne tenke deg å gjøre noe annet / har en avtale e.l. og bli hjemme.

Og nei - det er ikke vanlig å ta med seg mamma når man skal reise på kosetur med kjæresten!

[Gjest annonymia]

har det på samme måte som deg, har skrvet et innlegg under samliv, han er en mammadalt.