Vil vil bli gift, han vil ikke

[Gjest WannabeBride]

Har vært sammen i 2 år, er i begynnelsen av 20årene, så det er kansje litt tidelig enda. Men han er fast bestemt på at han ikke vil bli gift, og i hværtfall ikke ha et stort bryllup!

I hans familie har alle ekteskap utenom et endt i skillsmisse, men det samme har samboerskapene til moren, tantene osv.

I min familie har vi bare en skilsmisse, de fleste i min genrasjon dels kusiner og fettre gifter seg sent, etter mange år sammen, rundt 30årene.

Jeg har drømt om bryllupet og kjolen siden jeg var en liten jente. Er eldst av tre søstre og da jeg vokste opp ble jeg tidlig voksen om måtte ta ansvar, det var småsøskene som fikk mesteparten av den positive oppmerksomheten følte jeg, jeg gjor kansje ting innimellom som ble tolket som negativt.

Jeg vil at de andre i familien skal se at jeg er forandret og voksen og det er et bryllup en fin måte å vise det på.

Jeg vil ha en deg som er min, hvor jeg er i senrum og ikke små søskene mine. (er ikke sjalu på dem, ikke deres feil!)

Men dette er ikke hvovedgrunnen sefølgelig! Jeg vil ha noen som er min og som jeg tilhører. Vil vise omverden at vi hører sammen og er en ordentlig egen famlie. Tror dessuten at det skal mer til før noen legger an på en som er gift vs en i forhold. Sefølgelig vil jeg ikke gifte meg før begge er 100% sikker, det er ikke festen jeg er ute etter fordi om det er den jeg har planlagt.

Han er 23 nå og det er begges første seriøse forhold. Hvor stor sjangse er det for at han vil gifte seg om noen år tror dere?

Var begge dere instilt på ekteskap fra begynnelsen av, eller kom det senere?

Vil dere anbefale ekteskap?

Mitt værste mareritt er å bli skilt, man må sikkert jobbe minst like hardt i et eksteskap som i et forhold, det er jeg forberedt på. Det er snakk om et stort bryllup i løpet av livet, har ikke løst til å bli en slik som gifter seg tre ganger om det skulle skjære seg.

[Bård]

Er det aktuelt at dere får BARN sammen på det nåværende tidspunktet? Hvis ikke, er det neppe noen grunn til å stresse med dette - forholdet utvikler seg neppe bedre av at dere liksom formelt er "bundet" til hverandre.

Skal dere ha barn, er det UBETINGET en fordel å være gift (særlig for ham, ved en eventuell barnefordelingssak...).

Men OBS: Ikke kutt ut p-pillene da, bare for å bli gravid og "fange" ham (slik enkelte jenter dessverre gjør). Det er vel den beste måten å dolke ham i ryggen på...

[Gjest Gift kvinne, 39]

Du høres mer opptatt av det å bli gift og det å være gift enn du egentlig er opptatt av mannen din. Etter min mening begynner du litt i feil ende.

Det viktigste er vel at dere har det bra sammen i hverdagen, og ikke ringene dere evt. har på fingeren?

[civsec]

"Han er 23 nå og det er begges første seriøse forhold. Hvor stor sjangse er det for at han vil gifte seg om noen år tror dere? Var begge dere instilt på ekteskap fra begynnelsen av, eller kom det senere? Vil dere anbefale ekteskap?"

Det du selv skriver i første ledd burde i seg selv si deg at du bør la tiden gå, jobbe med kjærligheten først... Det første seriøse forholdet, vel hva om en 2-3-4-5 år til, et barn er kanskje kommet til verden - og DA finner en av dere ut at dere vil leve ungdommen? Kjenner så altfor mange som har gjort det samme... Trist for barnet..

"Jeg vil at de andre i familien skal se at jeg er forandret og voksen og det er et bryllup en fin måte å vise det på."

Det er ikke slik familien vil se at du har vokst/modnet og forandret deg... Familien vil først og fremst se dette på dine meninger, holdninger, kan du leve selvstendig(hva med å være samboer og først prøve den tiden-kan være tøft nok det!!)

"Jeg vil ha en deg som er min, hvor jeg er i senrum og ikke små søskene mine. (er ikke sjalu på dem, ikke deres feil!)"..

Det høres nå ut for meg som at dette er noe av årsaken til at du vil være i sentrum...

"Men dette er ikke hvovedgrunnen sefølgelig! Jeg vil ha noen som er min og som jeg tilhører. Vil vise omverden at vi hører sammen og er en ordentlig egen famlie. Tror dessuten at det skal mer til før noen legger an på en som er gift vs en i forhold."

Hvis du tror at det skal mer til før noen legger an på en-dersom en er gift enn om en er i forhold, da er du SKREKKELIG naiv! Ikke hørt frasen om at "de som bærer ring, er som oftest de som FØRST blir sjekket opp....?"

Dessuten - vær forsiktig med tanke på "eieforhold", som du antyder her... Han er jo "bare" 23 år, og sterke forpliktelser++ i en slik alder-SPESIELT når det er først seriøse forholdet, det er kanskje litt lite gjennomtenkt(og det er jo det HAN SELV gir uttrykk for til deg...?)

"Det er snakk om et stort bryllup i løpet av livet, har ikke løst til å bli en slik som gifter seg tre ganger om det skulle skjære seg."

Nei, det bør du gå flere runder i deg selv, ikke presse han til bryllup(det faller seg naturlig den dagen situasjonen tilsier det...), og skaffe litt mer erfaringer først... Og i tillegg-følg tipset til Bård: "Ikke kutt ut p-pillene da, bare for å bli gravid og "fange" ham (slik enkelte jenter dessverre gjør)"

Men uansett - dersom det er 100% dette du vil - så LYKKE TIL!

[laban]

Jeg er enig med Gift kvinne, 39 nedenfor her.

For en gutt på 23 synes jeg det ikke er unaturlig å ha de holdningene / meningene som kjæresten din har. Han kan komme til å være en helt annen person på mange måter, om 5 år eller 10 år. Ikke forhast dere.

[Clue1365380406]

Du virker lite voksen, om jeg skal si det rett ut.

For meg virker det som om du ikke vil gå glipp av barndomsdrømmen din, med kjole og stort bryllupp, for enhver pris.

Ikke for å dømme deg på forhånd, men om du skulle gifte deg om to år, hadde du nok begynt å planlegge brylluppet allerede nå, og brukt mye tid på hvilken farge serviettene skal ha osv.

Kan det hende at du har pratet ham litt i senk ang. bryllup allerede nå, og at det er derfor han ikke er så ivrig på det?

Når det gjelder "slike som gifter seg tre ganger", så begynner de akkurat som du. De tror også at den de gifter seg med skal være deres partner for livet. Så skjer det ting da, som gjør at det ikke går akkurat slik.

Det kan faktisk hende deg også, så ikke vær for snar med å dømme!

Selv er jeg gift for andre gang, og har lært at livet ikke er forutsigbart!

Når det gjelder det at andre kan tenkes å prøve seg....det kan de fortsatt gjøre om han er gift. Det er ikke de potensielle andre damene som er viktige her, men heller hvordan samboeren din takler slike "utfordringer". Han er ikke mer DIN i hjertet sitt om han gifter seg med deg.

Likevel tror jeg at mange kjemper mer for et ekteskap enn for et samboerskap, ettersom det er mange flere samboerskap som brytes enn ekteskap.

Jeg tror også det er flere ekteskap som inngås i ung alder som brytes enn de som inngås når en er blitt mer voksen (rundt 30).

Det kan altså være større sjanse for deg å komme i den fryktede gruppen av "slike som gifter seg tre ganger" om du presser på nå!

Det gjelder uansett å ta vare på følelsene og hverandre i hverdagen, enten en er gift eller ikke.

[mil1365380270]

"Har vært sammen i 2 år, er i begynnelsen av 20årene."

"...begges første seriøse forhold."

Dere er veldig unge, alt for unge til å gifte dere. For noen går det bra, men det er som å be om problemer.

"Jeg vil at de andre i familien skal se at jeg er forandret og voksen og det er et bryllup en fin måte å vise det på."

Synes ikke du er så veldig voksen, om du føler du må overbevise andre om at du er det.

"Jeg vil ha en deg som er min, hvor jeg er i senrum.."

Verdens dårligste grunn til å gifte seg!

"Tror dessuten at det skal mer til før noen legger an på en som er gift vs en i forhold."

Ganske dårlig den også. For det første tror jeg du tar feil, for det andre burde ikke antall friere avgjøre om man er utro.

"har ikke løst til å bli en slik som gifter seg tre ganger om det skulle skjære seg. "

Da må du slutte å tenke på det brylluppet, søskenbarna dine høres veldig fornuftige ut :-)

Kanskje forandrer kjæresten din mening om noen år, men da må du slutte å mase. La han finne ut at det dere har er varig, og fint først. Stakkaren er jo bare 23 år!

[cecily]

"Han er 23 nå og det er begges første seriøse forhold. Hvor stor sjangse er det for at han vil gifte seg om noen år tror dere? Var begge dere instilt på ekteskap fra begynnelsen av, eller kom det senere? Vil dere anbefale ekteskap?"

Det du selv skriver i første ledd burde i seg selv si deg at du bør la tiden gå, jobbe med kjærligheten først... Det første seriøse forholdet, vel hva om en 2-3-4-5 år til, et barn er kanskje kommet til verden - og DA finner en av dere ut at dere vil leve ungdommen? Kjenner så altfor mange som har gjort det samme... Trist for barnet..

"Jeg vil at de andre i familien skal se at jeg er forandret og voksen og det er et bryllup en fin måte å vise det på."

Det er ikke slik familien vil se at du har vokst/modnet og forandret deg... Familien vil først og fremst se dette på dine meninger, holdninger, kan du leve selvstendig(hva med å være samboer og først prøve den tiden-kan være tøft nok det!!)

"Jeg vil ha en deg som er min, hvor jeg er i senrum og ikke små søskene mine. (er ikke sjalu på dem, ikke deres feil!)"..

Det høres nå ut for meg som at dette er noe av årsaken til at du vil være i sentrum...

"Men dette er ikke hvovedgrunnen sefølgelig! Jeg vil ha noen som er min og som jeg tilhører. Vil vise omverden at vi hører sammen og er en ordentlig egen famlie. Tror dessuten at det skal mer til før noen legger an på en som er gift vs en i forhold."

Hvis du tror at det skal mer til før noen legger an på en-dersom en er gift enn om en er i forhold, da er du SKREKKELIG naiv! Ikke hørt frasen om at "de som bærer ring, er som oftest de som FØRST blir sjekket opp....?"

Dessuten - vær forsiktig med tanke på "eieforhold", som du antyder her... Han er jo "bare" 23 år, og sterke forpliktelser++ i en slik alder-SPESIELT når det er først seriøse forholdet, det er kanskje litt lite gjennomtenkt(og det er jo det HAN SELV gir uttrykk for til deg...?)

"Det er snakk om et stort bryllup i løpet av livet, har ikke løst til å bli en slik som gifter seg tre ganger om det skulle skjære seg."

Nei, det bør du gå flere runder i deg selv, ikke presse han til bryllup(det faller seg naturlig den dagen situasjonen tilsier det...), og skaffe litt mer erfaringer først... Og i tillegg-følg tipset til Bård: "Ikke kutt ut p-pillene da, bare for å bli gravid og "fange" ham (slik enkelte jenter dessverre gjør)"

Men uansett - dersom det er 100% dette du vil - så LYKKE TIL!

"Hvis du tror at det skal mer til før noen legger an på en-dersom en er gift enn om en er i forhold, da er du SKREKKELIG naiv! Ikke hørt frasen om at "de som bærer ring, er som oftest de som FØRST blir sjekket opp....?"

Ville bare tilføye at dette er definitivt ikke mine erfaringer. Gutta skygger banen når de ser ringen min. Nesten litt trist, for det er gøy å _snakke_ med gutter, også når en er ute.

[morsan]

"Hvis du tror at det skal mer til før noen legger an på en-dersom en er gift enn om en er i forhold, da er du SKREKKELIG naiv! Ikke hørt frasen om at "de som bærer ring, er som oftest de som FØRST blir sjekket opp....?"

Ville bare tilføye at dette er definitivt ikke mine erfaringer. Gutta skygger banen når de ser ringen min. Nesten litt trist, for det er gøy å _snakke_ med gutter, også når en er ute.

Men damer skygger ikke nødvendigvis av banen fordi om en mann har ring.....

Og jeg vil anta at WannabeBride er mer redd for at andre skal legge an på mannen hennes enn at de skal legge an på henne selv?

[cecily]

Men damer skygger ikke nødvendigvis av banen fordi om en mann har ring.....

Og jeg vil anta at WannabeBride er mer redd for at andre skal legge an på mannen hennes enn at de skal legge an på henne selv?

Meget mulig.

Kjipe gutter, altså. Det har skjedd mer enn en gang at jeg har pratet med gutter og hatt det gøy uten flørting. Trodde jeg. Når de etter en halvtime endelig ser ringen min, som jeg aldri har prøvd å skjule, nei da må de plutselig treffe en kompis på et annet utested.

Dustegutter!!! Sjekking på hjernen har de, ja.

Jenter ja,,,, tror nok gifte gutter skal holde seg unna desperate kvinnemennesker. De tar alt de har lyst på.

[morsan]

Meget mulig.

Kjipe gutter, altså. Det har skjedd mer enn en gang at jeg har pratet med gutter og hatt det gøy uten flørting. Trodde jeg. Når de etter en halvtime endelig ser ringen min, som jeg aldri har prøvd å skjule, nei da må de plutselig treffe en kompis på et annet utested.

Dustegutter!!! Sjekking på hjernen har de, ja.

Jenter ja,,,, tror nok gifte gutter skal holde seg unna desperate kvinnemennesker. De tar alt de har lyst på.

Men bare vent til du blir eldre! :-( Da kan man lett bli utsatt for sjekkeforsøk selv om man har ring, og da helst fra gifte/samboende menn, som synes det er "tryggere" å være utro med en som har det samme behovet for å holde forholdet skjult...... :-(

[cecily]

Men bare vent til du blir eldre! :-( Da kan man lett bli utsatt for sjekkeforsøk selv om man har ring, og da helst fra gifte/samboende menn, som synes det er "tryggere" å være utro med en som har det samme behovet for å holde forholdet skjult...... :-(

Aha! takk for tipset!

Neida, jeg bare tuller. Jeg har ikke behov for å flørte, men snakke med folk, det kan jeg. Jenter snakker ikke med hverandre når vi er ute, venninner er unntaket selvfølgelig.

[Gjest tjohooo]

Kjære deg, du har helt feil fokus.

Du lar deg styre av frykt og et ønske om å bli oppfattet av andre som voksen. Det er DA man til slutt ender opp med 3-4 ekteskap, fordi man hadde helt feil fokus i utgangspunktet.