Ønsker å etablere meg

[Gjest Vilja2]

Fyller snart 36 og ønsker å etablere meg, gå videre i livet. Kjæresten min og jeg har snart vært sammen i ett halvt år, vi er på samme alder, men han har en noe mer usikker jobbsituasjon enn jeg. Tror nok dette har gjort at han har vært usikker i forhold til meg og forholdet, og langsiktig planlegging har liksom ligget på vent. Han sier han er ganske forelsket og viser mye varme, men jeg er så redd for å sløse bort tiden - jeg ønsker meg familie, og da har jeg ikke mye tid. Likevel dette er en mann jeg har lyst til å satse på, men jeg vil gjerne satse nå Hvor lang tid bør man gi et forhold, når bør han vite om han har lyst til å bo sammen med meg? Er redd for at høsten går, det nærmer seg ett år og forholdet er egentlig på "stedet hvil" ...

Noen gode råd

[mil1365380270]

"Er redd for at høsten går, det nærmer seg ett år og forholdet er egentlig på "stedet hvil" ..."

Er vel ikke vanlig å bli frustrert over at man ikke har flyttet sammen etter ett år?

Du er redd for at "høsten går"? For de fleste av oss andre, er høsten her før vi vet ordet av det, og så er det jammen snart jul.

Hvis dere er forelsket i hverandre, så er det jo uansett lurt å vente til man "ser klart", før man satser for mye? Ett år er ikke mye da.

Du stresser! Pass deg så du ikke skremmer bort fyren. Jeg hadde blitt skeptisk av det der... Lurt på om jeg var donor og omsorgsperson for ungen din, eller om du faktisk elsket meg som person.

[Gjest Vilja2]

"Er redd for at høsten går, det nærmer seg ett år og forholdet er egentlig på "stedet hvil" ..."

Er vel ikke vanlig å bli frustrert over at man ikke har flyttet sammen etter ett år?

Du er redd for at "høsten går"? For de fleste av oss andre, er høsten her før vi vet ordet av det, og så er det jammen snart jul.

Hvis dere er forelsket i hverandre, så er det jo uansett lurt å vente til man "ser klart", før man satser for mye? Ett år er ikke mye da.

Du stresser! Pass deg så du ikke skremmer bort fyren. Jeg hadde blitt skeptisk av det der... Lurt på om jeg var donor og omsorgsperson for ungen din, eller om du faktisk elsket meg som person.

Hm-mulig jeg stresser ... men alle mine venninner har blitt samboere innen ett år etter at de traff kjæresten (nå i mer voksen alder). Merker at man er klar for å være mer enn "bare kjærester", særlig når partene er aktive, da er det godt å ha en felles base.

[Gjest erfarings]

Bruk mer tid enn et halvår.

[siria. Stupidity in a woman is unfeminine. Nietzsche]

Hm-mulig jeg stresser ... men alle mine venninner har blitt samboere innen ett år etter at de traff kjæresten (nå i mer voksen alder). Merker at man er klar for å være mer enn "bare kjærester", særlig når partene er aktive, da er det godt å ha en felles base.

Jeg flyttet sammen med kjæresten min etter et år etter at vi ble kjent med hverandre. Vi ble vel sammen noen mnd før vi flyttet sammen. Men det gikk til helvete så ikke hør på meg;)

[Gjest tjohooo]

Nei... men jeg skjønner godt at du begynner å bli stresset og redd. Men prøv å ikke la de følelsene komme i veien...

[Gjest ikke sign]

Vi forlovet oss/flyttet sammen etter fire uker.. dere vet selv når det passer for dere. For oss var det helt naturlig da, og alt gikk fint! Er 30 år nå, og vi har to barn. Lykke til:) Snakk sammen.

[mil1365380270]

Hm-mulig jeg stresser ... men alle mine venninner har blitt samboere innen ett år etter at de traff kjæresten (nå i mer voksen alder). Merker at man er klar for å være mer enn "bare kjærester", særlig når partene er aktive, da er det godt å ha en felles base.

Skjønner at du begynner å bli stresset p.g.a. alder, hvis du vil ha familie, men man kan jo ikke stresse forhold.

Synes samboere innen ett år er kort, men det er vel ikke uvanlig i vår alder.

Vil denne mannen ha barn i det hele tatt, da?

[Gjest Vilja2]

Skjønner at du begynner å bli stresset p.g.a. alder, hvis du vil ha familie, men man kan jo ikke stresse forhold.

Synes samboere innen ett år er kort, men det er vel ikke uvanlig i vår alder.

Vil denne mannen ha barn i det hele tatt, da?

Ja, han sier så. Men spørsmålet er jo: Med meg ...? Begynte virkelig å tvile i morges. Han vil ikke være med meg på familieting, det synes jeg er greit, men så begynte tvilen å snike seg på. Da jeg sa jeg var glad i han og ville vi skulle ha det fint, sa han: så fint da ... Jeg måtte spørre om han var glad i meg! Han sa jeg har betydd, ikke betyr, mye for han - og han trodde han så frem til fremtiden ... Hva er dette da? Da jeg ble lei meg - lenge siden jeg har grått nå - så burde han vel ha holdt rundt meg og sagt Masse fint ...

Er så i tvil om jeg skal gjøre det slutt, men vi har bestilt en ukes ferie nå om ett par uker så jeg må jo holde ut til det ...

[skorpionfisken]

Ja, han sier så. Men spørsmålet er jo: Med meg ...? Begynte virkelig å tvile i morges. Han vil ikke være med meg på familieting, det synes jeg er greit, men så begynte tvilen å snike seg på. Da jeg sa jeg var glad i han og ville vi skulle ha det fint, sa han: så fint da ... Jeg måtte spørre om han var glad i meg! Han sa jeg har betydd, ikke betyr, mye for han - og han trodde han så frem til fremtiden ... Hva er dette da? Da jeg ble lei meg - lenge siden jeg har grått nå - så burde han vel ha holdt rundt meg og sagt Masse fint ...

Er så i tvil om jeg skal gjøre det slutt, men vi har bestilt en ukes ferie nå om ett par uker så jeg må jo holde ut til det ...

Jada, hold bare ut til ferien du, da blir alt så mye bedre skal du se.....

Ok, jeg er stygg nå, men har erfart akkurat det. Min ex ville si at han skulle skilles, vi skulle bare dra sammen på ferie først, for det hadde vi jo bestilt for lenge siden. Joda flott ferie. Det positive var jo at vi var alene på ferien, og hadde plassert barna hos besteforeldrene.

Han klarte nemlig ikke holde seg til etter ferien, så hele ferien gikk til gråting og bearbeiding at han ikke ville ha meg lenger. Greit nok å gjøre det mens barna var borte, men jeg har nå fått et veldig traumatisk forhold til en av Europas flotteste kjærlighets-hovedstader.

[mil1365380270]

Ja, han sier så. Men spørsmålet er jo: Med meg ...? Begynte virkelig å tvile i morges. Han vil ikke være med meg på familieting, det synes jeg er greit, men så begynte tvilen å snike seg på. Da jeg sa jeg var glad i han og ville vi skulle ha det fint, sa han: så fint da ... Jeg måtte spørre om han var glad i meg! Han sa jeg har betydd, ikke betyr, mye for han - og han trodde han så frem til fremtiden ... Hva er dette da? Da jeg ble lei meg - lenge siden jeg har grått nå - så burde han vel ha holdt rundt meg og sagt Masse fint ...

Er så i tvil om jeg skal gjøre det slutt, men vi har bestilt en ukes ferie nå om ett par uker så jeg må jo holde ut til det ...

"Han vil ikke være med meg på familieting,.."

Har du/dere barn fra før av?

"Da jeg sa jeg var glad i han og ville vi skulle ha det fint, sa han: så fint da ..."

Trenger ikke bety noe, menn kan være idioter med ord.

"Han sa jeg har betydd, ikke betyr, mye for han -"

Har du hjulpet han med noe, da? I tilfelle er det jo et kompliment.

" og han trodde han så frem til fremtiden ..."

Som nyforelsket kan man jo tro man er bombesikker på å ha skutt gullfuglen, men alle andre vet bedre :-) Trenger ikke bety mer enn det.

"Da jeg ble lei meg - lenge siden jeg har grått nå - så burde han vel ha holdt rundt meg og sagt Masse fint ..."

Han burde sikkert det, og det hadde han nok gjort også, om du hadde sagt det var det du ville. Ikke alle menn som er gode tankelesere, og mange trekker seg unna, når de ikke vet hva de skal gjøre.

"Er så i tvil om jeg skal gjøre det slutt, men vi har bestilt en ukes ferie nå om ett par uker så jeg må jo holde ut til det ... "

Ja, for all del, hold ut! Du analyserer alt med kritiske øyne nå. Hadde heller ikke likt det du har skrevet om her, men lurer på om ikke du kunne hatt en annen versjon av det hele, om du ikke hadde vært så kritisk. Du leter etter feil :-)

Noen sier at ferie bare er gøy, og ikke sier noe om hverdagen. Min erfaring er at ferie sier ALT.

Det er da man har mulighet til å vise alle de gode sidene, kan ha de gode samtalene, man ser rett og slett hva den andre er kapabel til å by på, og om man trives med å være alene sammen.

[Gjest Vilja2]

"Han vil ikke være med meg på familieting,.."

Har du/dere barn fra før av?

"Da jeg sa jeg var glad i han og ville vi skulle ha det fint, sa han: så fint da ..."

Trenger ikke bety noe, menn kan være idioter med ord.

"Han sa jeg har betydd, ikke betyr, mye for han -"

Har du hjulpet han med noe, da? I tilfelle er det jo et kompliment.

" og han trodde han så frem til fremtiden ..."

Som nyforelsket kan man jo tro man er bombesikker på å ha skutt gullfuglen, men alle andre vet bedre :-) Trenger ikke bety mer enn det.

"Da jeg ble lei meg - lenge siden jeg har grått nå - så burde han vel ha holdt rundt meg og sagt Masse fint ..."

Han burde sikkert det, og det hadde han nok gjort også, om du hadde sagt det var det du ville. Ikke alle menn som er gode tankelesere, og mange trekker seg unna, når de ikke vet hva de skal gjøre.

"Er så i tvil om jeg skal gjøre det slutt, men vi har bestilt en ukes ferie nå om ett par uker så jeg må jo holde ut til det ... "

Ja, for all del, hold ut! Du analyserer alt med kritiske øyne nå. Hadde heller ikke likt det du har skrevet om her, men lurer på om ikke du kunne hatt en annen versjon av det hele, om du ikke hadde vært så kritisk. Du leter etter feil :-)

Noen sier at ferie bare er gøy, og ikke sier noe om hverdagen. Min erfaring er at ferie sier ALT.

Det er da man har mulighet til å vise alle de gode sidene, kan ha de gode samtalene, man ser rett og slett hva den andre er kapabel til å by på, og om man trives med å være alene sammen.

Ja, jeg ser nok mye med kritiske øyne - vi hadde nemlig en liten runde for vel en måned siden hvor jeg merket at han trakk seg unna. Ting har blitt bedre, men denne usikkerheten sitter jo fortsatt i ... han er veldig flink å vise han er glad i meg, men sier det ikke ... Og så tenker jeg som skrevet Mye på fremtiden ... jeg vil så veldig gjerne ha barn ... og er redd for å bruke tid på et "håpløst" prosjekt. Når han sier jeg nok sikkert møter foreldrene hans før jul - så synes jeg det er veldig lenge (nærmere ett års bekjentskap).

Ingen av oss har barn, jeg vet om menn som har vært uklare om fremtiden og ikke har villet presentere barna for ny kjæreste før etter veldig lenge - og nå er de samboere! Men det har jeg stor forståelse for. Foreldre og søsken er noe annet, synes. Familiegreiene i helgen var noe utvidet og inkluderte venner av mine foreldre og utvidet familie. Det kan bli heavy. Neste helg er det barnebursdag i min familie, og der blir det også mye familie.

Jeg drømmer vel bare om at mannen skal si han elsker meg såå høyt ...

[Gjest Vilja2]

Jada, hold bare ut til ferien du, da blir alt så mye bedre skal du se.....

Ok, jeg er stygg nå, men har erfart akkurat det. Min ex ville si at han skulle skilles, vi skulle bare dra sammen på ferie først, for det hadde vi jo bestilt for lenge siden. Joda flott ferie. Det positive var jo at vi var alene på ferien, og hadde plassert barna hos besteforeldrene.

Han klarte nemlig ikke holde seg til etter ferien, så hele ferien gikk til gråting og bearbeiding at han ikke ville ha meg lenger. Greit nok å gjøre det mens barna var borte, men jeg har nå fått et veldig traumatisk forhold til en av Europas flotteste kjærlighets-hovedstader.

Har opplevd dette selv - ferie i Italia, i flere flott, romantiske byer. Han hadde truffet en annen - det fikk jeg vite etter ferien ... Når mannen er veldig, veldig klar for å flytte er en ting sikkert; han har truffet en annen!

[mil1365380270]

Ja, jeg ser nok mye med kritiske øyne - vi hadde nemlig en liten runde for vel en måned siden hvor jeg merket at han trakk seg unna. Ting har blitt bedre, men denne usikkerheten sitter jo fortsatt i ... han er veldig flink å vise han er glad i meg, men sier det ikke ... Og så tenker jeg som skrevet Mye på fremtiden ... jeg vil så veldig gjerne ha barn ... og er redd for å bruke tid på et "håpløst" prosjekt. Når han sier jeg nok sikkert møter foreldrene hans før jul - så synes jeg det er veldig lenge (nærmere ett års bekjentskap).

Ingen av oss har barn, jeg vet om menn som har vært uklare om fremtiden og ikke har villet presentere barna for ny kjæreste før etter veldig lenge - og nå er de samboere! Men det har jeg stor forståelse for. Foreldre og søsken er noe annet, synes. Familiegreiene i helgen var noe utvidet og inkluderte venner av mine foreldre og utvidet familie. Det kan bli heavy. Neste helg er det barnebursdag i min familie, og der blir det også mye familie.

Jeg drømmer vel bare om at mannen skal si han elsker meg såå høyt ...

Dere er voksne nok til å møte hverandres familie, uten å få hetta, synes jeg.

Familien er en del av deg, og mener han alvor med deg, er det rart han ikke vil treffe dem. Og det samme med deg og hans familie. "Før jul"? Hmmm...

Men det trenger ikke bety at han ikke mener alvor. Kommer han fra et havarert forhold, kan han bare være litt "brent"?

Helt ærlig, så hadde jeg ikke likt det, jeg heller, men det er jo mange som er sammen lenge før familien introduseres.

Uansett, du finner ut masse i ferien. Kanskje du ikke synes han er så gjev etterpå?

Er dere mye sammen med vennene hans? Og dine?

[Gjest Vilja2]

Dere er voksne nok til å møte hverandres familie, uten å få hetta, synes jeg.

Familien er en del av deg, og mener han alvor med deg, er det rart han ikke vil treffe dem. Og det samme med deg og hans familie. "Før jul"? Hmmm...

Men det trenger ikke bety at han ikke mener alvor. Kommer han fra et havarert forhold, kan han bare være litt "brent"?

Helt ærlig, så hadde jeg ikke likt det, jeg heller, men det er jo mange som er sammen lenge før familien introduseres.

Uansett, du finner ut masse i ferien. Kanskje du ikke synes han er så gjev etterpå?

Er dere mye sammen med vennene hans? Og dine?

Ja, vi er sammen med venner. Han kommer nok fra et brent forhold, ja + at foreldrene hans kranglet hele oppveksten - på randen av skilsmisse - men de er fortsatt gift og nå har det visst roet seg ned.

Jeg synes også forholdet da bærer mer preg av studentforhold - man bor langt hjemmefra og trenger ikke introdusere noen som helst (da man bodde hjemme måtte man jo det temmelig kjapt). Men både hans og min familie bor temmelig nær.

For å si det slik; jeg venter ikke til jul ...!

[skorpionfisken]

Har opplevd dette selv - ferie i Italia, i flere flott, romantiske byer. Han hadde truffet en annen - det fikk jeg vite etter ferien ... Når mannen er veldig, veldig klar for å flytte er en ting sikkert; han har truffet en annen!

Ja det hadde han jo, men det fant jeg heldigvis ikke ut før senere. Greit å få elendigheta i porsjoner, ikke alt som et ras på en gang liksom.

[petter smart]

Etter å ha lest alle dine innlegg kan jeg slå fast at du overanalyserer noe helt enormt. Alt stakkaren gjør blir vridd og vendt på slik at det passer inn i dine paranoide tanker.

Du er tydeligvis ikke særlig glad i denne mannen. Han er kun et middel på veien mot din lykke, som er å gifte deg å få en familie og barn.

Hadde du vært glad i han hadde du ikke tenkt at du kastet bort tiden din med han. Da hadde du nytt hvert et sekund og tatt framtiden som den kommer. Ingen vet hva den bringer uansett.

Skjønner godt at han er skeptisk til å forplikte seg sammen med deg. Han skjønner at han kun er et middel for å få familie og barn.

La stakkaren gå.

[Gjest Sniff]

Etter å ha lest alle dine innlegg kan jeg slå fast at du overanalyserer noe helt enormt. Alt stakkaren gjør blir vridd og vendt på slik at det passer inn i dine paranoide tanker.

Du er tydeligvis ikke særlig glad i denne mannen. Han er kun et middel på veien mot din lykke, som er å gifte deg å få en familie og barn.

Hadde du vært glad i han hadde du ikke tenkt at du kastet bort tiden din med han. Da hadde du nytt hvert et sekund og tatt framtiden som den kommer. Ingen vet hva den bringer uansett.

Skjønner godt at han er skeptisk til å forplikte seg sammen med deg. Han skjønner at han kun er et middel for å få familie og barn.

La stakkaren gå.

Nå synes jeg du var litt slem, Petter.... Etter å ha lest alle innleggene nedover syntes jeg ikke det var så svart/hvitt,da.

[petter smart]

Nå synes jeg du var litt slem, Petter.... Etter å ha lest alle innleggene nedover syntes jeg ikke det var så svart/hvitt,da.

Det var kanskje litt slemt, litt satt på spissen. Men det var inntrykket jeg fikk. Mannen kom i andre rekke, det viktigste var å etablere seg, gifte seg og få barn.

Hva synes du da?

[Gjest Sniff]

Det var kanskje litt slemt, litt satt på spissen. Men det var inntrykket jeg fikk. Mannen kom i andre rekke, det viktigste var å etablere seg, gifte seg og få barn.

Hva synes du da?

Nja...jeg skjønner nok at hun blir litt lei seg når han svarer så klønete når hun spør om han er glad i henne..og at hun lurer på om han er nok forelsket siden det er så tidlig i forholdet ennå - og han svarer som han gjør.

Men jeg skjønner jo hva du mente også. Nå fant jeg mannen min lenge før "panikkalderen" - så jeg vet ikke helt hva jeg hadde tenkt i samme situasjon.