Elsker, elsker ikke?

[agnete1365380714]

Hvordan vet man når man elsker noen?

Jeg har vært samboer i snart fire år nå, vi er begge i 20-årene og har ikke barn.

Den første tiden i forholdet var vi jo forelsket begge to og alt var rosenrødt. Etter en stund ble ting til tider litt mer turbulent med både gode og mindre gode perioder, noe som alle i et langvarig forhold opplever.

Det siste året har vi tilsynedlatende hatt det mye bedre sammen, vi har snakket om dette og er selvfølgelig veldig glad for det. Har vel kommet fram til at vi "har slipt kantene" til hverandre.

Men, nå når alt endelig er bra begynner jeg å tvile; jeg er ikke sikker på om jeg elsker han lenger... Forholdet har blitt en rutine og jeg er redd vi bare er "venner", at vi er hverandres vane.

Jeg har for så vidt gått med denne følelsen i et år nå. Vi snakket om dette forrige høst men konkluderte med at vi bare skulle være litt flinkere til å finne på ting fra hverandre så vi ikke gikk oppå hverandre hele tida, noe vi har fått til, uten at dette ser ut til å hjelpe...

Problemet er at jeg ikke vet hva jeg føler, føler meg helt "neddopet" følelsesmessig. Samtidig som jeg ikke har lyst til å leve i et "vennskapsforhold" som bare blir vanskeligere å bryte ut av jo lenger tid man er sammen så er jeg veldig redd for å bryte ut av noe jeg senere kommer til å angre på...

Sexuelt så er nok ikke min tenning på topp, vi har sex 2 - 3 ganger i uka men for min del hadde det nok holdt med 1 - 2 ganger.

Føler meg rett og slett likeglad, noe som er vondt med tanke på at vi har det stort sett veldig bra sammen og at vi har vært gjennom vår del av krangler for å ha kommet hit. Samboeren min sier han er sikker på at han elsker meg men jeg kan ikke svare helt sikkert tilbake og det er vondt.

Føler jeg er nødt til å gjøre noe nå ettersom vi har snakket om dette før og ingenting har løst seg. Sier jeg at jeg er usikker nå igjen kommer han jo til å miste all tillitt til meg...

Har tenkt på å gå til psykolog men er ikke helt komfortabel med tanken.

Noen som har noen tanker angående dette? Vært i samme situasjon?

Han er en god gutt som jeg har lyst til å elske av hele mitt hjerte!

[Gjest tjohooo]

Du har misforstått noe viktig. Å elske er et valg, og har lite eller ingenting med sommerfugler i magen og brusende følelser å gjøre.

Det er NÅ du har sjansen til å virkelig elske en gutt som både er snill og som du passer sammen med, og bygge opp noe bra sammen.

Ta vare på deg selv også, og dere må selvfølgelig gjøre litt for å krydre forholdet...

[Gjest meti]

Du har misforstått noe viktig. Å elske er et valg, og har lite eller ingenting med sommerfugler i magen og brusende følelser å gjøre.

Det er NÅ du har sjansen til å virkelig elske en gutt som både er snill og som du passer sammen med, og bygge opp noe bra sammen.

Ta vare på deg selv også, og dere må selvfølgelig gjøre litt for å krydre forholdet...

Vet ikke om jeg er heelt enig i at å elske er et valg...

Det heter seg jo at man må jobbe for kjærligheten..men jeg tror at man må ha kjærlighet for å klare å jobbe..

[maiken76]

Du har misforstått noe viktig. Å elske er et valg, og har lite eller ingenting med sommerfugler i magen og brusende følelser å gjøre.

Det er NÅ du har sjansen til å virkelig elske en gutt som både er snill og som du passer sammen med, og bygge opp noe bra sammen.

Ta vare på deg selv også, og dere må selvfølgelig gjøre litt for å krydre forholdet...

Du kan ikke ta mer feil, man bestemmer seg ikke om man vil elske noen. Da haddem an jo bare kunne bestemt seg for det, også null problemo...

[Gjest gomperu'n]

Du har misforstått noe viktig. Å elske er et valg, og har lite eller ingenting med sommerfugler i magen og brusende følelser å gjøre.

Det er NÅ du har sjansen til å virkelig elske en gutt som både er snill og som du passer sammen med, og bygge opp noe bra sammen.

Ta vare på deg selv også, og dere må selvfølgelig gjøre litt for å krydre forholdet...

Herregud, for en teit uttalelse.

Man "velger" da for svarte ikke noen man syns det passer å elske?

[Gjest klarine]

jeg kjente meg litt igjen i det du skriver,føler litt av det samme for tiden med min kjæreste.er veldig glad i han,men hvordan kan jeg vite om han er den "rette"?noen ganger føler jeg at det er han jeg bør slå meg til ro med,men andre ganger blir jeg veldig usikker ..og tenk hvis jeg da slår opp,og kanskje noen år senere så skjønner jeg at jeg har gjort noe dumt fordi han virkelig var den #rette#,bare at jeg ikke skjønte da(nå)?men på en annen side så bør man vel følge magefølelsen,men det er jo ikke så lett å kutte ut en du har vært sammen i noen år,og du har knyttet deg til,selv om du føler at det er på tide å vurdere det..det gjør vondt invendig..ikke lett..

[Gjest Pricilla]

Hmm.. ja hvordan vet man at man elsker noen? Det bare vet man mener jeg... : )

Som du sier, dere har det fint sammen og er gode venner, sex 1 - 3 ganger i uka og vært sammen i fire år. Synes det høres veldig bra ut jeg! Er du frustrert fordi det ikke kribler i magen lenger? Da må du gå inn i nye forhold hele tiden hvis det er det du lengter etter..

Du sier rutineforhold, jeg sier livspartner. Jeg har det på nesten samme måte, bortsett fra at jeg vet jeg elsker samboern min. Vi har det supert sammen, er selvfølgelig annerledes enn da vi var nyforslska og bare pusa rundt, men nå kjenner vi hverandre fra ytterst til innerst og klarer faktisk å leve under samme tak uten å bli lei. Bare jeg er på hyttetur med en venninne er jeg lei henne. Synes det er kosleig å ha han i nærheten, sove på armen hans, spise frokost med han osv.

Sexlivet er ikke like spicy, men det er greit nok.. Vi mener sex ikke er alt, men en del av forholdet. Men sex er nødvendig. Så lenge vi har det fint sammen, komminiserer bra, er kjempeglade i hverandre og trives godt sammen så ønsker vi ikke noen andre. Så hvorfor gjør du det? Savner du spenning? Kribling? Supersex?

Er dere romantisk av og til? Gjør dere kjæresteting sammen? Tror det er veldig viktig at man ikke bare blir samboere og glemmer at man er kjærester..

man kan gå på "date" selv om man har vært sammen i flere år - det er sånn forholdet lever videre og ikke bare blir borte i sanden...

[Gjest peppertø]

Hmm.. ja hvordan vet man at man elsker noen? Det bare vet man mener jeg... : )

Som du sier, dere har det fint sammen og er gode venner, sex 1 - 3 ganger i uka og vært sammen i fire år. Synes det høres veldig bra ut jeg! Er du frustrert fordi det ikke kribler i magen lenger? Da må du gå inn i nye forhold hele tiden hvis det er det du lengter etter..

Du sier rutineforhold, jeg sier livspartner. Jeg har det på nesten samme måte, bortsett fra at jeg vet jeg elsker samboern min. Vi har det supert sammen, er selvfølgelig annerledes enn da vi var nyforslska og bare pusa rundt, men nå kjenner vi hverandre fra ytterst til innerst og klarer faktisk å leve under samme tak uten å bli lei. Bare jeg er på hyttetur med en venninne er jeg lei henne. Synes det er kosleig å ha han i nærheten, sove på armen hans, spise frokost med han osv.

Sexlivet er ikke like spicy, men det er greit nok.. Vi mener sex ikke er alt, men en del av forholdet. Men sex er nødvendig. Så lenge vi har det fint sammen, komminiserer bra, er kjempeglade i hverandre og trives godt sammen så ønsker vi ikke noen andre. Så hvorfor gjør du det? Savner du spenning? Kribling? Supersex?

Er dere romantisk av og til? Gjør dere kjæresteting sammen? Tror det er veldig viktig at man ikke bare blir samboere og glemmer at man er kjærester..

man kan gå på "date" selv om man har vært sammen i flere år - det er sånn forholdet lever videre og ikke bare blir borte i sanden...

Vanligvis tar jo sexlivet seg litt opp etterhvert da når man lærer den andres behov å kjenne.

Sex er en av de viktigste tingene, men hvis som dere begge er enige i at det ikke er så viktig er det vel greit nok.

Kanskje du hadde likt sex litt bedreom du kunne lære din egen kropp litt bedre å kjenne slik at du fikk orgasme?

[Gjest Pricilla]

Vanligvis tar jo sexlivet seg litt opp etterhvert da når man lærer den andres behov å kjenne.

Sex er en av de viktigste tingene, men hvis som dere begge er enige i at det ikke er så viktig er det vel greit nok.

Kanskje du hadde likt sex litt bedreom du kunne lære din egen kropp litt bedre å kjenne slik at du fikk orgasme?

Sex er ikke en av de viktigste tingene for oss, men vi har et godt sexliv fordet. Jeg kjenner kroppen min veldig godt, så skjønner ikke hvor du har det fra men... de tre første årene vi var sammen hadde vi sex hele tiden, særlig de to første årene.. hadde sex overalt og prøvde det meste som kunne prøves. Var kåtere da, nå er sex annerledes, men ikke vdårligere fordi vi har et mye sterkere bånd og sterkere kjærlighet. Selvfølgelig kjenner vi hverandre bedre på det seksuelle.

[Gjest ikke signatur]

Da vi kom sammen visste vi bare at det skulle være oss.. så vi forlovet oss etter fire uker, og nå er vi gift og har barn!

[petter smart]

Vanligvis tar jo sexlivet seg litt opp etterhvert da når man lærer den andres behov å kjenne.

Sex er en av de viktigste tingene, men hvis som dere begge er enige i at det ikke er så viktig er det vel greit nok.

Kanskje du hadde likt sex litt bedreom du kunne lære din egen kropp litt bedre å kjenne slik at du fikk orgasme?

Sexlivet tar seg opp etterhvert????

Hvilken planet lever du på? For de aller fleste går frekvensen ned. Det er ikke like spennende etterhvert. I starten på et forhold er de fleste som kaniner.

[Gjest husker ikke nicket]

Sexlivet tar seg opp etterhvert????

Hvilken planet lever du på? For de aller fleste går frekvensen ned. Det er ikke like spennende etterhvert. I starten på et forhold er de fleste som kaniner.

Tenkte på kvaliteten. Er ikke så rart når damer mister lysten når de ikke greier å få orgasme engang.

Det er mulig å holde spenningen opp, mend a må man jo gjøre en innsats å ikke bare sikle på andre damer/menn, og fantasere om disse..

[loinen]

Sexlivet tar seg opp etterhvert????

Hvilken planet lever du på? For de aller fleste går frekvensen ned. Det er ikke like spennende etterhvert. I starten på et forhold er de fleste som kaniner.

Jeg tror ikke du har helt rett der....

Mange jeg kjenner som sier det blir mye bedre "med årene". Man blir tryggere på seg selv og for mange, spes kvinner, så øker sexlysten når man er rundt 30 år.

Jeg traff min mann da jeg var 17. Syntes i mange år at sex ikke var noe spes, men gjorde det for mannen sin skyld... Nå er jeg 32 og vi har sex omtrent hver eneste dag. Jeg er tryggere på meg selv og tør mer, og mannen har fått økt lysten også pga. den overraskende endringen som skjedde for 4-5 år siden med at min sexlyst gradvis økte.

Det er nok forskjellig fra par til par, men å si at det dabber av for de aller fleste, det tror jeg er feil.

mvh

[petter smart]

Jeg tror ikke du har helt rett der....

Mange jeg kjenner som sier det blir mye bedre "med årene". Man blir tryggere på seg selv og for mange, spes kvinner, så øker sexlysten når man er rundt 30 år.

Jeg traff min mann da jeg var 17. Syntes i mange år at sex ikke var noe spes, men gjorde det for mannen sin skyld... Nå er jeg 32 og vi har sex omtrent hver eneste dag. Jeg er tryggere på meg selv og tør mer, og mannen har fått økt lysten også pga. den overraskende endringen som skjedde for 4-5 år siden med at min sexlyst gradvis økte.

Det er nok forskjellig fra par til par, men å si at det dabber av for de aller fleste, det tror jeg er feil.

mvh

Det kan bli bedre, men som regel sjeldnere. Det er ikke den samme spenningen lenger.

Men det er jo kjekt for de som får økt lyst når de blir eldre.

Men det er stor forskjell på når forholdet startet. Når en blir sammen i ung alder (f.eks. 17 år) så har en gjerne ikke så mye sex. Men ikke alle forhold innledes når en er 17 år.

Det jeg tenkte på var voksne mennesker som blir sammen. De har som regel mer sex i starten av forholdet enn etter en stund.

[Gjest same joik]

Det kan bli bedre, men som regel sjeldnere. Det er ikke den samme spenningen lenger.

Men det er jo kjekt for de som får økt lyst når de blir eldre.

Men det er stor forskjell på når forholdet startet. Når en blir sammen i ung alder (f.eks. 17 år) så har en gjerne ikke så mye sex. Men ikke alle forhold innledes når en er 17 år.

Det jeg tenkte på var voksne mennesker som blir sammen. De har som regel mer sex i starten av forholdet enn etter en stund.

Du kan ikke overføre dine erfaringer med felles minkende lyst etterhvert til alle. Gjelder faktisk færre enn du tror...

[petter smart]

Du kan ikke overføre dine erfaringer med felles minkende lyst etterhvert til alle. Gjelder faktisk færre enn du tror...

Ifølge folk her inne, diverse undersøkelser og ren logikk så gjelder dette svært mange.

Du burde kanskje heller ikke bruke dine erfaringer som referanse for andre.

[Gjest tjohooo]

Du kan ikke ta mer feil, man bestemmer seg ikke om man vil elske noen. Da haddem an jo bare kunne bestemt seg for det, også null problemo...

Poenget mitt er at "å elske" har minimalt med følelser å gjøre, og mest med handling å gjøre.

Husker dere ikke han forskeren som satte i gang sitt eget lille forskningsprosjekt - plukket ut en tilfeldig kvinne og giftet seg?

[Gjest tjohooo]

Herregud, for en teit uttalelse.

Man "velger" da for svarte ikke noen man syns det passer å elske?

Herregud sjøl, jenta er ikke forelsket lenger og tar det som et tegn på at hun kanskje ikke elsker han.

......

[Gjest marissa]

Poenget mitt er at "å elske" har minimalt med følelser å gjøre, og mest med handling å gjøre.

Husker dere ikke han forskeren som satte i gang sitt eget lille forskningsprosjekt - plukket ut en tilfeldig kvinne og giftet seg?

Du mener at det å elske en person ikke har med følelser å gjøre? Jaha, det var en veldig orginal teori. Mener du det samme med å være glad i?

Så selv om man elkser en person trenger man ikke ha følelser for denne da eller?

Du er forøvrig helt på bærtur. og kan umulig ha hatt noen sunne forhold?

[Babette]

Poenget mitt er at "å elske" har minimalt med følelser å gjøre, og mest med handling å gjøre.

Husker dere ikke han forskeren som satte i gang sitt eget lille forskningsprosjekt - plukket ut en tilfeldig kvinne og giftet seg?

Hvis det å elske var en viljessak, trengte man aldri å ha kjærlighetssorg. Da var det bare å bestemme seg for å ikke elske personen lenger.