Aldersforskjell feil vei

[Gjest stavangerjente26]

Jeg er ei jente på 26 år som har truffet en som er 20. Har datet litt i 9 mnd nå. Føler meg litt "flau"..hehe..og har ikke turt å si det til noen enda. Jeg må le litt selv..har alltid foretrukket eldre gutter og lo av venninner som fant seg kjærester som f.eks bare var ett år ynge...det var liksom helt feil og for min del helt uaktuelt. Men man skal visst aldri si aldri..Han har noe ved seg som jeg liker og han er morsom, reflektert, pålitelig, sosial og kjempesnill! En ordentlig gutt med andre ord. Han er moden for alderen og jeg merker ikke mye til aldersforskjellen. Men jeg vet likevel ikke... Er vel mest redd for hva andre vil si.. Jeg føler meg vel litt dum selv også som har funnet meg en som er yngre. Hva synes dere der ute? Noen som har noen hjelpende ord..

[ActiveDuke]

Hei Stavangerjente!

Artig vinkel du har på dette,men tror at hvis du fokuserer for mye på aldersforskjellen kan det bli litt tungvindt.

Kos dere sammen og ikke tenk på hva de andre mener..er det ment til å være holder dere sammen..

[amber sun]

Drit i aldersforskjellen, og ha det fint sammen isteden. Alder er bare et tall

[henny]

Var 26 da jeg traff min ex-mann, han var da 20... :-)

Han virket moden, men etter hvert kom det frem at han var veldig umoden. Han leste bøker og siterte de og alt han sa virket veldig reflektert. Men til slutt skjønte jeg at fyren manglet jo omtrent helt egne meninger?!... Tok lang tid å gjennomskue.

Samt flyttet han omtrent rett fra mor inn til meg. Og en mor var det han ville ha, jeg måtte passe på ALT. Ikke kjekt. Og når jeg var 30 og ville være hjemme med han og barna, ville han helst være ute og feste.

Men tror ikke det har noe med alder å gjøre egentlig, mer med hvordan man er som type. Kjenner folk som er yngre enn ham som er mye modnere.

Så mitt råd er å ta dere god tid, ikke flytt sammen før det har gått enstund. Vi flyttet sammen etter fem mnd. burde ventet ett år minst. Samt er det greit å være på samme sted i livet. Hvis du ønsker å stifte familie mens han ønsker å leve livet i mange år til, så bør du ta det med i beregningen.

Når det gjelder hva alle andre mener om forholdet så ikke bry deg om det så lenge dere har det bra! :-)

[Bård]

Ingen svar, men et spørsmål som kanskje kan hjelpe deg litt på vei:

Når skal dere gifte dere og få barn? Nå med en gang (mens DU er i den "perfektre" alder) eller om 6 år (når HAN er ferdig med studier og klar for forpliktelser), mens du har rukket å bli 32?

[Gjest snuupii]

Siden du har vært litt frampå når andre har funnet seg yngre gutter, må du nok regne med litt kommentarer, men det er ikke noe å bry seg om og det meste er nok på spøk!

Jeg er sammen med en som er 5 år yngre selv, han var 26 og jeg 31 når vi møttes for 1,5 år siden. Har fått mange tullekommentarer fra kolleger og venner om at jeg er på barnerov, hvordan "guttungen" min har det og om jeg klarer holde følge med tempoet til ungdommen og sånn, men vi spøker med alderen selv så det er bare moro. Så lenge en har det bra sammen har alder ingen betydning. Det sa mamma til pappa den gangen de traff hverandre også, han var 18, hun 23. I desember feirer de 38 års bryllupsdag ;o)

[Gjest hos oss]

Ingen svar, men et spørsmål som kanskje kan hjelpe deg litt på vei:

Når skal dere gifte dere og få barn? Nå med en gang (mens DU er i den "perfektre" alder) eller om 6 år (når HAN er ferdig med studier og klar for forpliktelser), mens du har rukket å bli 32?

32 er vel årets gjennomsnittsalder for føstgansfødende i oslo (blant kvinner med høy utdannelse). Så det er jo ikke så ille gammelt.

Men jeg er enig i at det er hennes biologiske klokke som tikker, og det blir ekstra viktig når han er såpass mye yngre.

[Bård]

32 er vel årets gjennomsnittsalder for føstgansfødende i oslo (blant kvinner med høy utdannelse). Så det er jo ikke så ille gammelt.

Men jeg er enig i at det er hennes biologiske klokke som tikker, og det blir ekstra viktig når han er såpass mye yngre.

Ja, og poenget mitt er at HAN neppe er klar for "full pakke" allerede nå (jeg ville i hvert fall ikke rådet en 20-åring til å stifte familie, med mindre han visste at han allerede er ferdig med den skolegangen han kan tenke seg). Han vil GARANTERT også ha venner som vil ha ham med på "mye moro" - ikke nødvendigvis bare "fyll og fanteri".

Og i disse 5-7 årene skal hun bare gå og vente...?

[Gjest stavangerjente26]

Ja, og poenget mitt er at HAN neppe er klar for "full pakke" allerede nå (jeg ville i hvert fall ikke rådet en 20-åring til å stifte familie, med mindre han visste at han allerede er ferdig med den skolegangen han kan tenke seg). Han vil GARANTERT også ha venner som vil ha ham med på "mye moro" - ikke nødvendigvis bare "fyll og fanteri".

Og i disse 5-7 årene skal hun bare gå og vente...?

Hei. Tusen takk for svarene alle sammen. Jeg er selvfølgelig enig i dette med å få barn, men jeg synes det blir feil å bare tenke på det. Jeg har alltid ment at jeg må være sammen med en gutt i minst 3 år før jeg vil stifte familie,-noe før det synes jeg blir altfor tidlig. Forholdet må i denne tiden også ha vært godt og stabilt. Man må kjenne hverandre godt før man gjør noe så viktig som å gifte seg og få barn, og være sikker på at man har valgt riktig partner. For å ha sett hverandres gode og dårlige sider med en fornuftig vurderingsevne, må den nyforelskede fasen hvor man er blind av forelskelse, være over. Så for min del er 1-2 år alt for kort tid på å finne ut av dette. Så hvis jeg skal droppe min unge kjæreste bare pga av tanken på den biologiske klokke, ut å finne meg en ny mann (som heller ikke er gjort på 1-2-3) og være sammen i et solid forhold i minst 3 år, vil dette sannsynligvis ta meg 4-5 år det også, så da er vi vel like langt..hehe. Jeg ønsker ikke at desperasjon etter å få barn før jeg er 30, skal få meg til å gjøre noe forhastet.