Felles økonomi, sære investeringer

[Gjest Kjøpt og betalt]

Nå vil jeg gjerne høre hva dere andre synes om en sak. Jeg er gift, og vi har som ektefolk flest felles økonomi. Han tjener bedre enn meg, men jeg tar arbeidet med barna og hjemmet i tillegg til min jobb (litt redusert stilling..). Helt A4, med andre ord :-)

Saken er at han nå har begynt å kjøpe seg de tingene han drømmer om å ha. Fin bil, fin MC, fett stereoanlegg o.s.v. Det blir etterhvert mye penger. Mange av tingene har vi begge glede av, noe av det er ren egoisme. Sånn som MC'en. Og nå reagerer jeg. Jeg synes ikke det er riktig at han bruker nesten 300' på sykkel som bare han har glede av. Jeg kan si så mange ganger jeg vil at jeg er uenig, men han kjøper det han vil ha likevel. Jeg kunne ønske å bruke pengene på helt andre ting, som å reise, pusse opp, bygge ut, jobbe mindre for å ha tid til barna o.s.v. Men han fortsetter å bruke pengene som det passer ham best. Nå er det jo han som tjener dem også, men jeg har tross alt jobben her hjemme da....

Hva tror dere: Er det galt å si fra at dette finner jeg meg ikke i? Og hvor langt går man for å understreke at man virkelig mener det? (Det er litt drøyt å flytte fra ham liksom...eller?)

[Angela1365380318]

Mest sansynlig synest han det du vil bruke pengene hans på (pusse opp, reise) er like bortkastet som du synest hans sykkel er.

Så dere er kansje like egoistiske?

Dersom det er så mye penger i overflod og de brenner, så hvorfor ikke sette de inn i banken, for utdannelse til ungene?

Ha en nød konto i tilfelle en av dere mister jobben eller andre kriser.

Det er hans penger, så lenge du og barna har så dere klarer dere og vel så det, så kan du vel ikke nekte han å bruke litt på seg selv også. Fordi om jeg må innrømme at jeg ikke hadde vært særlig begeistret i din situvasjon heller, en familie far behøver da ikke motorsykkel!

Men om det er det neste som plager deg ved han, så er det kansje ikke verdt å flytte fra han. 1. du vil få enda verre råd og 2. tenk om han ikke vil ha deg tilbake, du mener vel ikke å gjøre det slutt, bare skremme han?

[cecily]

Fellesøkonomi er felles økonomi. Det betyr at såfremt det ikke er snakk om en genser eller fem, så diskuterer en hva en skal kjøpe i fellesskap.

Jeg hadde sagt i fra ganske tydelig. Ikke det at han ikke skal få kjøpe ting han har drømt om, men det skal være kjøpt i enighet. Og ikke minst bør pengene være til glede for dere begge. Har det vært hans tur et par ganger, så er det jammen din tur neste gang.

[cecily]

Mest sansynlig synest han det du vil bruke pengene hans på (pusse opp, reise) er like bortkastet som du synest hans sykkel er.

Så dere er kansje like egoistiske?

Dersom det er så mye penger i overflod og de brenner, så hvorfor ikke sette de inn i banken, for utdannelse til ungene?

Ha en nød konto i tilfelle en av dere mister jobben eller andre kriser.

Det er hans penger, så lenge du og barna har så dere klarer dere og vel så det, så kan du vel ikke nekte han å bruke litt på seg selv også. Fordi om jeg må innrømme at jeg ikke hadde vært særlig begeistret i din situvasjon heller, en familie far behøver da ikke motorsykkel!

Men om det er det neste som plager deg ved han, så er det kansje ikke verdt å flytte fra han. 1. du vil få enda verre råd og 2. tenk om han ikke vil ha deg tilbake, du mener vel ikke å gjøre det slutt, bare skremme han?

Det meste av det du sa her er jo renspikka tull.

Unnskyld meg.

[Clue1365380406]

Ettersom dere har felles økonomi, er det også dine penger han kjøper ting for. Halvparten av det han tjener er dine penger, det kan du si til ham!

Klart det ikke er riktig at han skal ha alt han ønsker seg! Det får jo ikke du. Det samme burde gjelde for deg i så fall. Kjøper han en mc til 300 000, burde du få samme beløpet til noe du vil ha.

Jeg sier dette selv om min mann har kjøpt seg en Ford Mustang til 130 000, men det var jeg jo enig i at han gjorde. Faktisk så pushet jeg på, for han syntes ikke han kunne gjøre det av hensyn til meg. Jeg mener også at en bør la sine drømmer bli virkelighet, så sant det er mulig! Men når en har felles økonomi, og er to om det, må man være enig! En kan ikke ture fram som en vil.

Er det 40-årskrisa som er på vei for hans del?

Eller er det det at han føler dere har såpass god råd at dere kan unne dere litt? Ikke sikkert han ser det sånn som du gjør, han føler kanskje at han kjøper til DERE, mens du føler at han kjøper til SEG.

Vet ikke helt hva du skal gjøre annet enn å ta en skikkelig prat med ham om hvordan dette er for deg, og prøve å finne ut samtidig hva som driver han.

Det er ihvertfall ikke vanlig å gå ut og kjøpe en mc til 300 000 uten at man er enig på forhånd.

Og hvordan kan han ta opp lån når dere har felles økonomi uten at han trenger din underskrift??? For det har han nemlig ikke lov til!

[Clue1365380406]

Mest sansynlig synest han det du vil bruke pengene hans på (pusse opp, reise) er like bortkastet som du synest hans sykkel er.

Så dere er kansje like egoistiske?

Dersom det er så mye penger i overflod og de brenner, så hvorfor ikke sette de inn i banken, for utdannelse til ungene?

Ha en nød konto i tilfelle en av dere mister jobben eller andre kriser.

Det er hans penger, så lenge du og barna har så dere klarer dere og vel så det, så kan du vel ikke nekte han å bruke litt på seg selv også. Fordi om jeg må innrømme at jeg ikke hadde vært særlig begeistret i din situvasjon heller, en familie far behøver da ikke motorsykkel!

Men om det er det neste som plager deg ved han, så er det kansje ikke verdt å flytte fra han. 1. du vil få enda verre råd og 2. tenk om han ikke vil ha deg tilbake, du mener vel ikke å gjøre det slutt, bare skremme han?

Det er DERES penger, IKKE HANS når de har felles økonomi!

Han gjør altså ikke hva han vil med dem!

[Gjest ikke signatur]

Mannen min kjøper også hobby-ting kun han har glede av, jeg prøver å spare og sørger for at regningene blir betalt. Jeg disponerer selvsagt alle konti, og har det som dere. Irriterende (mannen)! Jeg har vel mer ansvar.. Jeg har også mye jeg vil ha, men føler at vi ikke har råd. Kjøpte nettopp sykkel, etter å ha savnet det i alle år.

[petter smart]

Hva definere du og han som felles økonomi? Er dere eller har dere vært enige om at alle inntjente penger er felles?

Slik jeg ser virker du urimelig. For det første bruker han mye penger på ting dere begge har glede/nytte av.

For det andre er det ikke mer rimelig at han skal bruke mer penger på familien for at du skal få jobbe mindre. Å kreve dette er frekt.

Kanskje han også kunne tenkt seg mer tid med barna. I alle fall bør han få bruke en del av pengene han tjener, mens han er borte fra barna, på seg selv.

En kan ikke alltid være så fordømt fornuftig, en må kunne unne seg litt luksus og unødvendige ting også.

Liker du ikke ordningen så får du jobbe 100% selv og bruke pengene dine på deg selv.

[Gjest felles økonomi er felles]

Hva definere du og han som felles økonomi? Er dere eller har dere vært enige om at alle inntjente penger er felles?

Slik jeg ser virker du urimelig. For det første bruker han mye penger på ting dere begge har glede/nytte av.

For det andre er det ikke mer rimelig at han skal bruke mer penger på familien for at du skal få jobbe mindre. Å kreve dette er frekt.

Kanskje han også kunne tenkt seg mer tid med barna. I alle fall bør han få bruke en del av pengene han tjener, mens han er borte fra barna, på seg selv.

En kan ikke alltid være så fordømt fornuftig, en må kunne unne seg litt luksus og unødvendige ting også.

Liker du ikke ordningen så får du jobbe 100% selv og bruke pengene dine på deg selv.

For det føste så har man vel blitt enige om felles økonomi.

For det andre, har man blitt enige om at den ene skal prioritere ned karrierre/ lønn, og opp familie/hjem, så er ikke dette noe en kan snu på umiddelbart, det tar mange år (kanskje aldri) før en har tatt igjen det en har mistet i jobb / lønnsammenheng ved å ikke jobbe.

Vi prioriterte slik at kona jobbet mye og forsørget oss alle, mens jeg var stipendiat og tok doktorgrad. I årene hun jobbet mye, brukte jo jeg like mye som henne, selv om mitt stipend var halvparten av hennes lønn. Nå, mange år etterpå, tjener jeg bedre enn henne, bl.a fordi jeg fikk anledning til å ta doktorgraden.. Selvsagt er min lønn like mye hennes som min.

Vi visste ikke når vi giftet oss om det kom til å gå opp i opp, og avtalen vi gjorde var ikke avhengig av at jeg skulle tjene mer enn henne senere i livet. Det visste vi jo ingenting om.

I årene som stipendiat hentet jeg i barrnehagen hver dag, hadde kjempelang sommerferie sammen med barna, og hadde mer ansvar for huset. Jeg følte absolutt at vår felles lønnskonto var 50% min, det skulle bare mangle.

Man ge som har felles økonomi har hver sin konto med penger de kan bruke på "ego" ting, andre kan bruke dette av fellesmidlene uten problemer. Men utgifter på 300 000 (og ikke minst noe som i tillegg stjeler mye av tiden man ellers ville brukt sammen med barna, som motorsykkel f.eks), er noe man blir enige om. Særlig hvis partner har en større andel av ulønnet arbeid (omsorg), og dermed ikke har muligheten til å gjøre slike ting.

[cecily]

Hva definere du og han som felles økonomi? Er dere eller har dere vært enige om at alle inntjente penger er felles?

Slik jeg ser virker du urimelig. For det første bruker han mye penger på ting dere begge har glede/nytte av.

For det andre er det ikke mer rimelig at han skal bruke mer penger på familien for at du skal få jobbe mindre. Å kreve dette er frekt.

Kanskje han også kunne tenkt seg mer tid med barna. I alle fall bør han få bruke en del av pengene han tjener, mens han er borte fra barna, på seg selv.

En kan ikke alltid være så fordømt fornuftig, en må kunne unne seg litt luksus og unødvendige ting også.

Liker du ikke ordningen så får du jobbe 100% selv og bruke pengene dine på deg selv.

Hvordan får hun glede og nytte av en mc til 300 000? Hun sier jo klart og tydelig at hun ikke har glede av den.

Svaret ditt overrasket meg. Trodde ikke du var så egoistisk anlagt.

[Bård]

Skal gi deg/dere et poeng hver:

Til ham: Sykkelkjøpet er tross alt ikke rent forbruk - den kan tross alt selges (med redusert verdi). Den reelle utgiften du må regne med er avskrivingen pluss driftsutgifter (renter på lån, årsavgift, forsikring, bensin og serviceutgifter). Dette er beløpet han nå bruker på seg selv.

Til deg: Hvis han, etter å ha betalt "sitt" i forholdet (du bør absolutt sette deg ned og lage et regnskap "til ettertanke" for ham, der dine timer hjemme regnes om til timepris for en privat dagmamma) har råd til å spandere noen titusener i året på seg selv bør han vel ha råd til å spandere et tilsvarende beløp på deg også? En ferietur med venninner (forbruk), eller en tilsvarende investering som den han har lagt ned i sykkelen, med korresponderende årlige utgifter)?

[petter smart]

Hvordan får hun glede og nytte av en mc til 300 000? Hun sier jo klart og tydelig at hun ikke har glede av den.

Svaret ditt overrasket meg. Trodde ikke du var så egoistisk anlagt.

Hun skriver at hun får glede av mye av det han kjøper. I tillegg betaler han ekstra slik at hun kan gå i redusert stilling.

At han unner seg litt luksus selv og kjøper en motorsykkel synes jeg han bør få lov til.

Det er alltid noe mer fornuftig en kan bruke pengene på. Men jeg synes det blir mer egoistisk av henne å kreve bl.a. at han betaler mer slik at hun kan redusere sin jobbing enda mer.

Selvfølgelig forutsetter dette at hun også kan unne seg litt "unødvendig" luksus iblant.

[cecily]

Hun skriver at hun får glede av mye av det han kjøper. I tillegg betaler han ekstra slik at hun kan gå i redusert stilling.

At han unner seg litt luksus selv og kjøper en motorsykkel synes jeg han bør få lov til.

Det er alltid noe mer fornuftig en kan bruke pengene på. Men jeg synes det blir mer egoistisk av henne å kreve bl.a. at han betaler mer slik at hun kan redusere sin jobbing enda mer.

Selvfølgelig forutsetter dette at hun også kan unne seg litt "unødvendig" luksus iblant.

"Saken er at han nå har begynt å kjøpe seg de tingene han drømmer om å ha."

Det er tydeligvis han som bestemmer at dette trenger de, det er hans drømmer. Jeg personlig kunne godt tenke meg og hatt glede av _det_ flotte stereoanlegget eller TV, men jeg ville ikke velge å kjøpe det i utgangspunktet.

"Fin bil, fin MC, fett stereoanlegg o.s.v. Det blir etterhvert mye penger. "

Hun er tydeligvis ikke enig i alle kjøp.

"Mange av tingene har vi begge glede av, noe av det er ren egoisme. Sånn som MC'en. "

"Og nå reagerer jeg. Jeg synes ikke det er riktig at han bruker nesten 300' på sykkel som bare han har glede av."

Felles glede av pengene??

"Jeg kan si så mange ganger jeg vil at jeg er uenig, men han kjøper det han vil ha likevel."

Felles glede og bestemmelsesrett over pengene, syns du?

"Jeg kunne ønske å bruke pengene på helt andre ting, som å reise, pusse opp, bygge ut, jobbe mindre for å ha tid til barna o.s.v."

Dette er hennes _ønsker_. Hun kunne jo brukt som ham, satt i gang prosjekter uten å diskutere det først. Men hun ønsker seg ting, kjøper dem ikke alene.

"Men han fortsetter å bruke pengene som det passer ham best."

Flott samarbeid og et forhold bygget på respekt?

"Nå er det jo han som tjener dem også, men jeg har tross alt jobben her hjemme da...."

Hun føler tydeligvis at det _er_ hans penger.

"Hva tror dere: Er det galt å si fra at dette finner jeg meg ikke i? Og hvor langt går man for å understreke at man virkelig mener det? (Det er litt drøyt å flytte fra ham liksom...eller?) "

Jeg vil tro at dette virkelig plager henne. Får ikke du inntrykk av det? Fortsatt egoistisk av henne?

Jeg syns ikke det.

[laban]

"Saken er at han nå har begynt å kjøpe seg de tingene han drømmer om å ha."

Det er tydeligvis han som bestemmer at dette trenger de, det er hans drømmer. Jeg personlig kunne godt tenke meg og hatt glede av _det_ flotte stereoanlegget eller TV, men jeg ville ikke velge å kjøpe det i utgangspunktet.

"Fin bil, fin MC, fett stereoanlegg o.s.v. Det blir etterhvert mye penger. "

Hun er tydeligvis ikke enig i alle kjøp.

"Mange av tingene har vi begge glede av, noe av det er ren egoisme. Sånn som MC'en. "

"Og nå reagerer jeg. Jeg synes ikke det er riktig at han bruker nesten 300' på sykkel som bare han har glede av."

Felles glede av pengene??

"Jeg kan si så mange ganger jeg vil at jeg er uenig, men han kjøper det han vil ha likevel."

Felles glede og bestemmelsesrett over pengene, syns du?

"Jeg kunne ønske å bruke pengene på helt andre ting, som å reise, pusse opp, bygge ut, jobbe mindre for å ha tid til barna o.s.v."

Dette er hennes _ønsker_. Hun kunne jo brukt som ham, satt i gang prosjekter uten å diskutere det først. Men hun ønsker seg ting, kjøper dem ikke alene.

"Men han fortsetter å bruke pengene som det passer ham best."

Flott samarbeid og et forhold bygget på respekt?

"Nå er det jo han som tjener dem også, men jeg har tross alt jobben her hjemme da...."

Hun føler tydeligvis at det _er_ hans penger.

"Hva tror dere: Er det galt å si fra at dette finner jeg meg ikke i? Og hvor langt går man for å understreke at man virkelig mener det? (Det er litt drøyt å flytte fra ham liksom...eller?) "

Jeg vil tro at dette virkelig plager henne. Får ikke du inntrykk av det? Fortsatt egoistisk av henne?

Jeg syns ikke det.

Dessuten: Han "betaler ekstra" for at hun skal gjøre alt med hjemmet og barna i tillegg til sin deltidsjobb. Antakelig har han ganske så stor glede av dette.

* heier på cecily, overveide å svare selv, men synes jeg har kranglet nok med den fyren *

[petter smart]

"Saken er at han nå har begynt å kjøpe seg de tingene han drømmer om å ha."

Det er tydeligvis han som bestemmer at dette trenger de, det er hans drømmer. Jeg personlig kunne godt tenke meg og hatt glede av _det_ flotte stereoanlegget eller TV, men jeg ville ikke velge å kjøpe det i utgangspunktet.

"Fin bil, fin MC, fett stereoanlegg o.s.v. Det blir etterhvert mye penger. "

Hun er tydeligvis ikke enig i alle kjøp.

"Mange av tingene har vi begge glede av, noe av det er ren egoisme. Sånn som MC'en. "

"Og nå reagerer jeg. Jeg synes ikke det er riktig at han bruker nesten 300' på sykkel som bare han har glede av."

Felles glede av pengene??

"Jeg kan si så mange ganger jeg vil at jeg er uenig, men han kjøper det han vil ha likevel."

Felles glede og bestemmelsesrett over pengene, syns du?

"Jeg kunne ønske å bruke pengene på helt andre ting, som å reise, pusse opp, bygge ut, jobbe mindre for å ha tid til barna o.s.v."

Dette er hennes _ønsker_. Hun kunne jo brukt som ham, satt i gang prosjekter uten å diskutere det først. Men hun ønsker seg ting, kjøper dem ikke alene.

"Men han fortsetter å bruke pengene som det passer ham best."

Flott samarbeid og et forhold bygget på respekt?

"Nå er det jo han som tjener dem også, men jeg har tross alt jobben her hjemme da...."

Hun føler tydeligvis at det _er_ hans penger.

"Hva tror dere: Er det galt å si fra at dette finner jeg meg ikke i? Og hvor langt går man for å understreke at man virkelig mener det? (Det er litt drøyt å flytte fra ham liksom...eller?) "

Jeg vil tro at dette virkelig plager henne. Får ikke du inntrykk av det? Fortsatt egoistisk av henne?

Jeg syns ikke det.

I et forhold bør ingen av partene bruke mye penger på ting uten å snakke med den andre. Det er tydelig at de har et kommunikasjonsproblem.

Jeg synes det er helt greit at han kjøper en sykkel till 300 000, forutsatt at hun også får bruke penger på seg selv og at familien ikke går for lut og kaldt vann.

En må kunne unne seg litt luksus iblant. Men det må ikke bli for mye.

Hun sier at hun har glede av mye av det han kjøper. En kan ikke forvente at hun skal ha glede av alt.

Det er hun som har valgt å være hjemme, noe han må betale for. Hun kan jo gå ut i full jobb igjen.

Jeg synes det er egoistisk å forvente at han skal bruke penger på kun ting som gleder/hjelper henne, f.eks. slik at hun kan jobbe enda mindre. Hun må unne ham litt luksus, noen av guttedrømmene.

Men det er klart at de må kommunisere bedre, bli enige om økonomien, ikke gå imot hverandres ønsker, men samtidig unne den andre ting.

[cecily]

I et forhold bør ingen av partene bruke mye penger på ting uten å snakke med den andre. Det er tydelig at de har et kommunikasjonsproblem.

Jeg synes det er helt greit at han kjøper en sykkel till 300 000, forutsatt at hun også får bruke penger på seg selv og at familien ikke går for lut og kaldt vann.

En må kunne unne seg litt luksus iblant. Men det må ikke bli for mye.

Hun sier at hun har glede av mye av det han kjøper. En kan ikke forvente at hun skal ha glede av alt.

Det er hun som har valgt å være hjemme, noe han må betale for. Hun kan jo gå ut i full jobb igjen.

Jeg synes det er egoistisk å forvente at han skal bruke penger på kun ting som gleder/hjelper henne, f.eks. slik at hun kan jobbe enda mindre. Hun må unne ham litt luksus, noen av guttedrømmene.

Men det er klart at de må kommunisere bedre, bli enige om økonomien, ikke gå imot hverandres ønsker, men samtidig unne den andre ting.

_Litt_ "luksus"? Du har visst andre definisjoner av ting og tang enn det jeg har.

Og så er du egoistisk anlagt. Den saken er klar.

[petter smart]

_Litt_ "luksus"? Du har visst andre definisjoner av ting og tang enn det jeg har.

Og så er du egoistisk anlagt. Den saken er klar.

Klar som gjørme.

Nå vet ikke jeg hvor god råd denne familien har eller hvor mye penger han bruker på seg selv, men for godt etablerte personer er dette litt luksus.

[cecily]

Klar som gjørme.

Nå vet ikke jeg hvor god råd denne familien har eller hvor mye penger han bruker på seg selv, men for godt etablerte personer er dette litt luksus.

Både bil og mc til seg selv er littegrann luksus?

Har du også så god råd? Vil du gifte deg med meg? Så kan jeg unne meg litt luksus.

Jeg vil ha:

* Tur til Kina, USA, Australia, Thailand, Paris, Wien, Canada, Peru,,,,,

* Landrover, ny modell selvsagt. Blå eller sølvgrå.

* Hytte på landet, og der skal det være båt og strand.

* Jeg trenger en del nye klær, er det ok med 200 000? eller bør jeg gå for 300 000? Må jo ha litt da.

* Hmmmmm, hva med sånn hjemmekinoanlegg?

* Jeg vil jobbe 50%, akkurat passe.

c",)

Får jeg lov, eller skal jeg bare ta kredittkortet ditt en dag du ligger og sover?

*tjihi, dette skal bli gøy!*

[petter smart]

Både bil og mc til seg selv er littegrann luksus?

Har du også så god råd? Vil du gifte deg med meg? Så kan jeg unne meg litt luksus.

Jeg vil ha:

* Tur til Kina, USA, Australia, Thailand, Paris, Wien, Canada, Peru,,,,,

* Landrover, ny modell selvsagt. Blå eller sølvgrå.

* Hytte på landet, og der skal det være båt og strand.

* Jeg trenger en del nye klær, er det ok med 200 000? eller bør jeg gå for 300 000? Må jo ha litt da.

* Hmmmmm, hva med sånn hjemmekinoanlegg?

* Jeg vil jobbe 50%, akkurat passe.

c",)

Får jeg lov, eller skal jeg bare ta kredittkortet ditt en dag du ligger og sover?

*tjihi, dette skal bli gøy!*

Jeg er jo egoistisk så jeg bruker alle pengene på meg selv :-)

Men du kan få lov å vaske og rydde og passe evt barn som måtte komme.

Regner med at mat og husvære er betaling nok for deg som er så uselvisk.

Er du snill skal du få bli med på hytta en gang.

[cecily]

Jeg er jo egoistisk så jeg bruker alle pengene på meg selv :-)

Men du kan få lov å vaske og rydde og passe evt barn som måtte komme.

Regner med at mat og husvære er betaling nok for deg som er så uselvisk.

Er du snill skal du få bli med på hytta en gang.

Kan jeg få en sykkel?

Pliiiiiiiiiiiis?