Felles økonomi, sære investeringer

[Gjest Elextra]

I et forhold bør ingen av partene bruke mye penger på ting uten å snakke med den andre. Det er tydelig at de har et kommunikasjonsproblem.

Jeg synes det er helt greit at han kjøper en sykkel till 300 000, forutsatt at hun også får bruke penger på seg selv og at familien ikke går for lut og kaldt vann.

En må kunne unne seg litt luksus iblant. Men det må ikke bli for mye.

Hun sier at hun har glede av mye av det han kjøper. En kan ikke forvente at hun skal ha glede av alt.

Det er hun som har valgt å være hjemme, noe han må betale for. Hun kan jo gå ut i full jobb igjen.

Jeg synes det er egoistisk å forvente at han skal bruke penger på kun ting som gleder/hjelper henne, f.eks. slik at hun kan jobbe enda mindre. Hun må unne ham litt luksus, noen av guttedrømmene.

Men det er klart at de må kommunisere bedre, bli enige om økonomien, ikke gå imot hverandres ønsker, men samtidig unne den andre ting.

Hvordan kan du si at det er hun som har valgt å gå hjemme (i redusert stilling)? Jeg tolker det dithen at dette er noe de har valgt i fellesskap, for at hun skal kunne ta seg av hus og hjem. Kanskje er det ikke praktisk gjennomførbart at begge jobber fullt, eller i hvertfall blir hverdagen lettere for alle når én jobber redusert. At det ble henne, skal ikke hun lide økonomisk for, den reduserte arbeidstiden bruker hun på familien, hvilket han også nyter godt av.

[petter smart]

Hvordan kan du si at det er hun som har valgt å gå hjemme (i redusert stilling)? Jeg tolker det dithen at dette er noe de har valgt i fellesskap, for at hun skal kunne ta seg av hus og hjem. Kanskje er det ikke praktisk gjennomførbart at begge jobber fullt, eller i hvertfall blir hverdagen lettere for alle når én jobber redusert. At det ble henne, skal ikke hun lide økonomisk for, den reduserte arbeidstiden bruker hun på familien, hvilket han også nyter godt av.

Dette innlegget kan tolkes mange måter. Det var derfor jeg spurte om en redegjørelse ift hva hun definerer som felles økonomi og om dette er noe de er enige om.

Jeg tolker det som at hun liker å være hjemme og ønsker å være enda mer hjemme. Dette forventer hun at han skal betale for.

Hun liker ikke at han kjøper ting til seg selv. Han må få lov å følge noen av guttedrømmene sine. Men det samme gjelder selvfølgelig henne. Men hun virket mer opptatt av "fornuftige" ting.

Det er ikke snakk om at hun lider økonomisk, men at hun kun vil bruke penger på "fornuftige" ting, mens han vil unne seg litt luksus. Hun sier ikke noe om at hun selv ikke kan unne seg selv litt luksus.

[Goliath]

Hvordan kan løsningen være å flytte fra han?

Får du bedre råd til å gjøre det du ønsker deg da?

Personlig så synes jeg det er viktig å finne den rette balansen.

Og det innebærer at dere må kunne ta dere råd til å gjøre noe annet enn de rent "fornuftige A4 investeringene" som det kan se ut til at du prioriterer høyere enn han.

Da må dere møtes et sted på halvveien - men det kan kanskje se ut som om dere ikke klarer å enes om hvor halvveien går....?

Og da må dere (kanskje spesielt du) tenke nøye gjennom hva som er alternativene - og om de er noe bedre enn hvordan dere har det nå.

For meg virker du kanskje en smule misunnelig - men det kan godt være at jeg tar feil.

Uansett har alle slike saker to sider - og det er tross alt bare din side vi hører nå.

[Goliath]

_Litt_ "luksus"? Du har visst andre definisjoner av ting og tang enn det jeg har.

Og så er du egoistisk anlagt. Den saken er klar.

Her synes jeg du virker mer "trangsporet" enn hva petter smart virker egoistisk.

Leser du det han skriver, så er det en god ballanse i hans syn - og ingen egoisme.

Han er derimot flink til å skrive hvordan han tolker innlegget, og at hans svar er basert på den fortolkningen.

Det er mer enn hva du gjør.

[petter smart]

Kan jeg få en sykkel?

Pliiiiiiiiiiiis?

For en egoist du er. Forventer du at jeg skal droppe gutteturen til syden bare for at du skal få en sykkel?????

Makan altså, kvinnfolk!!!

[Gjest Jeg er bare den jeg er!]

Når man har felles økonomi så synes jeg at man skal være enige om de store kjøpene uansett hvem som tjener mest eller ikke, og kan han kjøpe seg dyre ting som han liker så burde du kunne gjøre det samme.

[cecily]

For en egoist du er. Forventer du at jeg skal droppe gutteturen til syden bare for at du skal få en sykkel?????

Makan altså, kvinnfolk!!!

Unnskyld.....

[cecily]

Her synes jeg du virker mer "trangsporet" enn hva petter smart virker egoistisk.

Leser du det han skriver, så er det en god ballanse i hans syn - og ingen egoisme.

Han er derimot flink til å skrive hvordan han tolker innlegget, og at hans svar er basert på den fortolkningen.

Det er mer enn hva du gjør.

Meget mulig.

[Gjest Hovedinnlegger]

Hva definere du og han som felles økonomi? Er dere eller har dere vært enige om at alle inntjente penger er felles?

Slik jeg ser virker du urimelig. For det første bruker han mye penger på ting dere begge har glede/nytte av.

For det andre er det ikke mer rimelig at han skal bruke mer penger på familien for at du skal få jobbe mindre. Å kreve dette er frekt.

Kanskje han også kunne tenkt seg mer tid med barna. I alle fall bør han få bruke en del av pengene han tjener, mens han er borte fra barna, på seg selv.

En kan ikke alltid være så fordømt fornuftig, en må kunne unne seg litt luksus og unødvendige ting også.

Liker du ikke ordningen så får du jobbe 100% selv og bruke pengene dine på deg selv.

Provoserende svar, men jeg ba jo om andres meninger ;-)

Ja, han bruker mindre tid med barna - fordi han er ute og kjører sykkel. Jeg jobber redusert, fordi jeg må sørge for at barna bringes og hentes i barnehage og SFO, fordi jeg vasker klær og lager middag hver dag. Jeg hjelper barn med lekser og kjører på spilling og trening om kvelden. Han har min fulle støtte hvis han vil jobbe mindre og være mer husfar. Men han vil ikke!! Det er like mye HANS barn og HANS hjem jeg tar meg av, så hvorfor skal jeg ikke kunne kreve at vi er litt mer ENIGE om hva vi bruker penger på? Det er snakk om MIN trivsel også.

Her oppnådde du antakeligvis det du ville med innlegget ditt, nemlig å provosere meg.

[petter smart]

Provoserende svar, men jeg ba jo om andres meninger ;-)

Ja, han bruker mindre tid med barna - fordi han er ute og kjører sykkel. Jeg jobber redusert, fordi jeg må sørge for at barna bringes og hentes i barnehage og SFO, fordi jeg vasker klær og lager middag hver dag. Jeg hjelper barn med lekser og kjører på spilling og trening om kvelden. Han har min fulle støtte hvis han vil jobbe mindre og være mer husfar. Men han vil ikke!! Det er like mye HANS barn og HANS hjem jeg tar meg av, så hvorfor skal jeg ikke kunne kreve at vi er litt mer ENIGE om hva vi bruker penger på? Det er snakk om MIN trivsel også.

Her oppnådde du antakeligvis det du ville med innlegget ditt, nemlig å provosere meg.

Jeg opptrer ofte som djevelens advokat. Alle andre ga deg uforbeholden støtte, så jeg tenkte at det kunne være lurt med et annet perspektiv. Det var ikke meningen å provosere deg, men å prøve å se saken fra en annen vinkling.

Det er klart at dersom han ikke ønsker å jobbe redusert, samtidig som du bruker mye tid på familie/barn/hus så skal ikke du lide økonomisk av den grunn. Men ble dere ikke enige om hvordan dette skulle fungere i praksis før dere satte det igang?

Er det slik at du aldri får bruke penger på deg selv ("unødvendige" luksusting)?

Det jeg prøvde å si var at han bør få bruke litt penger på seg selv, ikke bare til felles hygge/gode. Men det gjelder selvsagt begge veier. Du bør også bruke litt penger på deg selv.

Dersom dere har en anstrent økonomi eller har store behov for penger til oppussing e.l. så er det mindre bra å kjøpe en mc til 300 000.

Og jeg er selvsagt enig i at det er dumt av han å bruke så mye penger uten å bli enig med deg på forhånd.

[Speak]

Vi har også felles økonomi. Det er en selvfølge at vi diskuterer innkjøp over en viss størrelse. (Dvs. over 2-3000)

Han har eget firma, og også der diskuterer vi investeringer før de blir tatt. Vanlige varekjøp er jo greie, men dersom han skal kjøpe maskiner m.m. til over 10.000,-, så snakker vi om dette først.

Det skal vel også kanskje sies at det er jeg som er "økonomen" i familen.

Vi tjener forøvring nesten det sammen. (Før tjente jeg noe mer, etter at han startet eget tjener han noe mer.) MEN det synes jeg faktisk er uviktig. Så lenge man har felles økonomi må man diskutere til i fellesskap uavhengig av hvem som tjener pengene.

[flisa]

Jeg har lest svarene til Petter Smart og er helt enig med han. Å bli sammen med et annet menneske innebærer at man også må tåle den andres store ønsker å særegenheter. Om den ene hele livet har gått og ønsket seg MC til 300.000,- og de har råd tl det, -så hvorfor ikke? Man må vel kunne unne den andre å leve ut sine drømmer, selv om man ikke har så voldsomt mange av dem selv?

Sånn har vi det også. Min mann holder på med flysertifikat - helt sikkert den store guttedrømmen det, -og det unner jeg han av hele mitt hjerte, JEG har ikke samtidig en drøm som koster det samme - og det MÅ jeg vel ikke heller, MIN store drøm er å skrive en bok, og det krever jo ikk enoen kroner, bare masse tid -som han helt sikkert gir meg, ved å reise vekk noen timer med ungene etc.

Nå hadde ikke vi hatt råd til å kjøpe en noe til 300.000 sånn bare for luksusens skyld, men hadde vi hatt det, og en av oss ønsket seg det, så hvorfor ikke?

Jeg skjønner likevel hva du tenker, det å ikke bli tatt med på diskusjonen om det, hadde heller ikke jeg akseptert. En må ikke gå rundt og la vær å fortelle om sine drømmer i tilfelle parnteren vil knuse dem....kanskje det er det du har gitt inntrykk av? - at han ALDRI ville fått MC om du skulle hatt et ord med i laget?

feigt av han å ikke ta deg med på det, og litt rart hele greie, egentlig.

Man må DELE!

[flisa]

Jeg har lest svarene til Petter Smart og er helt enig med han. Å bli sammen med et annet menneske innebærer at man også må tåle den andres store ønsker å særegenheter. Om den ene hele livet har gått og ønsket seg MC til 300.000,- og de har råd tl det, -så hvorfor ikke? Man må vel kunne unne den andre å leve ut sine drømmer, selv om man ikke har så voldsomt mange av dem selv?

Sånn har vi det også. Min mann holder på med flysertifikat - helt sikkert den store guttedrømmen det, -og det unner jeg han av hele mitt hjerte, JEG har ikke samtidig en drøm som koster det samme - og det MÅ jeg vel ikke heller, MIN store drøm er å skrive en bok, og det krever jo ikk enoen kroner, bare masse tid -som han helt sikkert gir meg, ved å reise vekk noen timer med ungene etc.

Nå hadde ikke vi hatt råd til å kjøpe en noe til 300.000 sånn bare for luksusens skyld, men hadde vi hatt det, og en av oss ønsket seg det, så hvorfor ikke?

Jeg skjønner likevel hva du tenker, det å ikke bli tatt med på diskusjonen om det, hadde heller ikke jeg akseptert. En må ikke gå rundt og la vær å fortelle om sine drømmer i tilfelle parnteren vil knuse dem....kanskje det er det du har gitt inntrykk av? - at han ALDRI ville fått MC om du skulle hatt et ord med i laget?

feigt av han å ikke ta deg med på det, og litt rart hele greie, egentlig.

Man må DELE!

[estima]

ja, dette var kjente saker gitt.....

var gift med en sånn egoist, med et eget forbruk han syntes han fortjente. er glad for at jeg slipper å forholde meg til en sånn kjempeegoist.

i dag har han trang økonomi og klager over at han må betale for barna, joda, bare kvitt deg med mc og hytta og kom ned på jorda sier nå jeg..