hjertebankingen forsvant

[Gjest skjønner ingenting]

Håper noen kan hjelpe meg med noen råd.

Fikk beskjed av samboeren at hun ikke elsket meg lenger, hjertbanken var borte etter 6 år og 6 mnd.

Alt var bra i forholdet og jeg var en kjempegutt, men det måtte være noe mere. Måtte være hjertebank som fortallte henne at jeg var den rette. Den hun skulle og ville tilbringe livet sammen med.

1. mnd før jeg fikk denne beskjeden hadde vi blitt enig om å flytte fra leiligheten til hus. Så plutselig kommer det.

Hun ville ha tenkepause, ikke se meg eller høre fra meg på en stund.

Tror hun leter etter å savne meg og at det skal fortelle henne at jeg er den rette. Men er det hjertebank og følelsen av savn etter tre-fire uker

fra hverandre som skal være det som forteller henne at jeg er den rette?

Følte mer for meg som en venn.

Har noen gode råd og dele med meg?

[mrxx]

Hmm, dette hørtes jo litt rart ut da at hun snur så raskt. Enten har hun vært i tvil lenge og latt humla suse litt en stund, men plutselig funnet ut at dette er usikkert. Eller så har hun funnet en annen hun kunne tenkt seg å prøve litt ut i den peridoen dere er fra hverandre.

Jeg hadde nok bedt om et klart svar.

[Monstertruck]

Hun er bortskjemt. Enkelte tåler tydeligvis ikke å ha det bra.

[skorpionfisken]

Hun har nok tenkt på dette lenge, lenge. Men at dere skulle flytte fra leilighet til hus gjorde nok at hun plutselig fikk et puff til å bestemme seg for å si noe.

Synd å si det, men om dere ikke er veldig enige om å jobbe for at dette skal gå bra begge to, så vil hun nok gli bort fra deg mer og mer tror jeg.

[monique1365380367]

Hmm, dette hørtes jo litt rart ut da at hun snur så raskt. Enten har hun vært i tvil lenge og latt humla suse litt en stund, men plutselig funnet ut at dette er usikkert. Eller så har hun funnet en annen hun kunne tenkt seg å prøve litt ut i den peridoen dere er fra hverandre.

Jeg hadde nok bedt om et klart svar.

Enig med mrxx....be om klart svar!

Jeg tror nok at hun savner den følelsen man har som nyforelsket....spenningen...kiler i magen osv! Etter nesten 7 år, så er jo ikke den følelsen der lenger! syns det er ganske så kiipt selv jeg!....men har skjønt at sånn er det bare....

[Gjest skjønner ingenting]

Hun har nok tenkt på dette lenge, lenge. Men at dere skulle flytte fra leilighet til hus gjorde nok at hun plutselig fikk et puff til å bestemme seg for å si noe.

Synd å si det, men om dere ikke er veldig enige om å jobbe for at dette skal gå bra begge to, så vil hun nok gli bort fra deg mer og mer tror jeg.

Takk for svaret.

Mulig hun har tenkt lenge, men det var vel ikke så mye mer enn en mnd tid fra vi ble enig om å flytte til hun måtte tenke seg om. hun sier hun føler at hun da er "satt" og hun vet ikke om jeg er den rette siden hjertbankingen ikke er der og at det jo må være noe mer som forteller henne at dette er den rette. Men det går vel dypere enn bare hjertebank etter å ha vært sammen så lenge. Mulig hun har tenkt før vi fant ut at vi skulle flytte, men hun var jo så i hundre på å skaffe seg hund. Noe hun alltid har ønsket seg. Mulig det ble et puff for henne.

[Gjest skjønner ingenting]

Hun er bortskjemt. Enkelte tåler tydeligvis ikke å ha det bra.

man vet ikke hva man har før man har mistet det. En jente på jobben sa til meg at jenter aldri blir fornøyd og at de ikke skjønner sitt eget beste. er det virkelig slik.

[Gjest skjønner ingenting]

Hmm, dette hørtes jo litt rart ut da at hun snur så raskt. Enten har hun vært i tvil lenge og latt humla suse litt en stund, men plutselig funnet ut at dette er usikkert. Eller så har hun funnet en annen hun kunne tenkt seg å prøve litt ut i den peridoen dere er fra hverandre.

Jeg hadde nok bedt om et klart svar.

takk for svaret.

Hun virket veldig ærlig når hun fortallte meg om dette og da sa hun at det ikke var noen andre inne i bildet. Problemet hennes var at det måtte jo være noe mer, måtte være noen følelser og hjertebank som fortallte henne at dette var det rette, om det ikke var det ville hun komme tilbake til meg om jeg ville ha henne.

Men etter så mange år er det vel ikke hjertbank når man tenker på at dette er den rette personen.

[Gjest skjønner ingenting]

Enig med mrxx....be om klart svar!

Jeg tror nok at hun savner den følelsen man har som nyforelsket....spenningen...kiler i magen osv! Etter nesten 7 år, så er jo ikke den følelsen der lenger! syns det er ganske så kiipt selv jeg!....men har skjønt at sånn er det bare....

takk for svaret.

tror også hun savner dette.

Men hvordan skal hun forstå at det ikke er slik etter så lang tid sammen.

klart svar ja, er redd jeg stresser henne opp og det vet jeg hun liker dårlig. Da vil hun ihvertfall ikke forstå.

[fuji1365380447]

Dette er en typisk feig måte å gjøre det slutt på. Hun elsker deg ikke lenger, og det at dere bestemte dere for å flytte, har nok utløst en for for panikk hos henne.

" det er ikke denne mannen jeg vil tilbringe livet mitt med!"

Men samtidig er hun glad i deg, og ønsker ikke å såre deg. på den måte gjør hun deg ennå mer forvirret når hun sier at hun vil tenke seg om..

Det er vondt med brudd, selv om man er den som tar initiativet til deg.

Jeg tror at du må begynne å akseptere at det ikke blir dere to. Hun har sannsynligvis bruk lang tid på å komme frem til den samme erkjennelsen. Du fortjener å bruke litt tid på å la dette synte inn...

[annete]

Takk for svaret.

Mulig hun har tenkt lenge, men det var vel ikke så mye mer enn en mnd tid fra vi ble enig om å flytte til hun måtte tenke seg om. hun sier hun føler at hun da er "satt" og hun vet ikke om jeg er den rette siden hjertbankingen ikke er der og at det jo må være noe mer som forteller henne at dette er den rette. Men det går vel dypere enn bare hjertebank etter å ha vært sammen så lenge. Mulig hun har tenkt før vi fant ut at vi skulle flytte, men hun var jo så i hundre på å skaffe seg hund. Noe hun alltid har ønsket seg. Mulig det ble et puff for henne.

Hei,

Jeg vet litt hvordan det der er med å planlegge selv om man tenker på at det er over.

Vi hadde snakket lenge om å kjøpe hus på et visst tidspunkt og planla livet mye utfra det. Likevel viste det seg da vi satte oss ned for å prate om forholdet vårt at det var jo over for begge to. Men ingen hadde orket å si det høyt og realisere det.

Det kan jo være dette som har skjedd for samboeren din også. Og at hun virkelig skjønte det da huskjøp ble mer og mer virkelig.

Lykke til uansett.

[Gjest skjønner ingenting]

Dette er en typisk feig måte å gjøre det slutt på. Hun elsker deg ikke lenger, og det at dere bestemte dere for å flytte, har nok utløst en for for panikk hos henne.

" det er ikke denne mannen jeg vil tilbringe livet mitt med!"

Men samtidig er hun glad i deg, og ønsker ikke å såre deg. på den måte gjør hun deg ennå mer forvirret når hun sier at hun vil tenke seg om..

Det er vondt med brudd, selv om man er den som tar initiativet til deg.

Jeg tror at du må begynne å akseptere at det ikke blir dere to. Hun har sannsynligvis bruk lang tid på å komme frem til den samme erkjennelsen. Du fortjener å bruke litt tid på å la dette synte inn...

takk for svaret

hm, feig måte sier du...

hun mener at det må være hjertebank når hun tenker på at jeg er den rette. Er det ikke hjertbank så elsker hun meg ikke lenger. Men etter så mange år er det vel ikke naturlig med hjertbank eller er det det. Hun tror at det må være hjertebank som forteller henne at dette er den rette, men igjen etter mange år så blir det vel på en annen måte. Er vel dypere enn hjertebank da. Hun vil tenke å være alene så hun kanskje kjenner savn etter meg.

Det er jo for dumt om hun leter etter noe som ikke er reellt, og at det skal ødelegge når alt annet er topp.

Jeg har ingen forhåpninger eller forventninger om at ting skal bli

bra om man ikke blir enig om å prøve.

Bruker tiden og lar dette synke inn.

Tror også hun er "redd" for å velge feil, men det finner man vel først ut i ettertid. Tror også hun er redd for å gå "glipp" av noe. Kanskje grasset er grønnere på den andre siden

[Gjest skjønner ingenting]

Dette er en typisk feig måte å gjøre det slutt på. Hun elsker deg ikke lenger, og det at dere bestemte dere for å flytte, har nok utløst en for for panikk hos henne.

" det er ikke denne mannen jeg vil tilbringe livet mitt med!"

Men samtidig er hun glad i deg, og ønsker ikke å såre deg. på den måte gjør hun deg ennå mer forvirret når hun sier at hun vil tenke seg om..

Det er vondt med brudd, selv om man er den som tar initiativet til deg.

Jeg tror at du må begynne å akseptere at det ikke blir dere to. Hun har sannsynligvis bruk lang tid på å komme frem til den samme erkjennelsen. Du fortjener å bruke litt tid på å la dette synte inn...

takk for svaret

hm, feig måte sier du...

hun mener at det må være hjertebank når hun tenker på at jeg er den rette. Er det ikke hjertbank så elsker hun meg ikke lenger. Men etter så mange år er det vel ikke naturlig med hjertbank eller er det det. Hun tror at det må være hjertebank som forteller henne at dette er den rette, men igjen etter mange år så blir det vel på en annen måte. Er vel dypere enn hjertebank da. Hun vil tenke å være alene så hun kanskje kjenner savn etter meg.

Det er jo for dumt om hun leter etter noe som ikke er reellt, og at det skal ødelegge når alt annet er topp.

Jeg har ingen forhåpninger eller forventninger om at ting skal bli

bra om man ikke blir enig om å prøve.

Bruker tiden og lar dette synke inn.

Tror også hun er "redd" for å velge feil, men det finner man vel først ut i ettertid. Tror også hun er redd for å gå "glipp" av noe. Kanskje grasset er grønnere på den andre siden

[Gjest skjønner ingenting]

Hei,

Jeg vet litt hvordan det der er med å planlegge selv om man tenker på at det er over.

Vi hadde snakket lenge om å kjøpe hus på et visst tidspunkt og planla livet mye utfra det. Likevel viste det seg da vi satte oss ned for å prate om forholdet vårt at det var jo over for begge to. Men ingen hadde orket å si det høyt og realisere det.

Det kan jo være dette som har skjedd for samboeren din også. Og at hun virkelig skjønte det da huskjøp ble mer og mer virkelig.

Lykke til uansett.

takker for svaret

Fint å høre fra en som har "vært" der selv. Mye mulig du har rett.

Men som hun sa, alt var jo så bra i forholdet, lurte på om det var feilen, at det var for bra. Blir for dumt om dette da blir ødelagt forde hun leter etter noe som ikke er reellt. Hjertebank når hun tenker på at jeg er den rette, etter 6 år og 6 mnd. Mulig det er slik at jo nærmere man kommer avgjørelser for fremtiden i livet, jo mer tenker man på om dette er det rette. Men hva skal man se etter, hva skal fortelle at dette er det rette. Hun sa også at hun hadde et bindingsproblem, redd for å velge feil. Hun mener det må være mere følelser som forteller at dette er det rette.

Takk skal du ha for dine positive lykkeønskninger og for svaret

[Gjest skjønner ingenting]

Hei,

Jeg vet litt hvordan det der er med å planlegge selv om man tenker på at det er over.

Vi hadde snakket lenge om å kjøpe hus på et visst tidspunkt og planla livet mye utfra det. Likevel viste det seg da vi satte oss ned for å prate om forholdet vårt at det var jo over for begge to. Men ingen hadde orket å si det høyt og realisere det.

Det kan jo være dette som har skjedd for samboeren din også. Og at hun virkelig skjønte det da huskjøp ble mer og mer virkelig.

Lykke til uansett.

takker for svaret

Fint å høre fra en som har "vært" der selv. Mye mulig du har rett.

Men som hun sa, alt var jo så bra i forholdet, lurte på om det var feilen, at det var for bra. Blir for dumt om dette da blir ødelagt forde hun leter etter noe som ikke er reellt. Hjertebank når hun tenker på at jeg er den rette, etter 6 år og 6 mnd. Mulig det er slik at jo nærmere man kommer avgjørelser for fremtiden i livet, jo mer tenker man på om dette er det rette. Men hva skal man se etter, hva skal fortelle at dette er det rette. Hun sa også at hun hadde et bindingsproblem, redd for å velge feil. Hun mener det må være mere følelser som forteller at dette er det rette.

Takk skal du ha for dine positive lykkeønskninger og for svaret

[Gjest skjønner ingenting]

Hei,

Jeg vet litt hvordan det der er med å planlegge selv om man tenker på at det er over.

Vi hadde snakket lenge om å kjøpe hus på et visst tidspunkt og planla livet mye utfra det. Likevel viste det seg da vi satte oss ned for å prate om forholdet vårt at det var jo over for begge to. Men ingen hadde orket å si det høyt og realisere det.

Det kan jo være dette som har skjedd for samboeren din også. Og at hun virkelig skjønte det da huskjøp ble mer og mer virkelig.

Lykke til uansett.

takker for svaret

Fint å høre fra en som har "vært" der selv. Mye mulig du har rett.

Men som hun sa, alt var jo så bra i forholdet, lurte på om det var feilen, at det var for bra. Blir for dumt om dette da blir ødelagt forde hun leter etter noe som ikke er reellt. Hjertebank når hun tenker på at jeg er den rette, etter 6 år og 6 mnd. Mulig det er slik at jo nærmere man kommer avgjørelser for fremtiden i livet, jo mer tenker man på om dette er det rette. Men hva skal man se etter, hva skal fortelle at dette er det rette. Hun sa også at hun hadde et bindingsproblem, redd for å velge feil. Hun mener det må være mere følelser som forteller at dette er det rette.

Takk skal du ha for dine positive lykkeønskninger og for svaret

[mrxx]

takk for svaret.

Hun virket veldig ærlig når hun fortallte meg om dette og da sa hun at det ikke var noen andre inne i bildet. Problemet hennes var at det måtte jo være noe mer, måtte være noen følelser og hjertebank som fortallte henne at dette var det rette, om det ikke var det ville hun komme tilbake til meg om jeg ville ha henne.

Men etter så mange år er det vel ikke hjertbank når man tenker på at dette er den rette personen.

Synes det er rart at hun babler om hjertebank. Det er ikke akkurat normalt å forvente det etter endel år sammen. Forholdet går fra forelskelse og hjertebank til å være glad i.

Jeg lurer fortsatt på motivet hennes for å gjøre dette. Det kan være en snill måte å gjøre det slutt på.

[Gjest skjønner ingenting]

Synes det er rart at hun babler om hjertebank. Det er ikke akkurat normalt å forvente det etter endel år sammen. Forholdet går fra forelskelse og hjertebank til å være glad i.

Jeg lurer fortsatt på motivet hennes for å gjøre dette. Det kan være en snill måte å gjøre det slutt på.

enig med deg, tror hun forventer at det skal være hjertebank som forteller at dette er den rette. hun sa det måtte jo være noe mere.

tror også en del umoden påvirkning og påvirkning om at man ikke må gå glipp av noe før man roer seg har innvirkning på dette. Mulig det er en "snill" måte ja. Snakket også om å lære seg å bo alene, så det kan være flere grunner for dette. takker for svaret

[petter smart]

Dette virker som en midtlivskrise. Hun merker at hun blir eldre og tenker at dette er hennes siste sjanse til å finne "sann lykke". Hun får tvil om du er den rette. Hun får rett og slett panikk. Hadde hun kjøpt hus med deg hadde hun satt den siste spikeren i kista. Da hadde hun ikke hatt noen vei tilbake.

Sannsynligvis vil hun finne ut at gresset slett ikke er grønnere på andre siden av gjerdet, men da er det gjerne for sent.

[Gjest skjønner ingenting]

Dette virker som en midtlivskrise. Hun merker at hun blir eldre og tenker at dette er hennes siste sjanse til å finne "sann lykke". Hun får tvil om du er den rette. Hun får rett og slett panikk. Hadde hun kjøpt hus med deg hadde hun satt den siste spikeren i kista. Da hadde hun ikke hatt noen vei tilbake.

Sannsynligvis vil hun finne ut at gresset slett ikke er grønnere på andre siden av gjerdet, men da er det gjerne for sent.

har tenkt litt på dette, jenter får vel panikk når de skal slå inn noen spiker. ja hun sa at da var hun liksom "satt" og alt ble så veldig seriøst. Så vet hun ikke om dette er det rette, når ikke hjertbanken er slik som i en forelskelse. det må være noe mer som forteller at dette er det rette, mener hun. jeg sa da, hva om det ikke er tilfelle. da ville hun komme tilbake om jeg ville ha henne. Men som du sier, da er det ofte for sent. Lurer på hvem som må si det til henne for at hun skal forstå. Må jenter oppleve dette selv for at de skal forstå.